Boligpolitikk

Utlånsreguleringer og bankenes ansvar for «serieopplånerne»

Nå som renten er i ferd med å øke, bør utlånsreguleringene trappes ned og avvikles.

Steinar Juel

Publisert: 2. september 2022

Endre Jo Reite (BN Bank), Joakim Blix Prestmo (PwC) og Are Oust (NTNU) skriver i en kronikk i DN 30. august at vi trenger utlånsreguleringer fordi mange tar opp usikrede forbrukslån som refinansieres i boliglån etter hvert som boligprisene stiger.

Dette er ikke veldig overraskende funn. Det er et kjent fenomen i økonomisk teori og i økonomiske modeller at verdiøkninger på folks formue bidrar til høyere privat forbruk. Incentivene til å finansiere bilkjøp eller nye møbler med høyere boliglån fremfor forbrukslån er sterke fordi renten på boliglån er svært mye lavere enn på forbrukslån. Jeg er enig i at det kan representere en finansiell risiko for den enkelte hvis man baserer seg på til stadighet å refinansiere forbrukslån med høyere boliglån. Problemer kan oppstå den dagen boligprisene slutter å stige, og faller.

Det er imidlertid ikke helt lett å se hvordan forfatterne ut fra analysen kan konkludere med at utlånsreguleringene må opprettholdes. Deres funn av at det finner sted gjentatte refinansieringer av forbrukslån er gjort på data fra 2019-2021, en periode med utlånsreguleringer.

For det andre tilskriver de ikke bankene noe ansvar. Bankenes jobb er å vurdere kredittrisikoen til den enkelt låntager, å si nei dersom kunden er i ferd med å ta på seg for mye gjeld. Lederen for personmarkedet i en bank – Reite – burde ha et klart forhold til dette.

Utlånsreguleringene var et tiltak for å redusere risikoen for finansiell ustabilitet i makro da rentene var ekstremt lave, og fratar ikke bankene ansvaret for individuelle kredittvurderinger. Nå som renten er i ferd med å øke, bør utlånsreguleringene trappes ned og avvikles.

Utlånsreguleringer har over tid en rekke uheldige sider som er beskrevet av tidligere kollega Jon Nicholaisen i Civita-notat 24–2022.

Innlegget var publisert i DN 31. august 2022.

Jon Nicolaisen

Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?

Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?

BoligpolitikkØkonomi

Steinar JuelJon Nicolaisen

Inflasjon, renter og økonomisk politikk

Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.

Økonomisk politikkØkonomi

Steinar Juel

Tiggere i dress og skatteglade politikere

Jo lenger en går i retning av å sosialisere gevinstene, jo vanskeligere blir det å argumentere mot sosialisering av tapene.

Økonomisk politikkØkonomiØkonomiske systemerSkatt og avgifter

Relatert

Gard Løken Frøvoll

En mer balansert skattepakke

Regjeringen kunne valgt å foreslå en skattepakke med skatteendringer, ikke bare skatteøkninger.

ØkonomiSelskapsskattSkatt og avgifter

Mats Kirkebirkeland

Hvor mange ansatte trenger Statkraft?

Antall årsverk og lønnskostnader øker mye raskere enn kraftproduksjonen i Statkraft. Er selskapet riktig verktøy for å forvalte rundt 35 prosent av Norges vannkraftressurser?

Offentlig eierskapNæringspolitikk

Steinar Juel

Nei, målet for pengepolitikken er ikke uklart

Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.

Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi

Kristin Clemet

Faktaresistent friskoledebatt

Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Jan Erik Grindheim

Norden i NATO! Norden i EU?

Hva skjer med Norden når EU-landene Finland og Sverige allierer seg med EU-landet Danmark i NATO, mens NATO-landene Island og Norge står igjen utenfor EU?

Politikk og samfunnEU og EØS

Kristin Clemet

Dumping og jumping

I Klassekampen for 10. september skriver redaktør Mari Skurdal at «høyresida mener at vi bør bytte ut ordet sosial dumping med sosial jumping, fordi en dårlig jobb bare er et springbrett til en bedre».

InnvandringInnvandring og integrering