Finanspolitikk

Offentlige utgifter

• Juel og Nicolaisen: Inflasjon, renter og økonomisk politikk (2022)
  • Avvikle ekstraordinære tiltak så raskt som mulig og holde igjen på pengebruken i statsbudsjettet. 
  • Vend tilbake til normale budsjettprosesser, hvor regjeringen fremlegger et budsjett som er tilpasset bestemte finanspolitiske rammer, hvor Stortinget fastsetter rammene før detaljene behandles, og hvor man så holder seg til disse rammene. 
  • Generelt vil Norge også være tjent med at det normalt er en buffer i statsbudsjettet opp til 3-prosentsregelen, slik at det blir enklere å håndtere situasjoner hvor Oljefondet faller i verdi.
• Juel: Når pengepolitikken brukes opp (2021)
  • Dersom renten har ligget svært lavt for lenge, bør finanspolitikken ta et større ansvar for konjunkturforløpet, slik at renten kan justeres noe opp.
• Juel: Bruk av benchmarking for effektivisering i offentlig sektor (2017)
  • Det bør i større grad brukes benchmarking og best practice i offentlig sektor. Når analyser tyder på store forskjeller i effektivitet, gir det grunn til å se nærmere på hvorfor det er tilfellet. Dette burde få konsekvenser for fremtidige krav og bevilgninger fra sentralt hold. Flere av analysene tyder på at stramme budsjettrammer tvinger enheter til å effektivisere.
  • Informasjon om effektivitet, og scoringer på kvalitet, bør gjøres lett offentlig tilgjengelig for å skape konkurranse mellom enhetene i et tjenesteområde. 
  • Det bør også etableres en felles database for statlige virksomheter i Statistisk sentralbyrå, tilsvarende som KOSTRA-databasen for kommunene. 
• Riekeles: Hvordan redusere statens utgifter? (2016)
  • Ulike tiltak for å redusere statens utgifter med totalt 48 mrd. kroner.
  • Fjerne særtiltak for Nord-Troms og Finnmark.

Statens pensjonsfond Norge

• Juel: Det glemte fondet (2019)
  • Vi bør ringe inn SPN ytterligere ved å gi det en klarere statsfinansiell rolle. 
  • Fondets andel av det norske verdipapirmarkedet bør ikke øke ytterligere, heller reduseres. 

Oljefondet og handlingsregelen 

• Riekeles og Juel: En bedre handlingsregel (2017)
  •  I tillegg til å legge en forsiktig praktisering av handlingsregelen til grunn, bør man endre måten regelen utregnes på. Det kan gjøres ved at man måler oljepengebruken som andel av fondets gjennomsnittlige verdi de siste tre årene. På den måten får man en automatisk glatting av oljepengebruken når fondets verdi varierer.
  • For å sørge for kontroll over utgiftene på mellomlang sikt, og for å sørge for at man ikke bruker oljepengene til å øke statens utgifter mer enn det som er bærekraftig, bør man også innføre et system med rullerende utgiftstak, etter inspirasjon fra Sverige.
  • Et uavhengig finanspolitisk råd, som gir offentlige anbefalinger til storting og regjering, kan både forbedre den offentlige debatten, og virke disiplinerende på politikere. 

Næringspolitikk

Skatt og avgifter

• Fasting og Juel: Høringsinnspill til skatteutvalget (2023)
  • Skattene bør totalt sett ned.
  • Videreføre aksjonærmodellen med fritaksmetoden.
  • Avvikle formuesskatten på arbeidende kapital helt.Øke selskapsskatten til 24 eller 25 prosent.
  • Utbytteskatten bør reduseres samtidig som selskapskapsskatten heves, slik at samlet marginalbeskatning blir tilnærmet nivået i 2021.
  • Se på forsiktige tilstrammingsmuligheter i boligbeskatningen, for eksempel en nasjonal eiendomsskatt.
• Fasting: Arveavgiften – før, nå og i fremtiden (2020)
  • Behold kontinuitetsprinsippet for beskatning og beskatte arv ved realisering.
  • Fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. 
  • Vurdere å innføre en hendelsesbasert skatt på arvefall – innenfor en 10-årsperiode. 
  • Utrede og vurdere beskatning av bolig og fritidseiendommer. 
  • Vurdere en statlig eiendomsskatt som erstatter kommunal eiendomsskatt. 
• Juel og Nordbakken: Internasjonale selskapers utnyttelse av skattehull – fra problem til løsning (2018)
  • Norge bør, i tillegg til å være en aktiv pådriver internasjonalt, se mer på hva som kan gjøres på nasjonalt plan for å begrense skadevirkningene av internasjonale konserns aggressive skatteplanlegging. Notatet drøfter fordeler og ulemper ved ulike løsninger.
• Juel: Selskapsbeskatning og skatteplanlegging (2017)
  • Norge bør fortsatt støtte aktivt opp om det internasjonale samarbeidet om utvikling av regler for å hindre skatteomgåelser.
  • Ha et skattenivå på selskaper som er konkurransedyktig i forhold til de fleste andre land. Norge bør hverken beskatte bedrifter sterkest eller være mest aggressiv med å sette skattene ned. 
  • Gjøre det som er mulig på nasjonalt plan for å hindre omgåelser, blant annet ved å følge opp i norsk lovgivning internasjonale anbefalinger til regler og prinsipper. 
  • Utarbeide skatteadferdsmessige forventninger til helt eller delvis statseide norske selskaper. 
• Vinje: Norsk skattereform (2016)
  • Skattereformer bør baseres på at kapitalmarkedet ikke er perfekt. Ikke alle lønnsomme investeringsprosjekter finner sin finansiering. Det gjelder spesielt for unge og mindre bedrifter. Utenlandsk kapital er for mange bedrifter ikke tilgjengelig. Samlet skatt på norsk eierskap har derfor betydning for aktivitet, innovasjonsevne, omstillingsevne og norskeide arbeidsplassers overlevelsesevne. 
  • Den skattebaserte konkurranseulempen som norsk kapital og eierskap ved gjeldende regler erfarer relativt til utenlandske aktører, bør reduseres. Samlet kapitalbeskatning ved utbytteskatt og selskapsskatt bør derfor ikke øke, men heller reduseres. 
  • En skattereform bør redusere det samlede skattenivået. Det vil gi økt handlingsrom til å finne en fornuftig ny innretning av skattesystemet, uten at fordeler gitt til en gruppe innenfor tvangsrammen av en provenynøytral reform behøver å finansieres av andre grupper. En generell reduksjon av skattenivået må også sees i sammenheng med at offentlige budsjetter er inne i en periode med overskudd, og at et redusert skattenivå (som i fremtiden kan reverseres) er en måte å spare til fremtidige generasjoner på, slik også økt sparing i oljefondet er. 
  • Legger man til grunn at kapitalmarkedet ikke er perfekt, følger det at formuesskatten, som kun innkreves fra norske bedriftseiere og kapital, virker negativt på norskeide bedrifter og investeringer i eksisterende og nytt næringsliv. For å legge til rette for verdiskaping, bør formuesskatten avvikles i sin helhet, eller reformeres. 
  • Beskatningen av privat eiendom er lav og innrettet på en uheldig måte, og den bør reformeres. En reformmulighet som over tid vil kunne innbringe vesentlig mer i skatteinntekter fra privat eiendom, er et gradvis skifte fra å skattlegge beholdningen av privat eiendom (kommunal eiendomsskatt og formuesskatt) til å skattlegge realisert gevinst på primærbolig som ikke reinvesteres i ny primærbolig. Skattleggingen vil ved en slik omlegging i stor grad skje ved arv eller når eldre velger å redusere størrelsen på egen bolig. 
  • Som en del av en reform av skattleggingen av primærbolig og redusert skatt på inntekt, bør rentefradraget gradvis avvikles. 
  • De økte skatteinntektene fra privat eiendom og avviklet rentefradrag bør primært brukes på å redusere skatt på privatpersoners inntekt. 
  • Ved skattlegging av kapital bør avkastning som kun reflekterer inflasjonsskjerming ikke skattlegges. Et system som sikrer at det kun er realavkastning som skattlegges bør derfor utredes. En mulig innretning av skjerming av inflasjonssikring for kapital investert i bedrifter kan være å omdanne skjermingsfradraget i utbytteskatten til å reflektere inflasjonsnivået. I tillegg bør det utredes hvordan kapital utenom bedrifter kan skattlegges kun på realavkastning. 
• For klimaavgifter, se klima

Næringsliv

• Hougen: Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner (2023)
  • Alternativer til generalistkommunesystemet må vurderes. En alternativ ordning er å ha differensiert oppgavefordeling for å sikre selvbestemmelse og mer effektiv ressursbruk i kommunene. 
  • Kommunene må ha større mulighet til å konkurrere om næringsvirksomhet. 
  • Kommuner må få større frihet til å lokke til seg arbeidskraft og beboere.
  • Det kommunale inntektsfordelingssystemet må endres slik at det gir insentiver til konkurranse og mer effektiv ressursbruk i kommunene. 
  • Det må legges til rette for befolkningsvekst i distriktene gjennom desentraliserte kompetanseklynger og ved å åpne for å etablere offentlige arbeidsplasser utenfor Oslo.
  • Kommuner må, som et minimum, opptre proaktivt og kartlegge det lokale næringslivets behov.
  • Kommuner må ta stedsutvikling på alvor. 
  • Kommunene må stimulere til demografisk vekst gjennom økonomiske insentiver, slik som Bøs «baby-subsidie».
  • Byråkratiske barrierer som ikke inviterer til nyetablering- eller bedriftsutvikling, må bygges ned. 
  • Kommuner må derfor definere og styrke næringssjefsrollen – og gjennom dette ha tettere dialog med det lokale næringslivet.
• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Tillat søndagsåpne butikker.
  • Fjerne forbudet mot industrihamp.
  • Tillate væske over 100 ml i håndbagasjen på fly.
  • Oppheve lov om helligdagsfred.
• Juel og Nordbakken: Hva er god næringspolitikk? (2021)
  • Målet med næringspolitikken bør være å bidra til høyest mulig samfunnsøkonomisk verdiskaping. Det får en best til når næringspolitikken rettes inn mot å sikre at det er effektive markeder med sterk konkurranse og fri etableringsrett. I tillegg må det korrigeres for vesentlige positive og negative eksterne virkninger av produksjonen og forbruket. 
  • Hovedvirkemiddelet mot negative eksterne effekter av produksjon og forbruk, som utslipp av klimagasser, bør være avgifter og prising av utslippskvoter. 
  • Spilleregler og rammebetingelser bør så langt som mulig være like på tvers av næringer. 
  • Der dette ikke er mulig eller hensiktsmessig (og der begrunnelsen for avvik er god og samtidig tilfredsstiller grunnleggende krav til konkurransenøytralitet), bør det etableres så generelle og like spilleregler som overhodet mulig innen samme næringsgren eller produktkategori/ marked. 
  • Alle avvik fra de styrende prinsippene bør bygge på grundige og offentlig tilgjengelige analyser og vurderinger (bl.a. faglig underbygde kostnad-nytte-vurderinger), hvor bevisbyrden alltid må ligge på forslag til særordninger og selektive tiltak. 

Handelspolitikk

• Åsheim: Mikrobrikkekrigen (2024)
  • Norge kan og bør samarbeide med likesinnede land, spesielt innenfor rammene av EU, for å holde på ledelsen og sikre produksjonen av mikrobrikker. Vi må sørge for å ikke havne i en situasjon hvor vi mister tilgangen til teknologi som holder dagens samfunn i gang.
• Nordbakken: Den neste globaliseringen – Et veikart for revitalisering av multilateral frihandel (2023)
  • Etablere og tilrettelegge for åpne plurilaterale frihandelsavtaler gjennom WTO.
  • Styrking av WTOs mandat og lederrolle, slik at WTOs ledelse gis myndighet til å foreslå, initiere og lede forhandlingsprosesser.
  • Gjenreising av WTOs tvisteløsningsmekanisme og styrking av WTOs kapasiteter til innsamling av relevant informasjon og til overvåking av politiske tiltak og utviklingstrekk i verdensøkonomien.
• Nordbakken: Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme (2023)
  • Dempe det internasjonale subsidekappløpet og samtidig revitalisere det multilaterale frihandelssystemet gjennom en grønn frihandelsavtale.
• Hougen: Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre? (2023)
  • Land må evne å sette ned foten i møte med avtaler som kan gi Kina økt innflytelse på teknologi, informasjon og kritisk infrastruktur. 
• Nordbakken: Vi trenger et konkurransesjokk (2023)
  • Lempe på importvernet for å invitere til vesentlig sterkere konkurranse i norsk dagligvarehandel
• Nordbakken: Et fornyet argument for frihandel i lys av den nye globaliseringen (2017)
  • Norge er tjent med å føre en aktiv frihandelspolitikk og fornye sin politikk på bakgrunn av et helhetlig perspektiv på frihandel, basert på følgende liberale handlingsregel: 
    • Så mye multilateral liberalisering og institusjonsbygging som mulig – gjennom WTO. 
    • Så mye regional integrasjon som nødvendig – med utgangspunkt i EØS-avtalen. 
    • Så lite bilateralisme som mulig – og kun i tilfeller hvor de handelsskapende effektene antas å være klart større enn de handelsvridende effektene av en tosidig avtale. 

Innovasjon og entreprenørskap

• Lund: Kunstig intelligens: Hva er noen av de politiske konsekvensene? (2023)
  • Vi trenger reguleringer av bruken av kunstig intelligens, som tilrettelegger for en trygg og konkurransedyktig KI-utvikling. Samtidig må vi ikke overregulere, slik at vi hindrer utviklingen av KI og vår konkurransedyktighet.
• Nordbakken: Innovasjonspolitikken trenger en tydeligere liberal retning (2019)
  • Styrking av gründerteamets autonomi, eierskap, trygghet og gevinstmuligheter ved å innføre minimum holdetid på to år for aksjer i nystartede ikke-børsnoterte selskaper.
  • Innføre vesentlig gunstigere skatteregler på aksjeopsjoner for ansatte i oppstartselskaper.
  • Reformere TTO-ordningen, og den uheldig sterke utvanningen av gründerteamets eierskap ved kapitalutvidelser. 
  • Innføre belønning og krav om at universiteter og høyskoler meritterer ansatte som tar hel eller delvis permisjon for å delta i et gründerteam. 
  • Styrke tilgangen på statlige innovasjonslån og garantier.
  • Styrke tilgangen på kompetent privat kapital (venturekapital) for oppstartselskap i tidlig fase og for unge vekstbedrifter ved a) å innføre en bredt anlagt statlig fond-i-fond-innretning for å bygge opp et bredere privat venturekapitalmarked, og b) en vesentlig lettelse i formuesskatten ved eksempelvis heving av fribeløpet til 30 millioner kroner. 
  • Gjennomføre en tydelig tyngdeforskyvning av hele virkemiddelapparatet i retning av markedsrettet innovasjon og internasjonalisering.
  • Vri smale og lukkede tiltak og ordninger til brede og ¨åpne ordninger – fra selektive til mer generelle ordninger. 
  • Implementere mest mulig markedskonforme spilleregler i grensesnittet mellom politikk og marked, også for satsinger for å løse store samfunnsutfordringer, som klimaendringer. 
  • Innføre en mer hensiktsmessig overordnet modell for ledelse, styring og evaluering av det offentlige virkemiddelapparatet – som klargjør og styrker det politiske ansvaret i innovasjonspolitikken. 
  • Konsentrere det ansvarlige eierskapet til innovasjonspolitikken til ett departement, Næringsdepartementet (NFD). 
  • Etablere en overordnet strategisk samspillsarena mellom alle virkemiddelaktører og eier(e). 
  • Innføre uavhengige evalueringer av virkemiddelapparatet. 
  • Øke støtten til fri og uavhengig forskning på innovasjon og entreprenørskap. 
• Nordbakken: Mazzucatos entreprenørstat: Blinde markeder – fremsynt stat? (2019)
  • Staten bør sette inn ressurser på innovasjon og forskning for å realisere et grønt skifte i samfunns- og næringsliv. 
• Nordbakken: Gi elitegründerne en sjanse (2016)
  • Innfør 3 år minimum holdetid for aksjeeiere i nyetablerte aksjeselskaper. 
  • Gjennomfør en omfattende venturekapitalreform som styrker kapitaltilbudet for ambisiøse gründere, og som skaper et mer mangfoldig og dynamisk venturekapitalmarked.

Eierskap

• Kirkebirkeland: Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser? (2022)
  • Kraftselskaper bør ha en utbyttepolitikk med mål om at en viss og relativt høy andel av årsoverskuddet skal utbetales som utbytte.
• Storsletten: Venstresidens misvisende historiefortelling (2021) 
  • Statlig eierskap bør være et sjeldent unntak.
  • Statens oppgave er å etablere og håndheve åpne, likeverdige og generelle spilleregler som skal være mest mulig like for alle. 
  • Statens oppmerksomhet må rettes mot de institusjonelle spillereglene og premissene man velger å legge for markedene, for eksempel på mest mulig effektiv prissetting av utslipp, samt å sørge for forutsigbare og effektive reguleringer av næringsvirksomhet. 
  • I tillegg bør myndigheten være opptatt av å innrette offentlige FoU-bevilgninger slik at det bidrar til å stimulere innovasjon og nyskaping. 
  • Mener man at grønn teknologi ikke alltid får den kapitalen som trengs, er det mer treffsikkert og mindre risikabelt å forbedre virkemiddelapparatet. 
• Storsletten: Selveierdemokratiet (2021)
  • For at selveierdemokratiet skal videreutvikles, er det nødvendig med myndigheter som trekker opp linjene, skaper forståelse for mulighetene og stimulerer til å gå en slik vei – for eksempel gjennom skatteletter, redusert statlig eierskap, mindre vekst i offentlige utgifter og/eller økt skatterabatt på aksjer.
• Storsletten: Et mindre og bedre statlig eierskap (2019)
  • Staten bør vurdere å selge Flytoget i sin helhet. 
  • Posten, Vy og Statkraft bør børsnoteres og statens eierandel reduseres til to tredjedeler av verdiene. 
• Fasting: Norske eiere (2016) 
  • Offentlige rammebetingelser bør være så generelle som mulig. 
  • Eksisterende bedrifter må ha rammer som bidrar til at det investeres i verdiskapende virksomheter og til omstilling. Skattesystemet må bidra til det samme. 
  • I tillegg trengs spesifikke tiltak for å styrke gründerskap og etablering av høyvekstselskaper. 
  • Nye selskaper er i en mer risikofylt fase enn eksisterende bedrifter. Tilgang på kompetanse og kapital er dårlig, særlig i tidlig oppstartsfase. Om nærings- og finanspolitikken skal være spesifikk, er det mot denne delen av det norske eierskapet den må rettes.

Landbruk

• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Tillate genmodifisering og import av produkter med genmodifiserte ingredienser.
  • Avvikle kvoter og markedsregulering i landbruket.

Klima

Kvoter, avgifter og subsidier

• Klimaomstillingsutvalget: Raskere klimaomstilling, redusert risiko: Ny politikk for Norge i en verden som når Parismålene(2020)
  • Det trengs et tverrpolitisk forankret nasjonalt mål om netto null utslipp i 2050. Dette styrende målet for klimaomstillingen må være forankret i det globale 1,5-gradersmålet, slik at det er globale utslipp som er avgjørende: Norsk politikk må bidra til global klimaomstilling, og norsk klimapolitikk må ikke ta i bruk virkemidler som bidrar til å øke globale utslipp. 
  • For alle samfunnssektorer bør det utarbeides strategier for sektorenes bidrag til å realisere en langsiktig målsetting om nullutslipp. Som ledd i en slik prosess bør avhengigheter mellom sektorer kartlegges, og på denne bakgrunn bør det utformes nasjonale omstillingsstrategier som setter forpliktende mål, angir konkrete tiltak, tidsfrister og kostnadsrammer innen de viktigste mulighetsområdene. 
  • Klimaomstillingen må integreres sterkere i utøvelsen av offentlig eierskap, hvor man også må øke bruk av offentlige innkjøp for å skape et hjemmemarked for null- og lavutslippsløsninger. I tillegg må man innrette virkemiddelapparatet for å utnytte synergier mellom klimakutt og verdiskaping, samt tilrettelegge for eksport av ny teknologi og løsninger. 
  • Klimaomstillingen kan best tilskyndes gjennom en forutsigbar og økende prisbane for CO2-avgiften.
  • For konkurranseutsatt næringsliv må man videreføre EUs kvotemarked som det sentrale virkemiddelet, og vurdere ytterligere avgifter kun dersom kvotemarkedet svikter.
  • For å sikre tillit og oppslutning til klimaomstillingen mener utvalget også at fordelingseffektene av klimapolitiske tiltak, både sosialt og regionalt, alltid skal belyses og at eventuelle andre tiltak gjennomføres for å sikre god, samlet fordelingseffekt. 
  • Selv om det offentlige i noen grad må bidra med støtte for å opprette nye verdikjeder, er det viktig at markedet i størst mulig grad må avgjøre hvilke løsninger, bedrifter og næringer som lykkes i omstillingen. 
  • Norge bør sette seg som nasjonalt mål å bli verdensledende som utbygger og leverandør av produkter og tjenester til elektrifisering globalt. Basert på dette målet bør det utformes en nasjonal strategi for å framskynde løsninger som kan utløse verdiskapings- og eksportpotensialet i elektrifisering og legge til rette for en bærekraftig økning i produksjonen av fornybar energi for å styrke grønn, eksportrettet industriproduksjon, trekke internasjonale investeringer i kraftkrevende næringer til Norge, og for å møte forventet økt europeisk etterspørsel etter stabil nullutslippsenergi.
  • Det bør bygges flere utenlandsforbindelser for å styrke energisikkerheten, øke eksportinntektene og gi langsiktig trygghet til investorer om norsk integrasjon med det europeiske kraftmarkedet. 
  • Norge bør legge til rette for infrastruktur for karbonlagring, og bidrar til en finansieringsmodell der selskapene også tar en del av risikoen, slik at selskapene får gode og korrekte insentiv til lav- og nullutslippsløsninger og staten får tilstrekkelig kvalitetssikring av sine investeringer. 
  • På bakgrunn av en nasjonal strategi, må det gjennomføres tiltak for å framskynde løsninger som kan utløse verdiskapings- og eksportpotensialet i hydrogen både fra fornybar energi (såkalt grønt hydrogen) og hydrogen fra natur- gass, der CO2 fanges og lagres (såkalt blått hydrogen). 
  • Anbefaler at det rettes en klar forventning til Statens pensjonsfond utland om at de må være verdensledende i å utvikle, forstå og anvende kunnskap om klimarisiko.
  • Det må også rettes en klar forventing til statlig eide selskap om å bidra og rapportere om klimaomstilling.
  • Det bør også gis tydelige signaler til privat sektor om rapportering på klimarisiko gjennom regnskapsloven og kriterier for klimarapportering ved Oslo Børs. 
  • Nye investeringer i olje- og gassvirksomhet, typisk med minst 30 års horisont, utgjør en betydelig og voksende risiko. Rammebetingelsene for olje- og gassvirksomheten bør tilpasses denne virkeligheten, og bidra til å redusere risikoen for investeringer som ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme dersom verden lykkes med klimapolitikken.
  • For å redusere klimarisiko foreslår utvalgets flertall følgende virkemidler:
    • Begrense utdeling av nye lisenser 
    • Stresstesting av klimarisiko for plan for utbygging og drift (PUD) 
    • Nøytral petroleumsskatt 
    • Omstillingsavgift på produksjon for å fremme klimaomstilling og lavutslippsteknologi 
    • Den samlede effekten av leterefusjonsordningen bør utredes.
  • Nordbakken: Effektiv og rettferdig klimapolitikk (2021)
    • En mer effektiv og rettferdig klimapolitikk, klimaavgift til fordeling (KAF) for å bruke markedet og prismekanismen mer effektivt i klimaets tjeneste, samt skape økt oppslutning om klimapolitikk gjennom en sosialt omfordelende klimabonus per innbygger.
  • Riekeles: Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet (2019)
    • Avgift på klimagassutslipp økes til 1250 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. 
    • Fiskenæringen har i dag en lavere avgiftssats på sitt drivstoff. Den foreslås avviklet. 
    • Den reduserte satsen for LPG og naturgass i veksthusnæringen avvikles.
    • Avgiften på HFK/PFK-gasser foreslås også økt til 1250 kr per tonn CO2-ekvivalenter, med tilsvarende økning i utbetalingen for gass levert til destruksjon. 
    • Det bør prøves ut en ordning med auksjon av støtte til utslippskutt, innenfor alle utslippskilder i ikke-kvotepliktig sektor som betaler CO2-avgiften.
    • Avgift for landbruket basert på en pris på utslipp på 675 kroner per tonn CO2- ekvivalenter. For å bidra til omstillingen foreslås det å øke bevilgningen under jordbruksavtalen med 900 millioner kroner, i tillegg til tilskudd for klimavennlig kjøttproduksjon. 
    • For å øke klimaincentivene til industrien noe, uten å ødelegge konkurransekraften, foreslås det en moderat klimaavgift på 50 kroner per tonn CO2. Det foreslås også at hele avgiftsinntekten går inn i et CO2-fond for industrien, som kan finansiere tiltak for langsiktig klimaomlegging. 
    • CO2-avgiften for olje- og gassutvinning økes til 1250 kroner per tonn.
    • I likhet med oljesektoren er deler av luftfarten i dag ilagt både kvoteplikt og CO2-avgift. Det foreslås at det videreføres, og at avgiften økes til 1250 kroner per tonn. 
    • 10 prosent av den økte CO2-avgiften på lufttransport brukes til forsøk med teknologier som kan gi betydelig reduserte utslipp fra luftfarten på sikt.
  • Riekeles: Klimakvoter – hvordan de virker og hvorfor vi trenger dem (2018)
    • Norge bør som hovedregel overlate til kvotemarkedet å få til utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor. 
    • Dersom man skal ha andre tiltak i tillegg, bør det være for å stimulere til at man utvikler og velger lavutslippsløsninger når man foretar investeringer med lang levetid. 
    • Norge bør ha en klimapolitikk som forsterker effekten av EUs kvotemarked, heller enn å undergrave det. Et eksempel på en slik politikk er å fullt ut bruke muligheten til å oppfylle deler av klimamålet for ikke-kvote- pliktig sektor gjennom å slette kvoter. 
    • Det bør vurderes å erstatte hele eller deler av CO2- avgiften på petroleumsvirksomhet med et system med en dynamisk ekstra kvoteplikt.
  • Riekeles: En bedre politikk for elbiler og lavutslippsbiler (2018) 
    • Fjerne alle avgiftsfordeler for elbiler og ladbare hybridbiler og erstatte disse med en målrettet støtteordning knyttet til ekstrakostnaden med batterier. 
    • En slik omlegging bør kombineres med fortsatte økninger i drivstoffavgifter og i engangsavgiften for biler med høye utslipp.
  • Kirkebirkeland: Enova – lite effektiv og svært kostbar klimapolitikk (2017)
    • Enovas mål bør modereres til fordel for mer vektlegging av kostnadseffektivitet, ved å for eksempel benytte et risikojustert og vektet avkastningskrav for vurdering av alle ordinære energiprosjekter. 
    • Tilskuddet bør fordeles til flere prosjektsøkere, med fokus på den tidlige og kritiske fasen der markedssvikten er størst. Samtidig må man gi mindre beløp per prosjekt, for å ytterligere redusere risiko, men samtidig spre potensialet bredere ut i markedet.
  • Riekeles: Hvordan redusere statens utgifter? (2016)
    • Fjerne CO2-kompensasjonsordningen.
    • Ta oljenæringen ut av NOx-fondet. 

Sirkulær økonomi

• Frøvoll: Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan? (2022)
  • I en sirkulær økonomi er målet å redusere mengden nye ressurser inn i modellen, og at når de først er inne, skal de bli der lengst mulig, slik at folk får nytte av ressursene over lengre tid. 
  • Innfør en hierarkisk avgift på avfall. Avgiften skal være hierarkisk ved at den er høyere jo nærmere avfallet som leveres er bunnen av avfallshierarkiet.  
  • Vurder også en materialavgift på primære råvarer og momsreduksjon på reparasjonstjenester.

Kollektivtransport

• Bjørøen: Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå? (2023)
  • I Norge er det betydelig geografisk og demografisk variasjon mellom kommunene. Det virker derfor urealistisk å innføre gratis kollektivtransport som et nasjonalt tiltak i Norge. Derimot kan lokale ordninger være aktuelt. I mindre urbane områder hvor bruk av offentlig transport er lav og hvor marginalkostnadene er små, kan prisreduksjoner bidra til økt bruk av den tilgjengelige kapasiteten.
  • Hvis målet er å redusere biltrafikk, antyder empirien at gratis kollektivtransport ikke er et effektivt virkemiddel. Dersom flere bilister skal overføres til kollektivtilbudene, må tiltak rettes mot bilen for å gjøre den til et mindre attraktivt fremkomstmiddel, samtidig som at kollektivsystemene utbedres. 
  • Hvis sosial utjevning er målet, indikerer de erfaringene vi har med gratis kollektivtransport at det vil være mer effektivt å senke taksten for svakerestilte grupper fremfor å gjøre kollektivtilbudet gratis for alle. 

Energi

Kraftutbygging og -utveksling

• Nicolaisen: Europas energikrise (2022)
  • Norge trenger å bygge ut mye, ny fornybar kraft så snart som mulig. Helst bør vi bygge ut vannkraft og landfast vindkraft, fordi det er billigst og mest driftssikkert, og resten helst som bunnfast havvind.
  • Vindkraft fra flytende installasjoner er det dyreste og mest usikre alternativet.
  • Etter en utbygging vil Norge normalt ha et kraftoverskudd som kan eksporteres. Da trenger vi kabler til utlandet.
• Nordbakken: Norge bør forenes til ett strømrike (2022)
  • Utbygging av strømnettet, slik at overføringskapasiteten binder hele landet sammen til «ett strømrike»
• Hansmark: Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi (2021)
  • Økte investeringer i fornybar kraftproduksjon. 
  • Vi trenger godt utbygde mellomlandsforbindelser og et kraftmarked som setter balanse mellom tilbud og etterspørsel.
• Seland: Ny vindkraftskatt for økt lokal forankring (2020)
  • Norge er tjent med at det bygges ut mer vindkraft.
  • Skatteregimet for vindkraft bør endres slik at kommunene kompenseres med en naturressursskatt og en arealbasert naturavgift, som kan bidra til å øke den lokale oppslutningen rundt nye vindkraftprosjekter.
• Riekeles og Seland: Hydrogen – muligheter og hindringer for en ny norsk eksportnæring (2020)
  • Norske myndigheter bør signalisere tydelig at Norge kan tilby store mengder utslippsfritt hydrogen til EU, og arbeide for at blått hydrogen likestilles med grønt hydrogen i EUs strategier og i EUs taksonomi for grønne investeringer. 
  • Tilby garantier for langsiktige individuelle avtaler mellom norske tilbydere og europeiske kunder. 
  • Gjennomføre fullskalaprosjektet Northern Lights, og støtte opp under fremtidig CO2-lagring på kommersielle vilkår. 
  • Jobbe for at gass med høy innblanding av hydrogen klassifiseres som en egen ting i EUs nye taksonomi.
  • Jobbe for at det utvikles markedsløsninger for distribusjon av hydrogen i gassnettverk i EU. 
  • Arbeide for distribusjon av hydrogen via gassrørledningene som går fra norsk sokkel til resten av Europa, og undersøke muligheten for distribusjon av hydrogen videre i eksisterende infrastruktur 
• Riekeles: Hvordan redusere statens utgifter? (2016)
  • Fjerne fritak for moms på elektrisitet i Nord-Norge. 
• For petroleumspolitikken, se under klima

Sysselsetting og arbeidsliv

Sysselsetting

• Bjørøen: Arbeidsinkludering: Tiltak for flere i arbeid (2023)
  • Styrke incentivene til samarbeid og åpenhet mellom de ulike inkluderingsaktørene, slik at flere arbeidsgivere kan bli med i inkluderingsarbeidet. 
  • Et nøkkelhullmerke som tildeles virksomheter som kan vise til et særlig sterkt fokus på arbeidsinkludering.
  • Styrke de økonomiske incentivene for inkludering, for eksempel gjennom innslusingslønn.
  • Utnytte fleksibiliteten i plattformøkonomien.
• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Fjerne pensjonsplikten i offentlig sektor.
• Nicolaisen: De unge må i arbeid (2021) 
  • Nedsettelse eller fjerning av arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger, eventuelt supplert med lønnstilskudd. 
  • Fjerning av arbeidsgiveravgift for unge som ikke har hatt vesentlig arbeids- inntekt det siste kalenderåret, herunder tidligere permitterte. 
  • Lønnstilskuddene til lærlingeplasser bør økes til det blir nok plasser og køen av søkere kan avvikles. 
  • Økte tilskudd til praksisplasser for dem som ikke kvalifiserer til lærlingeplasser. 
  • En reform og oppgradering av yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring.
  • En mer aktiv og umiddelbar oppfølging av alle som faller ut av utdanningssystemet, med tilbud om tiltak. 
  • Offentlige velferdsytelser som AAP og sykepenger bør graderes etter arbeidsinntekt, slik at det er mulig å kombinere ytelser med deltidsarbeid. 
  • En oppmykning av aldersgrenser i lover, regel- og avtaleverk som gjør det lettere å få arbeid uten å ha fullført videregående skole. 
  • Der det er aktuelt, bør det vurderes å sette ned laveste tillatte alder for arbeidstakere fra 18 til 16 år.
• Kiddey: The future of work: a policy perspective for the post-pandemic world (2021)
  • Vurder borgerlønn.
  • Utvid mulighetene for etterutdanning og læring.
• Ulserød: Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad? (2019)
  • Det finnes gode argumenter for ikke å bruke handlingsrommet vi har innenfor EØS-avtalen så mye som mulig.
• Riekeles: Hvor mye mer må vi jobbe i fremtiden, og hvordan skal vi få det til? (2019)
  • Tiltak som treffer brede grupper av befolkningen, og særlig tiltak som øker antall arbeidede timer blant personer som allerede er i arbeid, har større sannsynlighet for å kunne dekke behovet for arbeidskraft, enn tiltak rettet mot enkeltgrupper som i dag står utenfor arbeidsmarkedet.
• Fasting: Liberale reformer i åtte land (2017)
  • Vurdere jobbskattefradrag.
• Juel: Trenger vi egentlig seniorordninger? (2016)
  • Seniorrabatter på ulike tjenester bør fjernes.
  • Aldersgrensen for en ekstra ferieuke bør i det minste heves, og vurderes fjernet og erstattet med en ekstra uke for barnefamilier.
  • Særaldersgrensene bør vurderes.
• Ulserød: Arbeidstidsreguleringene i Norge – for mye vern og for lite fleksibilitet? (2016)
  • Den sterke og ensidige vektleggingen av vernehensyn i lovverket bør drøftes i større grad. Arbeidsmiljøloven bør ha en formålsbestemmelse som synliggjør at dette ikke er en ren vernelov, men at også hensyn til virksomhetene og samfunnet for øvrig er relevante. 
  • Det er et problem at virksomheter uten tariffavtale har så liten mulighet til å avtale alternative arbeidstidsordninger sammenlignet med den fleksibiliteten det åpnes for ved tariffavtaledekning. 
  • Rammene for regulering av arbeidstid i petroleumssektoren bør bli gjenstand for politisk debatt. 

Trepartssamarbeidet

• Helland: Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme? (2022)
  • Vi bør ha et politisk system hvor interesseorganisasjoners rolle kun er å bidra med informasjon til beslutningstagere, og eventuelt forhandlinger direkte mellom arbeidsgivere og -takere uten at dette er i samvirke med staten, bortsett fra der hvor staten selv er arbeidsgiver.
• Juel: Trepartssamarbeidet på det verste og beste (2018)
  • Trepartssamarbeidet må tilpasses endringer i rammevilkår, enten disse er politikkbestemte eller skyldes endringer i strukturene i arbeidsmarkedet og økonomien ellers. 
  • Samarbeidet kan ikke erstatte målrettet og fleksibel styring i penge- og finanspolitikken. 
  • Trepartssamarbeidet bør først og fremst være en kanal for å få fakta på bordet, forankring og konsultasjoner, og ikke forsøke å overta politikkområder.
• Riekeles: Hvordan redusere statens utgifter? (2016)
  • Reform av særaldersgrenser. 

Innvandring og integrering

• Kolbeinstveit: Mislykket integrering svekker tilliten (2018)
  • En liberal innvandringspolitikk kan utfordre andre liberale eller tillitsbaserte verdier i velferdsstaten. 
  • Fjerning av kontantstøtte kan likevel være legitimt for å få kvinner inn på arbeidsmarkedet. 
  • Vi bør akseptere noe lavere lønn til dem med lav kompetanse, og dermed produktivitet, for å få dem inn på arbeidsmarkedet. 
  • Tiltak som skal øke kompetansen, som introduksjonsprogrammer, er dyre tiltak med begrenset kapasitet. 
  • Hvor høy innvandringen er, og typen innvandring, har noe å si for det norske samfunnets evne til å lykkes med integreringen. På den ene siden kan en hevde at stram innvandringspolitikk er nødvendig for å lykkes med en integrering som ikke setter tilliten under press. En mer liberal innvandringspolitikk fordrer på sin side sterke krav til integrering i utdanning og på arbeidsmarkedet for å hindre at ulikheter mellom majoritetsbefolkningen og innvandrerbefolkningen sementeres. 
  • I tillegg kreves en slags assimilering inn i det liberale demokratiet, hvor ingen former for parallellsamfunn med illiberale trekk godtas.
• Riekeles: En bedre flyktningpolitikk (2017)
  • Stortinget bør sette et måltall for hvor mange flyktninger Norge skal motta i snitt per år og styre flyktningpolitikken deretter.
  • Måltallet bør omfatte kvoteflyktninger, asylsøkere som får opphold både med flyktningstatus og på humanitært grunnlag, og alle som kommer på familiegjenforening til noen med flyktningbakgrunn. Måltallet bør være et nettotall, slik at dersom flere returnerer, enten fordi beskyttelsesbehovet opphører eller av andre grunner, åpner det for at flere kan komme. 
  • Fordi det først og fremst er antallet kvoteflyktninger som kan styres direkte, må antallet kvoteflyktninger justeres etter hvor mange som kommer på andre måter.
• Ulserød: EØS-avtalen, arbeidsinnvandring og virkningene for norsk arbeidsliv (2017)
  • Det er legitimt å bekjempe «sosial dumping», i betydningen lønnskonkurranse, noe erfaringene viser at det også er et betydelig rom for innenfor EU-retten som regulerer det indre markedet. 
  • Et velfungerende indre marked, også for arbeidskraft og tjenester, bidrar til å øke det samlede velstandsnivået.
• Riekeles og Fasting: Flyktninger og arbeid (2016)
  • Introduksjonsprogrammet må i større grad rette seg direkte mot arbeid. Ordinært arbeid i introduksjonsprogrammet er det desidert mest effektive tiltaket. Det bør derfor være normen. Andre tiltak med påvist effekt, som godkjenning av utdanning og opplæring på grunnskole- og videregående skole-nivå, bør også brukes mer. Retten til å delta i programmet må beholdes ved flytting til en annen kommune, dersom flyttingen er motivert av arbeid eller utdanning. Introduksjonsstønaden må legges om, slik at det i større grad lønner seg å arbeide. Det innebærer at avkortningen av stønaden ved lønnsinntekt må reduseres. 
  • Utdanning er en viktig vei inn i arbeidsmarkedet. Rutinene for godkjenning av utdanning bør gjennomgås og forenkles. Det bør også etableres korte utdanningsløp ved norske utdanningsinstitusjoner for personer med fagutdanning som av praktiske grunner, som manglende dokumentasjon, ikke lar seg godkjenne. For å fremme at det tas utdanning i Norge bør man endre kravene for generell studiekompetanse for personer fra Syria, Afghanistan, Eritrea, Somalia, Irak og Iran, slik at det ikke kreves ett års universitetsutdanning fra hjemlandet. Opplæring på arbeidsplasser er viktig, og ordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bør utvides til å gjelde flyktninger. 
  • Det er sannsynlig at mange vil være mindre produktive enn tilsvarende utdannet arbeidskraft fra Norge, blant annet på grunn av språkproblemer, og potensielt dårligere utdanningskvalitet fra hjemlandet. For å bøte på dette, foreslår vi at det åpnes for et system med innslusingslønn. Det er lønn som midlertidig er noe lavere enn andre arbeidstakere får, og eventuelt også lavere enn det som er tariffestet. Vi foreslår også økt bruk av midlertidige lønnstilskudd, som utprøves gjennom forsøksordninger for flyktninger. 

Demokrati og forvaltning

Partiene og valgordningen

• Hougen: Valgdeltakelse i Norge – hva er godt nok? (2023)
  • Det burde fortsatt være enkelt å få informasjon om norske valg, og at det fortsatt er enkelt å avlegge stemme. Det er viktig at alle kan stemme.
  • Myndighetene skal ikke sette inn tiltak for å øke valgdeltakelsen som kan misbrukes, slik som demokrati-guider.
  • Partiene, mediene og sivilsamfunnet burde ha ansvaret for at det er interesse og engasjement for politikk.
  • Økt engasjement og rekruttering til de politiske partiene burde være et samfunnsmessig mål: Dagens partifinansiering gjør medlemskontingenten dels overflødig, derfor kan partiene åpnes opp ved at partimedlemskap ikke lenger koster noe for medlemmene.
  • Interesseorganisasjoner og politiske partier må markere egne valgomater som politisk reklame.
  • Valgomater bør i større grad brukes for å vise frem partienes politikk, ikke anbefalinger om hvem hver enkelt burde stemme på.
  • Kommunene må fortsette å finne nye metoder som sikrer deltakelse mellom valg, slik som nærutvalg, inkludering i budsjettprosesser og bruk av borgerpaneler.
• Løkke: Alle valg på samme dag? – Om stortingsvalg og lokalvalg (2023)
  • Lokal- og stortingsvalg bør avholdes på samme dag, hvert fjerde år.
• Geelmuyden: Stemmer teller, men ressurser avgjør»? Om finansieringen av politiske partier i Norge (2023)
  • Senk kravene for å motta offentlig partistøtte.Innføre en maksgrense for enkeltbidrag til de politiske partiene. 
• Helland: Tre prinsipielle debatter om Norges valgsystem (2022)
  • Sperregrensen kan senkes eller heves, men er mindre viktig enn valgdistriktenes innretning.
  • Valgdistriktene kan – men bør ikke nødvendigvis – endres når valgdistriktene frakobles det regionale forvaltningsleddet.
  • Stemmerettsalderen bør beholdes slik den er.
• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Oppheve forbudet mot politisk reklame på TV.

Fylker og kommuner

• Hougen: En ny og bedre kommunereform (2024)
  • En ny kommunereform bør ta sikte på å gi kommunene økt selvstyre og mulighet til å løse oppgaver basert på den enkelte kommunens behov. Samtidig må fortsatt kommunene sikres nok driftskapasitet.
  • Generalistkommuneprinsippet må erstattes.
  • Fjerne fylkeskommunene som styringsnivå. Fylkeskommunens oppgaver kan legges til såkalte regionale senterkommuner, med stor driftskapasitet, og andre oppgaver kan flyttes til staten. Men i all hovedsak burde fylkeskommunens oppgaveportefølje legges til kommunene, slik tilfellet er i Oslo.
  • Følgende veikart følges i utformingen av fremtidig kommunal organisering.
    • Ved en innføring av differensiert oppgavefordeling:
      • Opprettelse av A-, B- og C-kommuner: Kommunene deles inn i A-kommuner med utvidede ansvarsområder, B-kommuner med generelle oppgaver, og C-kommuner med færre oppgaver basert på lokale behov eller oppgaver som krever lokalpolitisk skjønn.
      • Slå sammen flere kommuner og redusere antallet kommuner til under 100
      • Økt demokratisk styring på lokalt nivå
      • Økt konkurranse mellom kommunene

• Storsletten: Trenger vi fylkeskommunen? (2022)
  • Fylkeskommunen avvikles som forvaltningsnivå, gitt at landet får store nok kommuner til å overta de fleste oppgavene. 
  • Oppgaver knyttet til opplæring, tannhelse, kultur og næringsliv bør i hovedsak overføres til kommunene.
  • Fylkesveiene bør deles mellom kommune og stat, og kollektivtransport kan organiseres gjennom regionale kollektivforetak.

Demokratiet internasjonalt

• Didriksen: Norge og Europa i møte med orbánsk illiberalisme (2020)
  • Land som Ungarn har god bruk for norske EØS-penger, og er derfor åpenbart villige til å forhandle med Norge. Jo større andel av disse pengene som knyttes til etterlevelse av samarbeidets grunnverdier, desto større er muligheten for å se et liberalt Ungarn igjen.

Utenriks, forsvar og sikkerhet

Forsvaret

• Haakonsen: Ledere i Forsvaret hemmer kulturendringen (2023)
  • Det bør bli enklere å avsette ledere som ikke deler Forsvarets verdigrunnlag.
• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Avvikle verneplikten og obligatorisk førstegangstjeneste, og profesjonalisere forsvaret.
• Diesen: Hvordan kan Nord-Norge forsvares? (2020)
  • I lys av både sikkerhetspolitisk, teknologisk og økonomisk utvikling bør det gjennomføres en egen studie av hele forsvarskonseptet for Nord-Norge. Der bør Hæren i sterkere grad ses i sammenheng med de øvrige forsvarsgrener – spesielt med Luftforsvaret – og med de mulighetene teknologiutviklingen skaper.

NATO

• Brekke: NATO in the Arctic: Three Suggestions on NATO and Security in the Arctic (2022)
  • Samle det militære samarbeidet i Arktis under en felles regional kommandostruktur.

Etterretning

• Wilhelmsen: Ny etterretningslov: Nasjonal sikkerhet eller digital masseovervåkning? (2019)
  • Etterretningsloven bør evalueres, med særlig blikk på personvernet.

Utenrikspolitikk

• Fasting og Grindheim: Hvorfor bør Norge søke medlemskap i EU? (2024)
  • Norsk medlemskap i EU er det eneste reelle alternativet til EØS-avtalen.
• Grindheim: Utfordrer EØS lokaldemokratiet? (2019)
  • Norge bør bli EU-medlem. 
• Larsen: Kina – harmoni til en pris (2020)
  • Den norske regjering bør – i likhet med andre land i Vesten – nøye overveie langsiktige og helhetlige konsekvenser av bindinger til Kina.
• Brekke: BRICS-landene: Resten mot Vesten? (2023)
  • En verden hvor BRICS får en lederrolle er en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati og menneskerettigheter får dårligere kår. Derfor bør BRICS motarbeides.
  • Som respons på BRICS bør Vesten fokusere på tre ting:
    • For det første bør man imøtekomme den delen av BRICS-landenes kritikk som er rimelig. Når BRICS-landene for eksempel ønsker reform av institusjoner som Verdensbanken og IMF, er dette en debatt som bør tas på alvor. Det er også rimelig å ha en debatt om utvidelse av de faste plassene i FNs sikkerhetsråd.
    • For det andre må Vesten jobbe hardt – diplomatisk og politisk – for å få viktige land som nå vurderer tilslutning til BRICS til å endre kurs.
    • For det tredje bør man forsøke å utnytte de eksisterende konfliktlinjene i BRICS. Det å gjøre det mer attraktivt for India å inngå i langsiktig forpliktende samarbeid med Vesten, vil være blant de viktigste oppgavene til vestlige diplomater og politikere de kommende tiårene.

• Se også punkter under bl.a. handelspolitikk

Bistand og utvikling

• Thomsen: Hva er effektiv bistand? (2024)
  • Legge frem en stortingsmelding der man ser utviklingspolitikken i sin helhet. 
  • Færre og tydeligere mål. 
  • Større konsentrasjon, både tematisk og geografisk. 
  • Tydeligere kategorisering av bistanden. 
  • Måle tiltak opp mot en etablert standard eller målestokk. 
  • Utarbeide en investeringsinstruks for bistanden, etter inspirasjon fra Sending-utvalget. 
• Bakken: Bistand vi vet virker (2024)
  • For å oppnå mest mulig med norske bistandsmidler er det nødvendig å ha et gjennomgående fokus på resultater og evidens. Det er mulig å peke på visse tiltak gjennom en «best i klassen»-tilnærming, som bør brukes i større grad. Så lenge vi har begrensede ressurser vil det være nødvendig å prioritere, og da vil «best i klassen» tiltak kunne være veiledende for innsatsen. Notatet peker på noen konkrete tiltak som bør prioriteres.
• Thorheim: Hvilken rolle bør våre egne interesser spille i utviklingspolitikken? (2019)
  • Fristille midler til prosjekter som går på tvers av tradisjonell bistandstenkning. 
  • Stabilisering bør være en integrert del av bistanden. 
  • Egne næringsinteresser bør ses som del av utviklingspolitikken.
• Eggen: Institusjoner for utvikling (2018)
  • Sørge for å minimere risikoen for at bistand gjør skade. I dag vurderes risiko med hovedvekt på risikoen for at eksterne faktorer kan påvirke bistanden negativt; dette bør suppleres med en vurdering av risikoen for at bistand kan påvirke eksterne forhold negativt, og en plan for hvordan denne risikoen skal håndteres.
  • Man bør justere ambisjonene for hva man tar sikte på å oppnå. Alt arbeid bør være basert på en realistisk forståelse av hva norsk bistand kan bidra til. Forventningene om at bistand skal skape kvalitativt nye typer institusjoner, kanskje transformere utviklingsland til noe i nærheten av liberale demokratier etter vestlig modell, bør avvises. 
  • Et spørsmål er om forvaltningen har riktig kompetanse, både når det gjelder landkompetanse og ekspertise på institusjonsutvikling – og et system for kunnskapsforvaltning som innebærer at man lærer av erfaringen fra alle de hundrevis av norske bistandsprosjekter som involverer støtte til institusjoner. Et naturlig første sted vil være å etablere en plan for utvikling av spisskompetanse på de land og kontekster som er viktig for norsk utviklingspolitikk. En form for «land-team» som til sammen representerer mye erfaring, kan vurderes. I tillegg bør det etableres et tydelig knutepunkt for spisskompetanse på bistand til institusjoner (kapasitetsutvikling), som også har mandat til å samle all relevant erfaring. 
  • Sørge for et forvaltningsregime som muliggjør godt arbeid med institusjoner, blant annet ved å gi nødvendig fleksibilitet både med tanke på penger (bevilgninger) og gjennomføring, og et langt tidsperspektiv.
• Hegertun og Eggen: Veier ut av fattigdom (2017) 
  • Skal Norge bidra effektivt til avskaffelse av ekstrem fattigdom, kreves det en omstilling av utviklingspolitikken. Først må norske myndigheter bestemme seg for at det er det man vil satse på. Deretter kreves nødvendige avklaringer av hva som er realistisk og ønskelig, og gode prioriteringer. 
  • Det finnes strategier og tiltak som sannsynligvis er effektive, og mange av dem vesentlig enklere enn mange av de oppgavene Norge i dag påtar seg. 
  • Kontantstøtte er både en relativ enkel og lovende strategi. Her kan Norge også påta seg en global lederrolle, om politikere ønsker det. Inspirert av tidligere norske internasjonale initiativ, som vaksinearbeidet, kan vi bidra både til kunnskap, oppmerksomhet, ressursmobilisering og implementering av ordninger.
• Hegertun og Eggen: Internasjonal migrasjon – en reise mot utvikling? (2017)
  • Norge bør vektlegge hvordan migrasjon påvirker utvikling, mer enn hvordan utvikling – her forstått som utviklingspolitikk – kan påvirke migrasjon, som er dagens linje. 
  • Relativt fattige opprinnelsesland har protestert mot en utvidelse av de rettigheter rike land skal gi til migranter, fordi det i praksis svekker migrantenes konkurransefortrinn og gjør det langt vanskeligere for migranter å ta seg arbeid i rike land. Styrking av eksisterende migranters rettigheter kan paradoksalt nok være med på å heve terskelen for nye, og kan altså oppleves som en variant av proteksjonisme. Løsningen er å erkjenne dilemmaet og finne kompromisser og løsninger som reelt sett styrker migranters rettigheter og hindrer «et kappløp mot bunnen» for migranter, samtidig som de legger minst mulig begrensninger på framtidige migranters muligheter. Et kompromiss kunne bygd på EØS-avtalens modell for arbeidstakerrettigheter, med et «minimumskrav», hvorpå medlemslandene er i sin fulle rett til å vedta strengere vern og rettigheter. 
  • På noen områder kan Norge vurdere å støtte myndighetene i deres arbeid for å legge forholdene til rette for arbeidsmigrasjon og bidra til å maksimere utviklingseffekten av den migrasjon som skjer, for eksempel gjennom å bidra til at den enkelte potensielle migrant gjør riktige beslutninger basert på riktig informasjon. I tillegg kan man støtte initiativ for å forenkle og styrke praksisen med remitteringer, blant annet ved enklere og billigere ordninger for å sende penger hjem. 
  • Vurdere å utvide mulighetene for tidsbegrenset oppholdstillatelse i Norge for arbeidstakere fra utviklingsland. En mulighet kan baseres på ideen om «privat sponsorat» av migranter.
  • Vurdere å etablere et pilotprosjekt der man i begrenset grad åpner for migrasjon fra ett bestemt utviklingsland.

Velferdsstaten

Familiepolitikk

• Kirkebirkeland: Tiltak for flere barnefødsler (2023)
  • Økte subsidier til assistert befruktning.
  • Økonomisk støtte til bilkjøp for familier med mer enn to små barn.
  • Subsidierte boliglån til barnefamilier.
• Juel: Hvorfor er det så vanskelig å redusere barnefattigdommen? (2020)
  • La hele eller deler av barnetrygden være behovsprøvet. 
  • La enslige forsørgere få barnetrygd for minst ett ekstra barn til, det vil si for til sammen to ekstra barn. 
  • Bedre bostøtten for barnefamilier. 
  • Ved generelle økninger i barnetrygden, konsentrer økningene til barn under 10 år. 
• Riekeles: Hvordan redusere statens utgifter? (2016)
  • Avvikle kontantstøtten og øke foreldrebetaling for barnehageplass.

Barnehager

• Juel: Private barnehager – er de egentlig ønsket? (2019)
  • Forslagene om at hver barnehage skal være et rettssubjekt og at barnehager bare skal kunne låne fra finansinstitusjoner, er svakt begrunnet.
• Se også punkter under helse og omsorg.

Barnevern

• Omdal: Det beste barnevernet er offentlig og privat (2023)
  • Utnytte private aktører for å oppnå en god barnevernstjeneste med høy kvalitet og mangfold for ulike barn med forskjellige behov.

Helse og omsorg

• Storsletten: Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet (2024)
  • Økt helgefrekvens og økt bruk av langvakter vil kunne bidra til å redusere deltidsbehovet og bidra til at flere kan bli tilbudt økt stillingsprosent, noe som vil føre til at behovet for økt tilfang av arbeidskraft vil reduseres, samtidig som det trolig vil bidra til bedre kapasitet og kvalitet i tjenestene.
  • Det ideelle ville vært om partene inngikk avtaler om gjennomsnitts-beregning av arbeidstid i de sentrale tariffavtalene, på linje med det som er gjort i andre sektorer. Men partene har lenge hatt mulighet til å løse dette på egenhånd – uten noe nevneverdig resultat. Derfor må trolig en lovendring til. Det bør iverksettes en gjennomgang av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at deltidsknuten kan løses opp.
• Storsletten: Eldrereform (2023)
  • Eldre som ønsker og er i stand til å bo hjemme, skal få lov til dette. Men mangelen på sykehjemsplasser indikerer at vi snarest mulig bør få på plass en eldrereform etter mønster fra barnehagereformen.
  • Utgangspunktet for en eldrereform kan, i tråd med barnehagereformen, være at kommunene raskt kartlegger behovene, at staten finansierer både drift og utbygging av sykehjemsplasser, og at det åpnes for likebehandling av offentlige og private leverandører.

• Storsletten: Økte egenandeler hos legen (2023)
  • Økte egenandeler i fastlegeordningen.
• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Tillate bloddonasjon fra menn som har sex med menn.
  • Fjerne flytevestpåbudet.
• Svendsen: Tvang i psykiatrien (2021)
  • Bruken av tvang i psykiatrien må følge et proporsjonalitetsprinsipp, hvor mengden tvang ikke må være ute av proporsjon med grad av fare. Mengden tvang må være så liten som mulig, innenfor det forsvarlige.
• Storsletten: Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum? (2021)
  • Fritt behandlingsvalg er et viktig supplement til det offentlige helsevesenet. Utfordringer knyttet til budsjettplanlegging og informasjonsflyt må tas tak i.
• Svendsrud: Kampen om de varme hendene (2020)
  • Kommersielle aktører bør være et supplement til offentlig drift. For at det skal være mulig med tverrpolitiske løsninger, vil sektoren være tjent med større åpenhet om lønns- og arbeidsvilkår.
• Ulserød: Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn nesten alle andre land? (2020)
  • Arbeidskraften i helsesektoren må organiseres bedre. Arbeidstidsreglement, andelen deltidsarbeid og fordelingen mellom yrkesgrupper kan justeres.
• Storsletten: Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester? (2020)
  • Økt satsing på utvikling og innføring av produktivitetsfremmende teknologi og metoder i helse- og omsorgssektoren, slik at vi sikrer tjenester av høy kvalitet, samtidig som vi sikrer kostnadseffektivitet. Dette oppnås trolig best ved et tett samarbeid med private behandlingsbedrifter, både ideelle og kommersielle. 
  • Skal vi møte morgendagens utfordringer, trenger vi miksen av de tre sektorene, kommersielle, ideelle og det offentlige, der det offentlige setter rammer og krav for det som skal leveres, og myndighetene sørger for at konkurransen fungerer, mens private aktører bidrar til å styrke innovasjonen og kostnadseffektiviteten. Dette oppnår vi ikke ved å kaste ut kommersielle aktører, men ved å sikre konkurranse og et mangfold av aktører gjennom konkurranselovgivningen.
• Koksrud Bekkelund: Svenske tilstander – Loven om valgfrihetssystem (2019)
  • En lov om fritt brukervalg i kommunene kan gi økt valgfrihet. 
• Fasting: Liberale reformer i åtte land (2017)
  • Hent inspirasjon fra reformene i det nederlandske helsefinansieringssystemet. I dag er systemet basert på at alle må tegne private helseforsikringer. Forsikringsselskapene risikovurderer ikke, og premien er lik for alle. Det offentliges oppgave er å utjevne innbyggernes kostnader. 

Trygder og pensjoner

• Moen: Garantiinntekt – En to-trinns velferdsmodell og forslag til ny velferdsløsning (2020)
  • Det foreslås å innføre en modell med en «garantiinntekt» (GI) som grunnplanke, der flere nåværende trygdeordninger kan avskaffes og erstattes av konkrete tillegg til GI, der det vurderes som nødvendig. 
  • En garantert minsteinntekt utbetales automatisk til alle som ønsker det, men avkortes mot lønnsinntekt. Størrelsen på den generelle GI foreslås tentativt satt til 10 000 kroner per måned eller 120 000 kroner per år. 
  • I tillegg til dette foreslås det innført to typer av uføretillegg der det første tildeles individer med bestemte medisinske diagnoser, mens det andre tildeles på basis av sosiale kriterier, samt et tillegg som gis spesielt til enslige forsørgere.
• Fasting: Liberale reformer i åtte land (2017)
  • Vurdere reformer av sykelønnen.
• Riekeles: Hvordan redusere statens utgifter? (2016)
  • Reform av sykepengeordningen: erstatte dagens arbeidsgiverperiode med en fast medbetaling over hele sykepengeperioden på halvparten av kostnaden, og innføre en egenandel på 20 prosent for arbeidstakeren.
  • Likt nivå på dagpenger og helserelaterte ytelser i folketrygden, som en provenynøytral omlegging. 
  • Omlegging av minsteytelsen i uføretrygden, i favør av enslige på bekostning av gifte og samboende.
  • Redusert tak på noen ytelser i folketrygden fra 6 G til 5 G. 
  • Økt avkorting av pensjon for gifte og samboende, med en økning for enslige.
  • Fjerning av statlig tilskudd til AFP i privat sektor. 

Sivilsamfunnet

• Storsletten: Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten (2022)
  • Helse- og omsorgsfeltet peker seg ut som et område der frivillig innsats kan bidra til bedre kvalitet og redusert kostnadspress.
  • Det trengs oppmykninger i de offentlige omsorgsregimene, slik at frivillig innsats i større grad integreres med profesjonell innsats. Eldrebølgen bør tas i bruk som ressurs for å møte utfordringene som eldrebølgen skaper.
  • Filantropi, pengeutdelende stiftelser og andre former for giverglede bør stimuleres i større grad fra offentlig hold. 
  • Det er på tide å få gjennomført en offentlig utredning om stiftelser og sivilsamfunnets rolle i fremtidens velferdsstat. 
• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Fjerne lokale tiggeforbud.
  • Oppheve forbud mot enkelte hunderaser.

Ulikhet

• Doksheim: Tiltak mot ulikhet (2017)
  • Høy arbeidsdeltakelse og omstilling er avgjørende. Næringslivet må ha gode rammebetingelser, inkludert incentiver til både å legge ned mindre lønnsomme selskaper og å skape nye. 
  • Arbeidsmarkedet må være fleksibelt, uten for høye barrierer enten for oppsigelser eller ansettelser. 
  • Arbeidstakerne må ha et kunnskaps- og kompetansenivå som gjør at de kan bytte arbeidsområde eller arbeidsplass. Det er også en stor fordel, og til dels en nødvendighet, at en stor andel av arbeidsstyrken er geografisk mobile, og kan flytte dit det finnes arbeid å få. Næringsliv og myndigheter må bidra med omskolering, og velferdsordningene må fungere som støtdempere, risikoavlastning og legge til rette for å komme raskt i nytt arbeid. 
  • Norske arbeidsgivere bør få styrkede incentiver til å ansette lavkompetente. En periode med lønnstilskudd, som kompenserer arbeidsgiveren for den lavere produktiviteten, er blant de mest effektive tiltakene for å øke arbeidsdeltakelsen. 
  • Det bør ikke være noe mål at andelen midlertidig ansatte stiger mye, og i deler av arbeidslivet, blant annet i akademia, bør bruken av midlertidige ansettelser reduseres. Samtidig bør det finnes muligheter for midlertidige ansettelser, i en kortere periode. Viktigere er det imidlertid å videreføre Norges relativt fleksible ansettelsesvern, som bidrar til at vi har et effektivt arbeidsmarked. 
  • Svaret på at noen blir utkonkurrert i en global markedsøkonomi kan ikke først og fremst være omfordeling, velferdsytelser eller passivisering av deler av arbeidsstyrken. Det må være å legge til rette for at de som blir utkonkurrert, har mulighet til å skaffe seg nytt, produktivt arbeid. 
  • I hovedtrekk bør derfor det koordinerte arbeidsmarkedet bevares og støttes opp om, dersom målet er små inntektsforskjeller. Samtidig har systemet også svakheter, som i større grad bør adresseres. 
  • Fagforeninger kan i større grad bli sentraler for kompetanseheving og samarbeid, blant annet ved at de ser trendene i arbeidsmarkedet og kan koordinere tilbud og etterspørsel, samt legge til rette for språkopplæring, videreutdanning og utvikling. I et mer individualisert arbeidsliv, må fagforeningene i større grad enn tidligere kjempe for arbeidstakerne, ikke den spesifikke arbeidsplassen.
  • Det offentlige bør stimulere til kompetanseheving på arbeidsplassene. Det sivile samfunn kan også spille en større rolle på dette området, og for eksempel kan bedrifts- sammenslutninger, fagforeninger og bransjeorganisasjoner tilby kurs og opplæringsaktiviteter.
  • Fjern kontantstøtten. 
  • Økt kvalitet i skolen og tidlig ekstra innsats for svakere elever. 
  • For å gjøre forskjellene mellom offentlig og privat drevne tilbud minst mulig, bør egenbetalingen i offentlig finansierte, privat drevne skoler på grunnskolenivå fjernes. 
  • Man bør styrke skolenes (og lærlingebedrifters) incentiver til å få elevene gjennom utdanningsløpet. 
  • Vurdere om det er hensiktsmessig å gi de som en periode er uten arbeid, bedre anledning til å ta kompetansehevende utdanning. 
  • Introduksjonsprogrammet kan forbedres gjennom bedre tilpasning til den enkelte bruker, bedre lærerkompetanse og bedre kobling på det lokale arbeidsmarkedet. 
  • Velferdsordningene, og spesielt dagpenger, bør sikre mobilitet i arbeidsmarkedet. Kravet om at arbeidsledige må kunne ta ulike typer arbeid ulike steder i landet, bør praktiseres strengere der det kan gjøres uten store negative virkninger. 
  • Man bør se på om man bør samkjøre nivået på de ulike velferdsordningene bedre, slik at det blir mindre rom for tilpasninger og uheldige effekter av at man får svært ulike utbetalinger om man blir sykmeldt, arbeidsledig, får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. 
  • Man bør gi enslige forsørgere så høy barnetrygd at det kompenserer en god del av ekstrakostnaden ved å være aleneforelder, men innrette ytelsen slik at den legger grunnlag for langt høyere deltakelse i arbeidslivet. 
  • I den grad man kan legge avgifter på goder som forbrukes mest av de med de høyeste inntektene, vil det derfor være positivt for fordelingen. En fjerning av rentefradraget vil i seg selv være et utlignende tiltak.

Utdanning og skole

Grunnskolen

• Omdal: Kan kortere skoleferier redusere sosiale forskjeller? (2023)
  • Utrede om en kortere sommerferie kan ha gevinster for norske elevers læringsutbytte.
• Riekeles: Hvordan redusere statens utgifter? (2016)
  • Gå tilbake til 9-årig grunnskole og 12-årig skolegang. 
• Kirkebirkeland: En ungdomsskole som tar hensyn til kjønnsforskjeller (2022)
  • Innføre pilotprosjekter med senere daglig skolestart.
  • Forbud mot digitale innleveringsfrister sent på kvelden.
  • Gradvis innføring av et frivillig 11. skoleår, inspirert av den danske efterskolen. En annen mulighet er å utrede konsekvensene av å innføre en niårig grunnskole med tiårig obligatorisk skolegang, med et tilbud om efterskole eller et ekstra grunnskoleår.
  • Etablering av flere produksjonsskoler, slik som Hyssingen i Bergen, som et alternativt skoletilbud til elever som har store faglige hull og fravær fra grunnskolen.
  • Øke valgfagstilbudet og antall timer med valgfag på ungdomstrinnet, særlig i 9. klasse.
  • Innføring av pilotprosjekter hvor deler av karakteren i noen fag i 9. klasse er tellende på standpunktkarakteren ved endt 10. klasse.
  • Innføring av tilsvarende pilotprosjekter hvor elevene i 9. klasse ikke får karakterer i fag som i dag ikke er tellende på vitnemålet eller redusere antall fag som gir karakterer i 9.klasse.
  • Innføring av flere flervalgsoppgaver som en del av standpunktkarakteren.
  • Endring av poengberegningen av standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring, vektet etter fagenes timetall.
  • Reduser betydningen av «ansvar for egen læring».
  • Innføring av tydeligere regler og rutiner, med mer forutsigbarhet og konsekvente reaksjoner fra skolens side.  
• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Fjern forbud mot nikab og burka i undervisningssituasjoner

Yrkesfag og videregående skole

• Kirkebirkeland: Et forslag til reform av yrkesfagopplæringen (2019)
  • Tillate og oppfordre til flere private eide og drevne yrkesfagskoler av alle størrelser. 
  • Åpne opp muligheten for at alle elever, ikke kun elever med svake karakterer eller høyt fravær, kan være praksisbrevkandidater, med et standardisert løp for å gå opp til svenne- eller fagprøven som privatist. 
  • Tilpass praksis og undervisning innen yrkesfag etter hver enkelt elevs behov, gjennom å tilby videregående opplæring hvor man kan kombinere jobb i praksis og undervisning hver uke, annenhver uke eller ved andre mer fleksible tidsperioder enn dagens «standard» 2+2-modell.  
  • Utvide YSK (Yrkes- og studiekompetanse, tidligere TAF), som kombinerer yrkesfag og studiespesialisering, hvor man oppnår studiekompetanse og fag/svennebrev på fire år, til flere fag og skoler. 
  • Ha tilbud som kombinerer yrkesfag med andre studieforberedende linjer som musikk, dans- og drama, medier og kommunikasjon, kunst, design og arkitektur og idrettsfag. 
  • Tilby flere sommerskolekurs innen ulike yrkesfag på ungdomstrinnet. 
  • Åpne for å gjennomføre videregående opplæring på skolen i et lavere tempo enn dagens 2 år. For eksempel 3, 4 eller 5 år, men med tilbud om praksisplass eller lærlingplass ved siden av studiene. 
  • I de store byene bør man ha flere yrkesfagskoler som spesialiserer seg innen visse yrkesfag, for eksempel tekniske yrkesfagskoler eller innen de tradisjonelle håndverksfagene.
  • Man bør unngå å ha yrkesfagskoler med brede yrkesfagstilbud uten en tydelig profil og kultur. 
  • Ha tilbud om kveldsundervisning ved de videregående skolene som tilbyr yrkesfag, slik at det er mulig å kombinere videregående opplæring med praksisplass, deltidsjobb og så videre til elever i ulike livssituasjoner og med ulike preferanser.
  • Kveldsundervisning bør også tilbys elever med ungdomsrett. 
  • Innfør lengre lærlingperioder for enkelte fag- og svennebrev, i samråd med yrkes- og fagarbeiderorganisasjonene og mesterforeningene. 
  • Eksperimenter med fag- og svennebrev på flere faglige nivåer eller innen visse spesialiseringer. 
  • Involver bedriftene, yrkes- og fagarbeiderorganisasjonene og mesterforeningene mer i undervisningen ved de offentlige skolene. 
  • Praktiser en strengere sensur ved fag- og svenneprøver. En grunn til lav status på yrkesfagene og fagbrev, kan være at det litt for enkelt å få bestått på fagprøven. At det skal mye til for å stryke, kan undergrave fag- og svennebrevenes status. 
  • Vurder å redusere mengden teoretiske og akademiske fag ved yrkesfagene, som ikke tilhører eller er sentrale kunnskaper i selve faget eleven studerer til. 
  • Lærere innen yrkesfagene ved videregående opplæring må få tilbud om praktisk etter- og videreutdanning innen faget som læreren underviser i ved bedrift eller annen institusjon for å følge med i fagets utvikling. Dette kan vurderes å gjøres obligatorisk innen en gitt tid. For eksempel hvert femte eller tiende år. 
  • Tilby flere deltidsstillinger som yrkesfaglærer, slik at det er mulig å rekruttere yrkesfagslærere som ønsker å kombinere arbeid i bransjen med undervisning. Dette gjelder spesielt innen yrkesfagsbransjer hvor lønnsnivået er høyt. 
  • Gi en høyere sum i lærlingtilskudd til bedrifter som ønsker å forplikte seg til å ta imot lærlinger over flere år, for å skape mer forutsigbarhet når elever skal velge skole og yrke. Fylkene bør også ha mulighet til å kjøpe opsjoner på lærlingplasser hos bedrifter og andre institusjoner for å sikre bedre forutsigbarhet for elevene. 
• Omdal: Fravær og frafall i skolen (2023)
  • Under utformingen av et nytt fraværsreglement må man jobbe med å finne tiltak som både gjør at elevene er på skolen, og at de fullfører utdanningen sin. Da er det viktig at vi har et godt regelverk og system for å føre fravær og følge opp fravær, men også konkrete tiltak å iverksette når noen overskrider grensen. Formålet med et nytt fraværsreglement bør være at flest mulig elever er mest mulig på skolen, og at enda flere fullfører videregående skole.

Høyere utdanning

• Omdal: Oppvask i opptakssystemet (2024)
  • Fjern tilleggspoengene for alder, verneplikt o.a.
  • Privatistordningen bør bevares.
• Frøvoll: Ny løsning for en bedre studentøkonomi (2021)
  • Studentenes økonomiske situasjon kan bedres, samtidig som de offentlige utgiftene holdes konstant, ved å åpne for at studentene kan ta opp ekstra lån hos Lånekassen. Det bør gis lån opp til 1,5 G i total støtte, med dagens stipendsum liggende til grunn.
• Kirkebirkeland: Er gratis høyere utdanning rettferdig? (2018) 
  • Så lenge man har sterke stipend- og studielånsordninger i Norge, kan og bør man innføre studieavgifter ved offentlige universiteter og høyskoler.
• Kirkebirkeland: En moderat studieavgift kan øke verdien av høyere utdanning i Norge (2017) 
  • Dersom etterspørselen etter høyere utdanning fortsetter å øke, er en egenandel – i form av en moderat studieavgift – en mulig løsning som kan finansiere både fremtidig vekst og et kvalitetsløft i universitets- og høyskolesektoren.
• Kolbeinstveit: Egenandeler i høyere utdanning (2016)
  • Innfør en moderat studieavgift.

Forskning

• Brekke: Hvordan bør vi måle forskningskvalitet? (2019)
  • De kvantitative målingsverktøyene for forskning bør brukes på institusjonsnivå, ikke på lokalt og individuelt nivå. 

Boligpolitikk

• Nicolaisen: Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet? (2022)     
  • Boliglånsforskriften bør lettes eller avvikles.
• Seland: Er en tredje boligsektor løsningen? (2021) 
  • Det eneste som kan løse de fundamentale utfordringene ved boligmarkedet i Oslo, er å bygge flere boliger. 
  • Effektiviserte planprosesser og politisk vilje til å regulere flere boliger er avgjørende.
• Storsletten: Selveierdemokratiet (2021)
  • Selveierdemokratiet forutsetter at flest mulig eier bolig, men det forutsetter ikke at vi har et oppblåst boligmarked. Derfor bør det trolig bygges mer.
  • Skal privat kapital stimuleres til å søke mer til andre steder enn eiendom, kan endringer i skattesystemet bidra.

Ruspolitikk

Alkoholpolitikk

• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Tillate reklame for happy hour og tilbud på alkohol.
  • Tillate (moderat) alkoholreklame.
  • Tillate alkoholkonsum på offentlig sted.
  • Tillate salg av sterkøl og vin i butikk.
  • Fjerne nasjonalt forbud mot ølsalg på bensinstasjoner og i kiosker.
  • Tillate brennevin for 18- og 19-åringer.
  • Fjerne forbud mot doble drinker.
  • Øke taxfree-kvotene.
  • Tillate take-away av øl og vin.
  • Tillate skjenking etter 03:00.
  • Fjerne statlige tidsgrenser for alkoholsalg.
  • Tillate skjenking på fotballkamper.
• Svendsrud: Norsk alkoholpolitikk i et nøtteskall: Et markedsstyrt monopol underlagt høye avgifter (2020)
  • Dersom Vinmonopolet skal fungere som et selvstendig alkoholpolitisk virkemiddel, må norske alkoholavgifter reduseres. Avgiftene bør ned til svensk nivå.

Narkotikapolitikk

• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Narkotika bør lovliggjøres og reguleres.
  • Oppheve forbudet mot dopingmidler.

Tobakkspolitikk

• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Fjerne påbud om nøytrale tobakkspakker.
  • Tillate sigaretter i 10-pakning.
  • Fjerne forbud mot vannpipetobakk.
  • Fjerne 25 års aldergrense på kjøp av e-sigaretter.

Bioteknologi og etikk

Surrogati

• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Tillate kommersiell og altruistisk surrogati.

Aktiv dødshjelp

• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Tillate aktiv dødshjelp.

Sexkjøp

• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Fjern forbudet mot kjøp av sex

Abort

• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Abortnemndene bør fjernes og erstattes med lovfestet rett til oppfølging.

Kunstig befruktning

• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Tillate embryodonasjon, dobbeldonasjon og mitokondriedonasjon.

Kulturpolitikk

• Hansmark: 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes (2021)
  • Fjerne Medietilsynets aldersgrenser for film.
  • Fjerne pornografparagrafen.
  • Fjerne forbud mot organiserte pokerlag. 
  • Tillate MMA og knock-out.
  • Fjerne tippemonopolet og oppheve forbudet mot bettingselskaper.
  • Fjerne forbudet mot prispåslag ved videresalg av billetter til kultur og idrett.
  • Fjerne fastprisen på bøker.