Skolepolitikk

"Utfordringen for norsk skole ligger i hva god ledelse er, hvem som skal lede og hvilke kriterier det skal ledes etter", skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

"Lærere i andre land forhandler lønns- og ­arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Alle andre ­arbeidstakere i Norge forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Slik kommer det nok fortsatt til å være for lærerne i ­Norge," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"I Vårt Land 18. mai spurte jeg KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, om hvilke andre formål som, etter hans mening, er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en privatskole kan bli godkjent. Tyvand svarer ikke på spørsmålet i sitt svarinnlegg, og det er kanskje ikke så rart. Det er nemlig problematisk for politikere å overskue hvilke «nye» og «alternative» ideer folk flest kan komme til å ha," skriver Kristin Clemet.

Hvilke formål er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en skole kan etableres? Realfagsgymnas, samfunnsfaggymnas og ulike yrkesfagsgymnaser betyr en kraftig liberalisering av loven. Men hva med grunnskoler som for eksempel vil tilby dans, mer realfag, språk? Eller skoler som mener at de kan skape et skolemiljø som hjelper elever med lærevansker? Kristin Clemet svarer Anders Tyvand (KrF) i Vårt Land.

"Det er uenighet om kun én ting i norsk privatskolepolitikk: Spørsmålet er, som de rødgrønne mener, om man bare skal yte offentlig støtte til privatskoler som driver med religion, alternativ pedagogikk, idrett eller er internasjonale - eller om man også bør kunne yte støtte til skoler som driver med f.eks. dans, realfag eller rørleggerfag. På borgerlig side mener man at det er kvaliteten på skolen som bør avgjøre - ikke formålet," skriver Clemet i Bergensavisen.

Skolen er kontinuerlig gjenstand for debatt, men hvordan står det egentlig til i norsk skole? Er situasjonen verre eller bedre enn den var? Og hvordan bør fremtidens skole se ut? Har Oslo-skolen noe å lære bort til resten av landet? Se video fra frokostmøtet med Karl-Eirik Kval, Anniken Hauglie og Petter Skarheim her.

"Stein Aabø (27.2.) mener at det jeg skrev om norsk og svensk skolepolitikk i Dagbladet 25.2., bare er «flisespikkeri». Jeg er uenig. Dersom man skal formidle forskning om utdanning eller undersøke virkningen av ulike skolepolitiske tiltak, må presisjonsnivået være høyt. Høyt presisjonsnivå er spesielt viktig for politikere som ønsker å føre en kunnskapsbasert politikk," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"I en kommentar i Dagbladet skriver Stein Aabø at «overføring av arbeidsgiveransvaret til kommunene og økt privatisering har ført til lavere kvalitet og større ulikheter i den svenske skolen» - og at dette er en politikk som ble «kopiert» da jeg var minister. Men Aabø må både lyve litt og underslå fakta for å få påstanden sin til å stemme. Her er noen av de opplysningene Aabø ikke har tatt med," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Effektiviteten i offentlig sektor må økes. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

"Nå fremmes det igjen forslag om å utvide den obligatoriske skolen. Noen vil gjøre videregående obligatorisk - andre vil senke alderen for skolestart til fem år. I den forbindelse er det viktig at man har en grundigere debatt om verdien av at skoleløpet blir stadig lenger," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Det er gode argumenter for og mot karakterer i barneskolen, men det er vanskelig å forstå den voldsomme og ensidige motstanden. Det er selvfølgelig mye som er langt viktigere i norsk grunnskole enn dette, men det er mange nok gode argumenter for karakterer til at kunnskapsministeren burde åpne for forsøksordninger," skriver Kristian Tonning Riise i Bergensavisen.

Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.

"Det viktigste liberale argumentet for en mer liberal friskolelov er at det gir foreldre og elever større mulighet til å velge skole. Flere friskoler vil skape større valgmuligheter for elevene og også bidra til at slike valg blir enklere å ta," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"I en kommentar til Stoltenberg II-regjeringens beslutning om å velge en dyrere E16-trasé gjennom Liv Signe Navarsetes hjemkommune Lærdal enn Statens vegvesen hadde anbefalt, trekker Kjetil B. Alstadheim frem et eksempel han mener er "mer provoserende" - nemlig Bondevik II-regjeringens behandling av en rekke ankesaker fra friskoler etter valget i 2005. Men Alstadheim tar feil på flere punkter," skriver Kristin Clemet i DN.

"Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Torkel Brekke svarer i Aftenposten om KRLE: "Det er utmerket om skolen kan gi barn og unge kunnskap om religion, men jeg tror det ligger grunnleggende konflikter innebygget i faget slik det er tenkt og utformet siden 90-tallet, og jeg er redd vi får nye konflikter i framtiden."

"Lærernes autonomi og selvstendige tid bør være et resultat av god ledelse ved skolen, ikke av en generell, detaljert arbeidstidsavtale," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen, i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes. "Det vesentlige må være å tenke gjennom hvilke oppgaver som skal løses, heller enn fordeling av timer og minutter."

"Etter min mening er arbeidstidsavtalene i offentlig sektor meget viktige, fordi de betyr svært mye for hvordan de viktigste oppgavene blir løst. Jeg mener at avtalene både i skolen, i helse- og omsorgssektoren og i politiet bør forenkles, og at en forenkling vil gi en bedre bruk av ressursene – til beste for elever, pasienter og publikum generelt," skriver Mathilde Fasting i et svar på Utdanningsnytt.no.

"De borgerlige partiene har gått til valg på et lærerløft og kompetanseutvikling for lærere. Det er klart at gode lærere med god kompetanse er viktig for fremtidens elever og sannsynligvis det som er den avgjørende forskjellen mellom en skole som lykkes og en som ikke lykkes. Men det er ikke enkelt å se hvordan man skal få tid til kompetanseutvikling med dagens arbeidstidssystem," skriver Mathilde Fasting hos NRK Ytring.

"På kort sikt må Regjeringen for all del ikke tro at det er mulig å innføre KRLE uten store belastninger. På lang sikt må vi tenke nytt om religion i skolen. Vi kan ikke ha et skolefag som bygger på frykt for tap av norsk identitet i en globalisert tid. Min mening er at en blå regjering har en gyllen sjanse til å vise et liberalt ansikt ved å overlate mer av identitetsbyggingen til familiene og trossamfunnene selv," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Jeg stoler selvsagt på Isungset når han skriver at mange Brennpunkt-programmer holder høy kvalitet. Men det gjelder ikke alle, og dette er et eksempel på at Brennpunkt også kan holde for lav kvalitet. Det kan dessverre svekke tilliten også til Brennpunkts øvrige programmer. Jeg syns derfor det er fint, slik Isungset skriver, at Brennpunkt vil lytte til kritikk og driver et kontinuerlig forbedringsarbeid," skriver Kristin Clemet i DN.

"Skal skolen utvikles videre faglig, må den være attraktiv både for skoleledere og for lærere. En god skoleleder vil kunne vise sine lærere mye tillit, gi dem stor grad av autonomi, men det er skolelederen som har ansvaret for hvordan skolen drives, ikke den enkelte læreren," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg, i et svar til Utdanningsforbundets Hogne W. Helgesen.

"Professor Svein Sjøberg fortsetter sitt korstog mot OECDs PISA-undersøkelse. I sin iver etter å diskreditere både forskere og politikere som mener at undersøkelsen kan være nyttig, kommer han med en rekke overdrivelser og feilaktige påstander," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Det vi så sårt manglet på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, var gode underveisvurderinger av elevene – som gjorde at vi visste hvordan det gikk med dem før det var for sent, og som gjorde at det kunne settes inn tiltak i tide. De nasjonale prøvene skal hjelpe oss med det," skriver Kristin Clemet.

"Det aller viktigste er å satse på læreren og på gode skoleledere. Gode, kompetente og ambisiøse lærere kan gjøre underverker i møte med eleven. Derfor bør lærerutdanningen bli femåring, opptakskravene til lærerutdanningen bør skjerpes ytterligere, og tilbudet om etter- og videreutdanning til lærere som allerede er i skolen, må bli bedre," skriver Kristin Clemet hos NRK Ytring.

"Det stilles ingen krav til skoler som er organisert som aksjeselskaper om at de «skal drive med null i overskudd». Kravet er at et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode", skriver Kristin Clemet i et svar til Gudmund Hernes i Morgenbladet.

"Hernes forsøker å føre bevis for at jeg gjennomførte et «liberalistisk skole-eksperiment» som nå fører til økonomisk juks i privatskolene. Men bevisføringen lider av at Hernes selv må jukse", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

Civita har invitert de borgerlige ungdomspartiene til å anmelde skolebøker på pensum i samfunnsfag i videregående skole. Her er KrFUs anmeldelse av boken Streif: "En så bombastisk setning som «Kjønnsroller blir skapt i samfunn og kulturer og er dermed ikke medfødte» synes lite balansert etter Hjernevask-debatten i 2010."

Civita har invitert de borgerlige ungdomspartiene til å anmelde skolebøker på pensum i samfunnsfag i videregående skole. Her er Fremskrittspartiets Ungdoms anmeldelse av boken Politikk og Makt: "Forfatterne har gjort en stødig jobb i å skrive en samfunnsfagsbok uten å ta side i den politiske debatten."

Civita har invitert de borgerlige ungdomspartiene til å anmelde skolebøker på pensum i samfunnsfag. Her er Unge Venstres anmeldelse av boken Ny Agenda, skrevet av leder Sveinung Rotevatn: "Bruken av ord som «pengesterke», «stoppeklokke» og «tjene penger» er som klippa ut av ei valkampbrosjyre frå venstresida, og vert i ikkje møtt med motforestillingar."

Civita har invitert de borgerlige ungdomspartiene til å anmelde skolebøker på pensum i samfunnsfag i videregående skole. Her er Unge Høyres anmeldelse av boken Fokus samfunnsfag, skrevet av leder Paul Joakim Sandøy: "venstresiden har blitt beskrevet slik den ønsker å framstå, mens høyresiden har blitt gjort til motpolen"

"Helseminister Jonas Gahr Støre har de siste dagene argumentert for å legge til rette for at elever skal få servert skolemat. Det er ikke nødvendigvis et dårlig forslag. Tvert imot: Med de rette forutsetningene kan det være et godt forslag for å adressere helseulikheter", skriver Eirik Løkke på Minervanett.no.

"Jeg mener det ville være en fordel for elevene også i norsk skole om den norske arbeidstidsavtalen, som i prinsippet er som den danske, kan avskaffes eller i det minste forenkles," skriver Kristin Clemet i dette blogginnlegget om at den danske staten, ved den sosialdemokratiske finansminister Bjarne Corydon, og gymnaslærerne er blitt enige om å avskaffe gymnaslærernes arbeidstidsavtale.

"Ifølge forskerne er «mange av reformens ambisjoner innfridd på overraskende kort tid». Den har flyttet fokus til elevenes kunnskap, til lærernes arbeid og til ledelse og styring i skolen. Det må det være lov å glede seg over", skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.