Reformer

«Landet trenger vekst og omstilling. Den kommende skattereformen bør derfor, innenfor handlingsregelen, innrettes klart mer vekststimulerende og med større skatteletter enn regjeringens skattemelding legger opp til.» Villeman Vinje i Dagens Næringsliv:

"Skattesystemet er en av de mest sentrale rammebetingelsene for norsk næringsliv. Det er positivt at skattedebatten nå ser ut til å legge mer vekt på verdiskaping og hva som skal til for å øke den." Mathilde Fasting blogger:

Forslag til ny skattereform vil bli behandlet av Stortinget før påske. Utformingen vil ha stor betydning for norsk næringsliv. Vi spør hvordan et verdiskapende og godt skattesystem bør utformes. Se video fra frokostmøtet her:

"Nå starter forhandlingene om skattereformen. Resultatet ­avgjør rammebetingelsene for norsk næringsliv fremover." Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv:

"Siden 1970 har offentlig sektor vokst med 200 prosent. Det gjør det vanskeligere å reformere." Eirik Løkke i Dagens Næringsliv:

"Det er å håpe at skattereformen tar utgangspunkt i den norske virkeligheten, ikke i internasjonal forskning uten særlig relevans for norske bedrifter." Mathilde Fasting i Bergens Tidene:

Civita inviterte til frokostmøte i Bergen mandag 2. november. I panelet var finansminister Siv Jensen (FrP), stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) og professor ved NHH, Thore Johnsen.

"En skattereform som bygger på Scheel-utvalget, er nært forestående. Det vil være et stort feilgrep, med klare negative virkninger for norsk økonomi, om en slik skattereform legger Scheel-utvalgets forutsetning om perfekte kapitalmarkeder til grunn." Villeman Vinje i Finansavisen:

"VG skriver i dag at avisen vet hva Regjeringen har tenkt å foreslå når det gjelder skatter i statsbudsjettet for 2016. Ifølge VGs krigsoverskrift vil det bli foreslått "nye milliardkutt til de rikeste". Det stemmer i liten grad, dersom VG har rett. Forslagene om reduksjon i selskapsskatt og personskatt er helt i tråd med forslagene fra Scheel-utvalget", blogger Mathilde Fasting.

"Den kommende skattereformen bør redusere selskapsskatten, uten å skjerpe den samlede eierbeskatningen. Samtidig bør også redusert formuesskatt prioriteres. Et slikt dobbeltgrep vil bedre rammevilkårene for omstilling og nyskaping for alle bedrifter." Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"Norges økonomiske gullalder er snart over. Den positive nyheten er at vi har gode forutsetninger for å lykkes med nødvendige reformer," skriver Eirik Løkke hos E24: "Mye av årsaken finner vi i den nordiske (eller norske) modellen, som i stor grad preges av liberale prinsipper."

Denne våren legger Regjeringen frem stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning. Men hvilken struktur trenger vi, og hvordan kommer vi dit? Hva skal til for å sikre kvaliteten og produktiviteten i høyere utdanning? Se live streaming fra frokostmøtet her!

"Den største politiske utfordringen er sannsynligvis prioritering. Knapt noen nordmenn husker en politisk situasjon der man virkelig har måttet prioritere på offentlige budsjetter. Men det kan bli realiteten om noen år," skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

Innretningen av skattesystemet er til diskusjon. Dagens skattesystem for både formue og eiendom har store svakheter. I denne rapporten, lansert i 2011, foreslås en reform av måten dagens skattesystem beskatter (men også i betydelig grad subsidierer) eiendom og formue på. Beskatning på arbeid og kapital bør reduseres, og økes på eiendom.

" Tjenester som krever høy grad av spesialisering, og prosesser for å sikre rettssikkerhet, blir ikke alltid godt nok ivaretatt i de minste kommunene. Det er et stort behov for en omfattende kommunereform. Frivillighetslinjen som har vært ført til nå, må forlates. Det er Stortingets ansvar å sørge for at vi har en hensiktsmessig kommunestruktur," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der," skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.

"De nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Brennpunkt hadde bestilt, legger til grunn at det er dagens velferdsordninger som skal finansieres i fremtiden. Det er en helt urealistisk forutsetning," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv: "En kvalitativt god velferdsstat i fremtiden er mulig. Men det vil kreve større reformer på mange områder."

"En av de klare trendene i Europa etter finanskrisen, er at også røde regjeringer fører en blå politikk. Det blir ofte forklart med at krisen og budsjettrammene tvinger dem til det. I følge Fölster og Sanandaji kan en supplerende forklaring være at de ser at det fungerer og at det lønner seg i neste valg," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

Chiles formidable økonomiske vekst er tuftet på markedsvennlige reformer, skriver Eirik Løkke i Finansavisen.

"Forslaget om en moderat endring av reglene om midlertidige ansettelser er langt fra noe eksempel på brutal høyrepolitikk. Det er tvert imot en reform som er bra for omtrent alle parter. Men regjeringen kan likevel komme til å tape debatten hvis den fortsetter å la hensynet til en ”ryddig prosess” gå foran en troverdig og helhjertet argumentasjon for reform," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover," skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.

"Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten.

Blir det ikke noen synlige valgfrihetsreformer med ny regjering, blir skuffelsen stor hos et flertall av av befolkningen.Velgerne vil ha mer valgfrihet, men hvilken regjering vil gi oss mest, skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"Ulik politikk vil i større eller mindre grad legge til rette for valgfrihet, og dermed for borgernes muligheter til å velge livsvei. Om vi skal ta holdningsendringene på alvor, bør det være rom for mer valgfrihet med den nye regjeringen," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Den norske modellen har aldri har vært en statisk modell - antageligvis er det dynamiske elementet, og det faktum at vi tverrpolitisk har evnet å bli enige om varige reformer, en viktig forklaring på suksessen. Man burde således ikke frykte at reformer truer modellen. Den største trusselen mot den norske modellen er status quo - i frykt for ikke å bli gjenvalgt," skriver Eirik Løkke i BT.

"Kommentatorer har rett i at oljerikdommen bidrar til at vi ikke må gjennomføre reformer i dag. Og det at vi ikke er tvunget i dag, bidrar igjen til at det er vanskelig å gå inn for reformer i morgen. Men hvis vi alltid skal vente med reformer til vi må, styres samfunnet mer av samfunnsøkonomiske realiteter enn av demokrati," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Heldigvis har ungdomspartilederne skjønt det, og foreslår reformer. Det er ungdommene som er utålmodige. De vil gjennomføre reformer mens vi ennå er i en overskuddssituasjon. De etablerte politikerne ser heller ut til å skyve problemene foran seg. Da blir det demografien, i kombinasjon med et dårligere oljemarked, som vil tvinge frem reformer," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.

"Sammenslåing av kommuner er et av svarene på de utfordringene og oppgavene kommunene står overfor fremover", skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Den nordiske modellen er hele tiden i endring og under påvirkning fra både politikken og internasjonale utviklingstrekk, partier og organisasjoner. Reformer som gjør velferdsstaten bærekraftig over tid, er nødvendig, dersom man i hovedsak vil opprettholde velferdsordningenes utforming og omfang," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Den store utfordringen, som partiene i liten grad kommer til å adressere i valgkampen, ei heller Høyre, handler om at velferdsstaten er underfinansiert. Det er derfor beklagelig at Høyre ikke ber om et klart mandat fra velgerne om reform," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.

Denne rapporten tar for seg ulike effektiviseringsmuligheter innenfor samferdselssektoren og vurderer alternative organiserings- og finansieringsmodeller, og tiltak for å effektivisere planleggingsprosessen. Rapporten viser at vi kan få mer bane og vei realisert på kortere tid og på en mer kostnadseffektiv måte, dersom modellene tas i bruk.

Alle partier snakker om betydningen av å investere i samferdsel. Hva skal til for at vi skal kunne investere mer, planlegge bedre og gjennomføre samferdselsprosjektene mer effektivt? Hvem har de beste løsningene, og hva mener næringslivet? I panelet var samferdselsminister Marit Arnstad (Sp), leder i FrP Siv Jensen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund. Se film fra frokostmøtet her.

Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. De foreløpige resultatene er lovende, men potensialet for konkurranse er langt større. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.

"Åtte år med flertallsregjering har ikke gitt oss de nødvendige reformer. Nå viser regjeringens egen perspektivmelding at dagens kurs ikke er bærekraftig, og at det etter valget trengs en ny kurs. Derfor blir det spennende å se om Arbeiderpartiets landsmøte igjen finner tilbake til sin sosialliberale reformvilje, eller om partiet vil fortsette kampen for status quo," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.