Finanspolitikk og offentlige utgifter
Slik kan de borgerlige kutte i offentlige utgifter
Hvis de borgerlige partiene skal levere skattekutt, må de også vise at de kan kutte i offentlige utgifter. Mulighetene er mange, men viljen må være til stede.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Landet som ble for rikt – og veier ut av problemene
Det mangler ikke på utredninger og forslag som peker riktig vei. De ligger gryteklare både i departementene og på Stortinget.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Økonomisk halvtime: Er offentlig sektor for stor?
Hvordan er forholdet mellom offentlig og privat sektor? Finnes det offentlige tjenester som private kan gjøre bedre?
Økonomi og velferd
Stemmer det at byråkratiet eser ut i Norge?
Ideen om et stadig voksende statlig byråkrati er sterkt overdrevet. Det stemmer ikke at vi får stadig flere «bindersflyttere» i Norge.
Politikk og samfunn
publikasjoner
Har norsk offentlig sektor et produktivitetsproblem?
Hvor effektiv er egentlig norsk offentlig sektor? Og hva får vi igjen for pengene? Er produktivitet i offentlig sektor mulig å måle og sammenligne med andre land?
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Sløsing i Oslo kommune
Omfanget av sløsing, dårlig styring og svikt i både små og store saker gir grunnlag for å antyde at det er styringsproblemer på systemnivå i Oslo.
Økonomisk politikkNorsk politikk
Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer
Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover.
Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Borgeren og fellesskapet
Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kollektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier.
IdeerPolitisk filosofiPolitikk og samfunn
Hvor stor offentlig sektor tåler vi?
Dette notatet viser hvordan offentlig sektors størrelse har utviklet seg over tid, og sammenligner situasjonen med andre industriland.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Åtte år med borgerlig regjering: Hvor har de store pengene gått?
Dette notatet gir en kortfattet oversikt over hovedprioriteringene i budsjettene disse årene.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Når pengepolitikken brukes opp
I dette notatet sees det nærmere på rentens rolle i en økonomi. Hva er årsakene til nedgangen i de langsiktige rentene de siste 30 årene, og hva kan Norge gjøre for ikke å bli værende i en lavrentefelle? Hvordan påvirker renteendringer økonomien, og forholdet mellom finanspolitikk og pengepolitikk?
PengepolitikkØkonomi og velferd
kontakt
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland
Rådgiver NæringspolitikkUtdanning og forskning
91631677
[email protected]
Mer innen Finanspolitikk og offentlige utgifter
Seks grunner til at privat sektor er viktig
Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.
Finanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikkSkatt og avgifter
For høye offentlige utgifter gjør folket avmektig i forholdet til staten
Skatt er for mange en usynlig utgift som materialiserer seg i synlige offentlige goder. Dette kan gi staten for stor makt over individene, skriver Gard Løken Frøvoll
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Pussig politisk prioritering
Norge har den største offentlige sektoren i OECD, og vi ligger helt i toppskiktet når det gjelder offentlig eierskap. Det private eierskapet synker, mens utlendingene eier mer. Sysselsettingen i offentlig sektor vokser, mens det nå er 200.000 arbeidsledige i privat sektor.
I denne situasjonen vil venstresiden skattlegge privat sektor mer, samtidig som staten skal subsidiere mer og eie mer. Er ikke det en veldig pussig politisk prioritering?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Vi må lære av historien
Det ville være mer kritikkverdig dersom ingen minnet om de enorme feilgrepene som tidligere har vært gjort. Historiske erfaringer er en del av den akkumulerte kunnskapen vi har, og den er viktig å ha med når nye beslutninger skal tas.
Finanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Statlige industrieventyr kan bli svært dyre
Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier.
Offentlig eierskapNorsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk
Pengepolitikken er i praksis oppbrukt
I dag er det ingen som har ansvaret for om miksen av pengepolitikk og finanspolitikk er hensiktsmessig, om en for eksempel lener seg for mye på pengepolitikken slik at den langsiktige likevektsrenten faller og produktivitetsveksten svekkes.
Økonomisk politikkPengepolitikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Dyp økonomisk krise – hvor er krisen?
Støtteordningene bør være helt avviklet når samfunnet åpner opp igjen, det vil si at de bør trappes ned noe i forkant. Jeg er svært usikker på om det kommer til å skje når konkursene sannsynligvis øker, og flere av de permitterte blir helt ledige, skriver Steinar Juel.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Ledige til Lofoten – for hardt arbeid for nordmenn?
Enda mer fra Oljefondet er blitt enkleste løsning for politikerne, noe aktørene i økonomien lærer: De får det som de vil, bare de presser på. Hvorfor da anstrenge seg for å organisere rekruttering av norske arbeidsledige da?
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Ikke helt på skinner
Våre nasjonale transportplaner, ikke minst på jernbaneområdet, er overmodne for avnasjonalisering. De bør erstattes av en felles grenseoverskridende transportpolitikk i hele EØS-området med effektivitet og bærekraft i sentrum for utviklingen, ikke særegne nasjonalstatlige reguleringer som hindrer dette.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferdEU og EØS
Koronakrisen har gjort oss fattigere – vi må prioritere hardere
Koronakrisen har gjort Norge fattigere. Det må politikken ta hensyn til, midt blant stadig dyrere krisepakker. Det betyr innsparinger på statsbudsjettet, og at et sterkt eksportrettet norsk næringsliv blir viktigere, skriver Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Alle skal få Korona og penger
Mangelen på prioriteringer ser ut til å skape en egen raushetslogikk, som smitter nesten like fort som Korona, skriver Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Kan penger vokse på trær?
Rødt ønsker “et nasjonalt forbud mot profitt i velferden», og definerer velferden som “alt fra sykehjem, asylmottak og barnehager til renovasjon, renhold og vaktmestertjenester”. Hvis dette blir resultatet av forhandlinger på rødgrønn side etter valget i 2021, får vi, for velferdsstatens skyld, håpe at penger kan vokse på trær. Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Ja, vi gjør ting sammen i et samfunn, men det er uklokt å sløse
"Jeg har ikke foreslått at Nord-Norge skal betale for en eventuell Nord-Norgebane selv. Det jeg foreslo var å skrinlegge ideen om å bygge den."
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Feil av Skjalg Fjellheim
Det jeg skrev i Dagens Næringsliv er at Nord-Norgebanen ikke bør forlenges, fordi kostnadene er svært høye og nytten svært liten.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
BA har misforstått
"Det vil helt sikkert gi høyere nytte heller å bruke penger på å ruste opp veier og annen infrastruktur i nord."
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Om ufisk og østlendinger
"Å argumentere for at skattepengene ikke bør brukes slik, enten det er i nord eller sør, men må forvaltes med respekt for de som har tjent dem, har jeg vanskelig for å se kan være konfliktskapende eller polariserende."
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Når andre betaler
«Konklusjonen i utredningen fra Jernbanedirektoratet er så klar at den burde fått ethvert parti til å skrinlegge ideen om en forlengelse av jernbanen i nord». Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Dersom løsningen på Ernas problemer var mer penger, ville de vært løst for lenge siden
Protestene mot bompenger er et signal om at det ikke finnes tilstrekkelig betalingsvilje for den samferdselsutbyggingen som nå pågår. Den naturlige løsningen blir da å redusere ambisjonene tilsvarende.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Snorklipping mens Norge råtner på rot
Om det var ett ensaksparti som jeg faktisk hadde vurdert å stemme på, så hadde det vært «Ta igjen vedlikeholdsetterslepspartiet».
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Private velferdstilbydere, sløsing og skandaler
"Anekdotiske «bevis» er neppe så mye verdt uten at man vurderer all sløsing og alle skandaler, mediedekningen av dem og konsekvensene de fikk."
VelferdsstatenVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifterPrivate i velferden
Finansdepartement i Leikanger er ingen god idé
"I stedet for kostbare flytteprosesser med ren symboleffekt, bør politikerne konsentrere seg om å flytte makt nedover i det eksisterende politiske systemet."
Institusjoner og forvaltningFinanspolitikk og offentlige utgifter
Bryr folk seg om hva de betaler i skatt – eller hva skattepengene går til?
Det fine med bompengeprotestene er at de som betaler denne skatten, har begynt å interessere seg for hva pengene går til. Kristin Clemet i Aftenposten.
Finanspolitikk og offentlige utgifterSkatt og avgifter
Sløser politikerne med offentlige midler?
Civitafrokost onsdag 16. januar: Preges norsk politikk og forvaltning av dårlig styring og ansvarsfraskrivelser? Eller er det tvert imot slik at offentlig sektor i all hovedsak fungerer godt?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Hva skal vi med en borgerlig regjering om den ikke kan prioritere?
"Det er fullt mulig for politikerne å prioritere annerledes enn hva vi gjorde i Barnefamilieutvalget, men da må de også synliggjøre hva som ikke prioriteres."
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Vi kommer ikke utenom hardere prioriteringer
Selv borgerlige politikere trenger en stat med høye inntekter. Lars Kolbeinstveit i Bergens Tidene.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
HRS bør ikke få statsstøtte. Det er det også mange andre som ikke bør få.
Statsstøtte til politiske organisasjoner bør gis med armlengdens avstand fra politikerne, etter objektive, etterprøvbare kriterier, skriver Haakon Riekeles.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunnSivilsamfunnetØkonomi og velferd
Total mangel på borgerlige perspektiver i diskusjonen om statsbudsjettet
"Statsbudsjettet er på 1 350 milliarder kroner. Hvis vi hele tiden minner oss selv om at dette er skattepengene fra folk flest, det vil si borgernes penger, er det kanskje lettere å bruke dem fornuftig." Mathilde Fasting hos Minerva.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Solberg-regjeringen har blitt edru
Kritikken mot regjeringens «uansvarlig høye pengebruk» bærer preg av å komme på autopilot. Haakon Riekeles i Minerva.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Små forskjeller mellom de norske partiene
"Tiden er inne for å trykke inn bremsen. Derfor bør regjeringen i de kommende statsbudsjettene legge betydelig mer vekt på å bremse den kraftige veksten i offentlige utgifter", skriver tidligere praktikant i Civita, Haakon Sandvik.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Å kalle «utgifter» for «investering» er en typisk politisk talemåte
"Jonas Gahr Støre må gjerne kalle offentlige utgifter til velferd for «investeringer». Men det er fortsatt utgifter." Lars Kolbeinstveit hos Minerva.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Offentlig sløseri fortjener Sløseriprisen
Med en så omfattende offentlig sektor som Norge har blir det viktig å følge med på hvordan midlene brukes. Sløseriprisen er et lite bidrag. Årets «vinner» blir klar etter påske.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Hvordan betale for Stortingsskandalen
"Her er noen konkrete forslag til kutt som Stortinget kan vedta, for å finansiere deler av byggeskandalen." Haakon Riekeles i Dagbladet.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Det nye samfunnsbærende partiet?
"Skal Høyre overta for Arbeiderpartiet som det naturlige styringspartiet, må man kunne vinne valg også uten en folkelig statsminister Erna Solberg som kan strø om seg med offentlige penger til hver enkelt statsbudsjettpost."
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Nasjonalbudsjettet 2018: Større nedside enn oppside
"Mye tyder på at både når det gjelder SPUs størrelse og bidrag til statsbudsjettet, handlingsrommet fremover, og håndteringen av utfordringene i Perspektivmeldingen er nedsiden betydelig større enn oppsiden. Det virker det ikke som den økonomiske politikken fullt ut har tatt høyde for," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter