Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Vindmøller offshore
iStockphoto.com
Økonomisk politikk

Slik kan de borgerlige kutte i offentlige utgifter

Hvis de borgerlige partiene skal levere skattekutt, må de også vise at de kan kutte i offentlige utgifter. Mulighetene er mange, men viljen må være til stede.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 6. juli 2025

På NATO-toppmøtet i Haag ble medlemslandene enige om et historisk løft: fem prosent av bnp skal nå gå til forsvarsrelaterte formål. Av dette skal 3,5 prosent gå til tradisjonelle forsvarsutgifter, mens 1,5 prosent skal komme fra sivil sektor – midler som skal styrke samfunnets motstandskraft og understøtte den militære evnen.

Dette vil koste, men det har en verdi som er langt større enn pengesummene tilsier.

Samtidig som utgifter til blant annet forsvar skal økes i tiden fremover, er det også mange som ønsker et lavere skattetrykk, både for privatpersoner og næringsliv. I en tid der mange føler på velstandsstagnasjon , samtidig som staten stadig blir større og rikere , er dette naturligvis viktig for mange.

Erna Solberg og Høyre lover blant annet 12.000 kroner i skattelette til alle i jobb, og å øke frikortgrensen til 150.000 kroner. Å la flere sitte igjen med mer av egne penger, er god politikk. Men skattelette alene er ikke nok. Politikken må henge sammen. Skattekutt burde ha inndekning.

Derfor må Høyre og de borgerlige partiene svare på et viktig spørsmål: Hva skal prioriteres ned? Hvor skal det kuttes først?

Første steg bør være utgiftskutt som styrker forutsigbarheten for næringslivet og gjør det mer attraktivt å starte og eie bedrifter i Norge.

Aktiv næringspolitikk har bitt seg fast i Norge under Støre-regjeringen. Det er en ulykke både for næringslivet, effektive klimatiltak og skattebetalerne. I all hovedsak er aktiv næringspolitikk en selektiv næringspolitikk, der politikken, ved staten, særbehandler og satser på utvalgte næringer eller bedrifter.

En sentral del av den aktive næringspolitikken har vært de såkalte grønne subsidiene : Subsidiering av bedrifter og næringer som er tenkt til å bidra til å nå klimamålene.

I en velfungerende markedsøkonomi havner ressurser oftest der de brukes best. Når staten velger vinnere gjennom subsidier, risikerer vi det motsatte: at ressurser bindes opp i ulønnsomme prosjekter, og bidrar til å forsure resten av markedets virkekraft.

Både OECD og regjeringens finanspolitikkutvalg har bedt om stans i de grønne subsidiene. Det brukes store summer på disse subsidiene:

  • Havvind : Så langt har regjeringen lovet 23 milliarder til bunnfast havvind i området Sørlige Nordsjø 2, og 35 milliarder til flytende havvind i Utsira Nord.
  • CO2-rensing : Statens prestisjeprosjekt for fangst og lagring av CO2 , Langskip, skal få 22 milliarder kroner fra staten.
  • Batterifabrikker : Staten ga nylig et lån på 1,5 milliarder kroner til Morrow, som allerede har fått flere hundre millioner i støtte.

I tillegg har vi de såkalte elbilsubsidiene, som koster over 40 milliarder kroner i året. Selv om de i stor grad består av avgiftsfritak, er det fortsatt snakk om enorme, offentlige inntektstap. Ordningen er dårlig gjennomtenkt: Den fører til flere biler på veiene, står i veien for mer effektive tiltak og har for lengst utspilt sin rolle, ifølge fagfolk . I stedet for å bruke store milliarder på slik symbolpolitikk, burde stortinget samles om mindre skatt på arbeid.

Å kutte de grønne subsidiene burde være en selvfølge for en borgerlig regjering.

Høyre har tidligere foreslått en kuttkommisjon og en sykefraværskommisjon . Begge forslagene er dårlige. Høyre må selv argumentere for kutt i offentlige utgifter.

Det er mange andre utgifter å ta av, la meg nevne noen få: Bemanningsnormer i offentlig sektor kan reduseres, støtten til NGO-er burde reduseres, ikke-vestlig innvandring burde strammes inn, og flere offentlige byggeprosjekter nedskaleres. Og så har vi en lavthengende frukt som få tør røre: sykelønnsordningen.

Et sykelønnskutt vil både sørge for utgiftskutt, og etter stor sannsynlighet øke arbeidsinnsatsen. Et ambisiøst kutt kunne sannsynligvis spart inn hele det beløpet – 36,5 milliarder kroner – som trengs for å spare inn Høyres foreslåtte skattekutt til alle som er i arbeid. Det er politisk forståelig at Høyre har valgt å frede ordningen, men jo flere kutt som legges vekk av «politiske hensyn», jo mindre sannsynlig er det at skattelette ser dagens lys.

Høyre står overfor et valg: Enten argumentere ærlig og helhetlig for både skattekutt og nødvendige utgiftskutt – og bli angrepet av venstresiden. Eller nøye seg med å foreslå skattekutt uten inndekning – og bli angrepet av både venstresiden og egne kjernevelgere. Valget burde være enkelt.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 4.6.2025.

Publisert: 6. juli 2025
Offentlige utgifter
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk
ECB sentralbank euro
Per Christiansen

Sentralbankens stilling i EU

DOBBELTBREV nr. 108

Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom. 
PengepolitikkEU og EØS
Økonomi profitt fortjeneste
Steinar Juel

Den økonomiske politikken er i spill

Budsjettprosessen i Stortinget er på et farlig spor. De voksne i salen bør bli enige om strammere kjøreregler.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo