Boligpolitikk

Utlånsreguleringer og bankenes ansvar for «serieopplånerne»

Nå som renten er i ferd med å øke, bør utlånsreguleringene trappes ned og avvikles.

Steinar Juel

Publisert: 2. september 2022

Endre Jo Reite (BN Bank), Joakim Blix Prestmo (PwC) og Are Oust (NTNU) skriver i en kronikk i DN 30. august at vi trenger utlånsreguleringer fordi mange tar opp usikrede forbrukslån som refinansieres i boliglån etter hvert som boligprisene stiger.

Dette er ikke veldig overraskende funn. Det er et kjent fenomen i økonomisk teori og i økonomiske modeller at verdiøkninger på folks formue bidrar til høyere privat forbruk. Incentivene til å finansiere bilkjøp eller nye møbler med høyere boliglån fremfor forbrukslån er sterke fordi renten på boliglån er svært mye lavere enn på forbrukslån. Jeg er enig i at det kan representere en finansiell risiko for den enkelte hvis man baserer seg på til stadighet å refinansiere forbrukslån med høyere boliglån. Problemer kan oppstå den dagen boligprisene slutter å stige, og faller.

Det er imidlertid ikke helt lett å se hvordan forfatterne ut fra analysen kan konkludere med at utlånsreguleringene må opprettholdes. Deres funn av at det finner sted gjentatte refinansieringer av forbrukslån er gjort på data fra 2019-2021, en periode med utlånsreguleringer.

For det andre tilskriver de ikke bankene noe ansvar. Bankenes jobb er å vurdere kredittrisikoen til den enkelt låntager, å si nei dersom kunden er i ferd med å ta på seg for mye gjeld. Lederen for personmarkedet i en bank – Reite – burde ha et klart forhold til dette.

Utlånsreguleringene var et tiltak for å redusere risikoen for finansiell ustabilitet i makro da rentene var ekstremt lave, og fratar ikke bankene ansvaret for individuelle kredittvurderinger. Nå som renten er i ferd med å øke, bør utlånsreguleringene trappes ned og avvikles.

Utlånsreguleringer har over tid en rekke uheldige sider som er beskrevet av tidligere kollega Jon Nicholaisen i Civita-notat 24–2022.

Innlegget var publisert i DN 31. august 2022.

Jon Nicolaisen

Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?

Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?

BoligpolitikkØkonomi

Steinar JuelJon Nicolaisen

Inflasjon, renter og økonomisk politikk

Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.

Økonomisk politikkØkonomi

Steinar Juel

Tiggere i dress og skatteglade politikere

Jo lenger en går i retning av å sosialisere gevinstene, jo vanskeligere blir det å argumentere mot sosialisering av tapene.

Økonomisk politikkØkonomiØkonomiske systemerSkatt og avgifter

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Politikere må være næringsvennlige

Mistilliten som næringslivet på Sørlandet nå kjenner på, er dessverre en del av et større problem. Store deler av venstresiden mangler forståelse for viktigheten av verdiskaping.

Norsk politikkNæringspolitikk

Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.

Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning

Aslak Versto Storsletten

Misvisende, Qureshi

Private barnehager både sparer kommunen for penger og gjør hele sektoren bedre.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Steinar Juel

Bedriftseiere gjør velferdsstaten rik

Å insinuere at det er illojalt av bedriftseiere å flytte fra velferdsstaten fordi det er den som har skapt deres rikdom, er ganske drøyt.

NæringslivØkonomiSkatt og avgifter

Lars Peder Nordbakken

Mariana Mazzucato var professoren som var overalt. Så skjedde ingenting.

Det er vanskelig å få øye på Mariana Mazzucatos innflytelse i regjeringen, til tross for et momentum i valgkampen 2021. Det er nok like greit.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Kan konkurranseutsetting av eldreomsorg være et svar på noen av problemene i Tromsø?

Det hoper seg igjen opp med pasienter på sykehus rundt om i landet. Flere kommuner klarer ikke å ta imot nok utskrivningsklare pasienter. Dette er negativt for pasientene og koster kommunene dyrt. Det gir videre lengre ventetid og kan gi dårligere beredskap ved sykehusene.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester