Formuesskatt

Skattereformens konsekvenser for ulike eiere

Dette notatet ser på skattereformen av 2016 og hvordan regelendringene i selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt over tid virker på forskjellige eiergrupper – private norske, utenlandske og offentlige.

Mathilde Fasting

Villeman Vinje

Publisert: 28. august 2017

Uten lettelser i formuesskatten ville norske eiere tapt på skattereformen

Dette notatet ser på skattereformen av 2016 og hvordan regelendringene i selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt over tid virker på forskjellige eiergrupper – private norske, utenlandske og offentlige.

Analysen avdekker at private norske bedriftseiere isolert sett kommer negativt ut av skatteskiftet med redusert selskapsskatt finansiert av skjerpet utbytteskatt, fordi den effektive reduksjonen i selskapsskatt for norske eiere over tid er mindre enn skjerpingen av utbytteskatten.

Reduksjonen i formuesskatten har altså vært nødvendig for at også norske private eiere, og ikke bare utenlandske og offentlige eiere, skulle komme positivt ut.

Uten endringene i formuesskatten ville skattereformen provenymessig ha svekket privateid norsk næringsliv.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Indra de Soysa

Is free-market capitalism more climate friendly than egalitarianism?

Many blame free-market capitalism for destroying both equitable outcomes and the climate. The evidence garnered from the examination of hard data on weak and strong sustainability, however, suggests just the opposite. Free-market capitalistic policies increase weak sustainability and reduce greenhouse gas emissions, whereas a measure of egalitarianism consistently works in the opposite direction.

Økonomiske systemerKlima og miljøNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.

VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester

Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.

AvgifterØkonomiKlima og miljø

Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.

Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter

Lars Fr. H. Svendsen

Tvang i psykiatrien

Det foregår for tiden en debatt om bruk av tvang i psykisk helsevern, og mange tar til orde for at det må gis anledning til å bruke mer tvang enn i dag. I dette notatet drøfter Lars Fr. H. Svendsen de etiske grensene for bruk av tvang.

MenneskerettigheterVelferdstjenester

Jon Nicolaisen

De unge må i arbeid

Noen av våre yngste arbeidstakere står i fare for å bli satt varig utenfor arbeidslivet. Det vil i så fall ha alvorlige konsekvenser, både for dem det gjelder og for samfunnet. I dette notatet drøftes hvilke tiltak som kan settes inn for å møte denne utfordringen.

ArbeidslivArbeid og sysselsetting