Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Narkotikapolitikken 2017-2021: Vil nye ideer bli til ny politikk?

I løpet av det siste året har nesten alle partiene på Stortinget vedtatt programmer som peker i retning av reform av ruspolitikken. Men alle er ikke like klare på hva det skal bety. I dette notatet redegjøres det nærmere for hva de ulike partiene går inn for, og hvilke endringer vi kan forvente denne stortingsperioden.

Torstein Ulserød

Publisert: 16. oktober 2017

Norsk ruspolitikk er i en brytningstid. Det kan nå se ut til å være flertall på Stortinget for en reform i retning av å flytte behandlingen av brukerproblematikken fra justissektoren over i helsesektoren. Men det er ikke klart hva slags reform det egentlig er flertall for. Flere av partiene vil ha full avkriminalisering, mens andre vil la rusavhengige slippe straff, men uten å ta brukersakene ut av strafferetten. Og noen partier har programformuleringer som kan tolkes i ulike retninger.

Samtidig er det fortsatt, for de fleste partiene, grenser for hvor mye nytenkning de ønsker på rusfeltet. En avkriminaliseringsreform vil bare være et delvis brudd med tankegangen som har dominert narkotikapolitikken de siste tiårene. Et overveldende flertall på Stortinget er fortsatt uinteressert i å diskutere selve forbudsregimet. I siste del av dette notatet ser vi på hvorfor det er grunn til å forvente at en snuoperasjon, før eller siden, vil komme her også.

Last ned og les notatet her:

  • Narkotikapolitikken 2017-2021-Vil nye ideer bli til ny politikk_Civita-notat_32_2017 pdf · 588 KB

mer om ruspolitikk

Sondre Hansmark

50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.
IdeerPolitikk og samfunn
Eirik LøkkeTorstein Ulserød

Nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger

Formålet med dette notatet er å se nærmere på begrunnelsen for, og virkningene av, forbudet mot narkotika. Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig.
Ruspolitikk

Ruspolitikk

Publisert: 13. januar 2022
Narkotika Narkotikapolitikk Ruspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ingrid Lerstad

Kriser og polarisering i USA – vil krigen i Ukraina forene amerikanerne?

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.
USADemokrati og rettigheter
Henrik Lerstøl Bjørøen

Rusreform: konfliktens kjerne

Dette notatet drøfter de viktigste konfliktlinjene i debatten om en rusreform. Målet er å belyse de mest sentrale utfordringene for at partene skal komme til enighet.
Ruspolitikk
Norge, kart, formet av mennesker
Aslak Versto Storsletten

Trenger vi fylkeskommunen?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet
IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
Håndlaget ukrainsk flagg, Budapest, Ungarn, demokrati, valg
Bård Larsen

Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
Kristian Brekke

NATO in the Arctic: Three Suggestions on NATO and Security in the Arctic

As the past few days have shown, whether Russia is a threat to the liberal international order is no longer a question. This note presents the case that NATO now have the chance take a decisive stance against Russian attempts at coercive diplomacy and outright military threat. NATO could enhance their Arctic security by many degrees by establishing a credible presence and deterrence in the Arctic.
Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo