Eiendomsrettigheter

Publisert: 13. februar 2020

Hva er eiendomsrettigheter?

Juridisk defineres eiendomsrett som faktisk og rettslig rådighet over et formuesgode. Et formuesgode kan være fast eiendom, løsøre eller andre formuesverdier. Med faktisk rådighet menes at eieren fysisk utnytter godet, for eksempel bruker en sykkel eller bygger hus på en eiendom. Rettslig rådighet innbefatter retten til å la andre bruke eller få rettigheter til eiendommen, for eksempel ved å selge eller leie bort, eller stille eiendommen som sikkerhet mot lån.

Man sier at eiendomsretten er negativt avgrenset, i den forstand at eieren har all rådighet over formuesgodet unntatt de rettigheter for tredjemann som følger av for eksempel en pantsikkerhet eller de rådighetsbegrensinger som følger av, eller i medhold av, lovgivningen. Det siste kan være for eksempel reguleringsplaner eller fredningsvedtak.

Den private eiendomsretten har menneskerettslig vern, og er nedfelt både i Grunnloven § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 1.

Eiendomsrettighetenes grenser

Men eiendomsretten er, som mange andre menneskerettigheter, ikke absolutt. Det følger av både Grunnloven og EMK at myndighetene på nærmere vilkår kan begrense og regulere eiers rettigheter til egen eiendom av hensyn til samfunnsinteresser.

En typisk form for myndighetsinngrep i eiendomsretten er ekspropriasjon, som innebærer at man må gi fra seg fast eiendom til myndighetene, fordi det for eksempel skal bygges ny vei. Man har da krav på erstatning.

Politiske syn på eiendomsrettigheter

Synet på privat eiendomsrett er et av de sentrale spørsmålene som tradisjonelt har skilt den politiske høyre- og venstresiden. Beskyttelse av privat eiendomsrett anses av høyresiden som en forutsetning for en vellykket markedsøkonomi, mens det i sosialistisk ideologi er et mål å avskaffe eller begrense privat eiendomsrett for å overføre rådighet over formuesgoder til politiske organer.

Det ser imidlertid ut til å være en sterk kobling mellom eiendomsrettigheter og økonomisk fremgang. Dette er gjentatte ganger dokumentert i den årlige International property rights index.  Rapporten illustrerer at eiendomsrettighetene varierer svært mye mellom forskjellige land. De fleste utviklingsland har svake eiendomsrettigheter, og rettighetene gjelder ofte ikke for alle innbyggerne i landet. Det er særlig den rettslige rådigheten over eiendom som er av betydning for økonomisk utvikling. Et godt utviklet system for å dokumentere og beskytte private eiendomsrettigheter gjør det mulig å for eksempel ta opp lån med sikkerhet i eiendom, slik at eiendomsrettigheter kan gjøres om til kapital.

Norge og de øvrige nordiske landene er blant de landene i verden med de sterkeste eiendomsrettighetsregimene.

Teksten er sist oppdatert 13.2.2020.

videre lesning

Marius Doksheim

Nr. 4 2011: Privat eiendomsrett og de fattigste

International Property Rights Index er den mest omfattende sammenstillingen av forskjellige lands private eiendomsrettigheter. Rapporten viser at de fleste utviklingsland har svake eiendomsrettigheter, som ofte ikke gjelder for alle innbyggerne i landet – og da spesielt ikke for de fattigste. Dette notatet gir en oversikt over rapporten og økonomen Hernando de Sotos ideer og arbeid for styrkede rettigheter.

Demokrati og rettigheterØkonomi og velferd

Marius Doksheim

Nr. 5 2010: Innvandring og eiendom

Innvandrerne eier i stadig større grad sitt eget hjem, og hjemmene deres er plassert mer spredt og i mer varierte områder enn i andre land. Det er positivt, for eierskap og variert bebyggelse har gunstige ringvirkninger.

BoligpolitikkIntegreringEiendomsrettigheterInnvandring og integrering

Ulrik Tetzschner

Nr.10 2009: Intellektuell eiendomsrett-en truet rettighet?

Den intellektuelle eiendomsretten reiser mange spørsmål vedrørende prinsipper som er sentrale innenfor liberalismen.

EiendomsrettigheterDemokrati og rettigheterRettsstatYtringsfrihet

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter