Økonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
Ecology and Freedom – Outlines of a Liberal Climate Policy
Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?
Klima og miljø
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd
Obama vs Romney
Hvem vinner valget i USA? Hvilke faktorer blir utslagsgivende? Se film fra frokostmøtet med innlegg fra Democrats og Republicans Abroad, skribent i Minerva, Jan Arild Snoen, forsker ved NUPI, Hilde Restad og forfatter og historiker Hans Olav Lahlum.
Økonomi og velferd
Sentralbanker som brannslukkere
"Det er store forskjeller på den pengepolitiske styringen i USA og Europa. Den amerikanske sentralbanken har gått mye lenger enn den europeiske, som svar på den økonomiske krisen", skriver økonomisk historiker i Civita Marius Gustavson. "Viljen til å bruke harde skyts er der på begge sider av Atlanteren, men lite tyder på at det vil virke."
Økonomi og velferd
Hvem tjener på migrasjon?
"En god kilde til kunnskap om migrasjonens betydning for utvikling, er Human Development Report 2009", skriver Kristin Clemet i Klassekampen.
MigrasjonInnvandring og integreringGlobalisering
Den nordiske modellen: Liberal, konservativ, sosialdemokratisk
"Om modellen skulle ha et alternativt politisk-ideologisk ladet navn måtte det bli ’liberal-konservativ-sosialdemokratisk modell’ eller ’sosialdemokratisk-liberal-konservativ modell’", skriver Stein Kuhnle.
IdeerKonservatismeLiberalismeSosialisme og sosialdemokratiDen nordiske modellenØkonomiske systemer
Om å si det man mener om Europa
"I dag er det lett å snakke seg varm om Europas og EUs problemer: Det er økonomisk krise, eurokrise og samarbeidsproblemer i EU", blogger Kristin Clemet. "Ine Eriksen Søreide har nok et poeng. Politikerne mener at EU er veldig viktig - og at EØS-avtalen er veldig viktig. Men de har ikke sagt det tydelig nok."
Økonomi og velferd
Slipp forskningen fri!
En stor del av forskningspublikasjonene som produseres av norske forskere er utilgjengelige for allmennheten, til tross for at forskningen er betalt av det offentlige, skriver Torkel Brekke i Aftenposten. "Forskningsmiljøer burde ligge i tet for å fremskynde revolusjonen i publisering og spredning som Internett vil føre til, men hittil har det gått for sakte."
Økonomi og velferd
NYTT CIVITA-NOTAT: OPEN ACCESS: Allmenn tilgang til forskningsresultater
Den sentrale tanken i dette notatet er at Norge må styrke arbeidet for åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av det offentlige. Man bør finne nye løsninger for finansiering av forsknings-publisering og sette tydelige mål for publisering av norsk forskning i tidsskrifter med Open Access, skriver Torkel Brekke.
Økonomi og velferd
En tysk krise
"Tyske myndigheter og Den europeiske sentralbanken må ta ansvar for eurokrisen," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, i Bergens Tidende. "På kort sikt må den europeiske sentralbanken gripe inn i markedet for statsgjeld for å redusere renten på gjelden. På mellomlang sikt må ubalansene innad i eurosonen reverseres."
Økonomi og velferd
Frokostmøte 9.10: Skal leger få reservere seg?
Helsepersonell kan reservere seg mot å utføre abort. Bør reservasjonsretten også gjelde fastleger som henviser til abort eller andre tjenester som strider mot deres samvittighet? Kjell Erik Øie, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Jan Emil Kristoffersen, overlege ved Akershus Universitetssykehus, Hege Gjessing, president i Legeforeningen, og Laila Dåvøy, stortingsrepresentant (KrF), diskuterer.
Økonomi og velferd
Arbeids-innvandrerne viser vei
"Hva har arbeidsinnvandrere og nordmenn i etableringsfasen til felles? De har vansker med å komme seg inn på boligmarkedet. Ikke har de egenkapital, og ikke har de bolig, men her stopper likheten. Arbeidsinnvandrere tar bokstavelig talt hammeren i egen hånd og ser etter muligheter;" skriver Mathilde Fasting i Aften.
Økonomi og velferd
Et elastisk kredittsystem
"Inflasjonsstyringen som fulgte er basert på kortsiktige hensyn til priser, produksjon og sysselsetting. Den tar ikke inn over seg langsiktige ubalanser knyttet til husholdningers og bedrifters finansielle stilling. Med andre ord, den tar ikke hensyn til kreditt, gjeld og formuespriser. Det er derfor behov for et nytt pengepolitisk regime," skriver Marius Gustavson hos E24.
Økonomi og velferd
Statens rolle i norsk økonomisk politikk
Se video fra frokostmøtet tirsdag 19. september om statens rolle i norsk økonomisk politikk med professor i historie og forfatter Einar Lie, har vi invitert Bjørn Skogstad Aamo, tidligere statssekretær (Ap) og direktør i Kredittilsynet, Eivind Reiten, tidligere statsråd (Sp) og konsernsjef i Norsk Hydro, og Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved UiO.
Økonomisk politikkNorsk politikkØkonomiske systemer
Nytt Civita-notat: Helse og arbeid
Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
På trygd uansett
"En forenkling i Navs tiltaksmeny vil lette medarbeidernes muligheter til å følge opp den enkelte. Derfor bør man legge om systemet så arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv er førstevalget for alle, og at tiltakene tilbys så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Det vil være arbeidslinjen i praksis. Det ville også være til gunst for de mange som ville ha bedre av å arbeide, enn av å havne utenfor arbeidslivet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Video fra frokostmøtet 14. september: Hvor går Europa?
Halvveis i et tapt tiår synes én ting klart: Troen på evig vekst er død i Europa. Minerva og Civita inviterte 14. august til frokostmøte om Europas fremtid. På møtet ble Minerva nr. 3/2012, ”Krise”, lansert. Med en tapt generasjon unge, et svekket demokrati og usikker økonomisk fremtid, hvor går Europa? Har krisen avdekket hvor håpløst det europeiske integrasjonsprosjektet har vært, eller er den en liten hindring på veien mot stadig sterkere integrasjon? Se video fra møtet her.
Økonomi og velferd
Adam Smith og omfordeling
"Smiths hovedanliggende er alle borgeres naturlige frihet. Denne friheten setter grenser for hvor omfattende omfordeling som er mulig, uten å gripe inn i den enkeltes frihet på en utilbørlig måte. Smith var opptatt av at de til enhver tids dårligst stilte i samfunnet, skulle ha et akseptabelt velferdsnivå. Men at noen har mer enn andre er en konsekvens av den naturlige friheten," skriver Mathilde Fasting i Ny Tid.
Økonomi og velferd
Inflasjonsmålet fungerer ikke
"Lave renter stimulerer fortsatt boligpriser og låneopptak i Norge. Husholdningenes gjeldsbelastning er rekordhøy sammenlignet med andre industriland. Dette øker den finansielle sårbarheten og sannsynligheten for en periode med privat gjeldsreduksjon, også i Norge. Å legge et robusthetsmål til dagens inflasjons- og produksjonsmål er dessverre ikke tilstrekkelig til å løse problemene ved dagens pengesystem," skriver Marius Gustavson hos E24.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Kan Europa spare seg ut av krisen?
I helgen arrangerte Civita et seminar om den økonomiske krisen i Europa. Seminaret ble ledet av Marius Gustavson.
Økonomi og velferd
Friskolene – nok en gang
Hvorfor kan et toppidrettgymnas bli en friskole, mens et realfagsgymnas ikke kan bli det?," spør Kristin Clemet i et blogginnlegg: "Vi står tilbake med en fullstendig prinsippløs politikk. NTG får statsstøtte, fordi det ville virke for dumt eller være for upopulært å trekke den tilbake - ikke fordi det er nedfelt et prinsipp i loven som også skal gjelde andre og likeartede tilfeller. Derfor kan en søknad om støtte til Norges Realfagsgymnasium få avslag."
Private i velferdenSkolepolitikk
Ingen tar ansvar
"Så lenge holdningene er at arbeidsinnvandrere kun kommer for å tjene penger, og at bedriftene kynisk bytter ut arbeidstakere etter behov, vil Norge ikke klare å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft fra Europa. En offensiv rekrutteringsprosess er kostbar, men en mislykket arbeidsansettelse er dyr, en god ansettelse kan vare i mange år," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Økonomi og velferd
Makroøkonomisk mørketid
"Vi er inne i en makroøkonomisk mørketid, ifølge Paul Krugman, som mener sentrale innsikter har gått tapt blant meningsmotstandere innen økonomiprofesjonen. Debatten dreier seg om hvorvidt budsjettunderskudd og økt offentlig pengebruk kan stimulere økonomien under depresjonslignende tilstander," skriver Marius Gustavson hos E24, og spør: "Kan offentlig pengebruk stimulere økonomien i nedgangstider?"
Økonomi og velferd
Nærsynt fra FAFO
ArbeidslivInnvandringInnvandring og integrering
Makten i skolen
"Foreldre har rett til å bestemme over sine barns skolehverdag. I praksis har de for liten innflytelse. Men – det går også an «å stemme med føttene». Dersom vi fikk en friere adgang til å etablere offentlig finansierte privatskoler (friskoler), og det ble lovfestet fritt skolevalg i hele landet, vil foreldre kunne engasjere seg mer direkte ved å velge den skolen de mener er best for sine barn," skriver Kristin Clemet hos NRK.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Fortsatt sosial jumping
Civitas rapport om sosial jumping tar sikte på å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er sosial dumping. Langt de fleste arbeidsinnvandrere som kommer til Norge dumper nemlig ikke – de jumper, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.
Økonomi og velferd
Er velferdsstaten truet? Av hvem?
Det mest påfallende med intervjuet med Støre er imidlertid ikke den karikaturen han tegner av de borgerlige partiene, for den illustrerer bare at vi nærmer oss et valg. Det mest påfallende er den totale mangelen på refleksjon omkring egen feilbarlighet; om det er noe Arbeiderpartiet selv bør gjøre annerledes for å styrke velferdsstatens fremtid og hva det i så fall bør være, skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Feil om kommunesammenslåing
Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.
Institusjoner og forvaltningReformer
Sosial mobilitet blant innvandrere
Alt tyder på at det store flertall av innvandrere materielt sett får en mye bedre tilværelse bare ved å komme til Norge.
Økonomi og velferd
CIVITA-RAPPORT: Kommunesammenslåing
Ny Civita-rapport: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner. Rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare.
Økonomi og velferd
Svakt om Groruddalen
Alghasi, Eide og Hylland Eriksens nye bok om Groruddalen er tørr, og den gir ingen svar eller nye tanker om integrering eller byutvikling, skriver Marius Doksheim i Minerva.
Økonomi og velferd
Arbeidet skaper velferden
Vårt formål er enkelt: Vi ønsker å bidra til en åpen debatt om Norges fremtid: Hvordan kan vi gjøre et godt arbeidsliv enda bedre? Og hvordan skal vi sikre velferden i fremtiden? Det er en viktig debatt, som bør fortsette, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Språk avgjør sosial jumping
EØS-innvandrere bør få rett til gratis norskopplæring, slik andre innvandrere har. Jeg har akkurat gitt ut en rapport for Civita om arbeidsinnvandreres sosiale jumping. Den viser et positivt bilde, skriver Mathilde Fasting i Minerva.
InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Sosial jumping i stor skala
Som forskerne fra Fafo og Frischsenteret skriver, har Norge hatt en rekordhøy arbeidsinnvandring siden 2004. Det skyldes at bedrifter i Norge har etterspurt arbeidskraften, og at det har vært attraktivt å komme hit. At det har vært attraktivt, skyldes bl.a. den sosiale jumpingen disse arbeidsinnvandrerne opplever, skriver Mathilde Fasting og Kristin Clemet i sitt innlegg i Dagens Næringsliv.
Økonomi og velferd
Arbeidsinnvandring er lik sosial jumping
Hvorfor så mange føler behov for å «snakke ned» den positive utviklingen for arbeidsinnvandrerne, er gåtefullt, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Dagbladet i sitt svar på lederartikkelen 21.7.
Økonomi og velferd
Godt arbeidsliv kan bli bedre
"At de fleste arbeidsinnvandrere opplever sosial jumping, utelukker selvsagt ikke at det også forekommer sosial dumping. Vi har løftet frem et perspektiv som mangler i debatten. Mange ”jumper” når de kommer til Norge, og de som blir utsatt for dumping, må derfor hjelpes med målrettede tiltak som ikke stikker kjepper i hjulene for alle dem det går bra med," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
Økonomi og velferd