Handel

Vi kan takke Europa for det meste av det i dag som regnes som norsk kultur og norske verdier. Det er den norske fiskerbonden vi skal takke for at disse europeiske ideene ble spredd til Norge.

"Jeg er ganske sikker på at en avvikling av importvernet etter hvert også ville gitt en reprising av slike produkter i norske dagligvarebutikker, blant annet fordi noen utenlandske kjeder da ville kunnet etablere seg med hele sitt logistikkapparat," skriver Steinar Juel i DN.

"Det er ganske oppsiktsvekkende at to økonomer i sentrale norske finansinstitusjoner uttrykker forståelse for ensidige handelstiltak som dette", skriver Steinar Juel.

"Svenskehandel og svak konkurranse på dagligvarer er en uunngåelig følge av importvern og landbrukssamvirkets posisjon", skriver Steinar Juel.

"Nå må EU, Norge og andre land stå opp for mer frihandel og oppmuntre likesinnede i USA til effektiv motstand mot økonomisk nasjonalisme", skriver Lars Peder Nordbakken.

"Hvis ikke USA innen rimelig kort tid blir kvitt den samfunnsøkonomiske analfabetismen som nå råder i Det Hvite Hus og i Kongressen i Washington, er det ingen dristig spådom å hevde at landet er på vei til å bli marginalisert – og latterliggjort," skriver Lars Peder Nordbakken.

«Trumpadministrasjonens negative holdninger til det frie multilaterale handelssystemet utgjør et alvorlig problem», skriver Lars Peder Nordbakken.

Norges frihandelspolitikk har vært avgjørende for landets velstandsutvikling.

"De internasjonale verdikjedene er mer integrerte enn noen gang, dermed vil handelsproteksjonisme gjøre stor skade," skriver Lars Peder Nordbakken.

"Aldri før har handelsproteksjonisme og økonomisk nasjonalisme hatt et større ødeleggelsespotensial enn nå," skriver Lars Peder Nordbakken.

"Det siste norsk økonomi og norske arbeidsplasser trenger nå er å reversere globaliseringen gjennom å demontere EØS-avtalen," skriver Lars Peder Nordbakken.

"Handelen med varer og tjenester på tvers av landegrensene er av en helt annen størrelse og art i dag enn da EØS-avtalen ble inngått," skriver Jan Erik Grindheim i Finansavisen.

"Bort med prisreguleringer, kvoter, plikter og tollbarrièrer. Norske bønder ville blitt rikere, og norske forbrukere ville fått mer varierte produkter," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Kanskje vil Trump-administrasjonens merkantilistiske tilbøyeligheter få utilsiktede konsekvenser for ettertiden: En hel verden kan få en oppfriskende leksjon i den økonomiske nasjonalismens teoretiske og praktiske elendighet," skriver Lars Peder Nordbakken.

"Små land som Norge blir den svake part i konflikt med andre land. Vi er tjent med brede regelverk som EØS-avtalen," skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

"Å så tvil om EØS-avtalen er risikofylt når vi vet hvor viktig den er for norske arbeidsplasser," skriver Jan Erik Grindheim i Dagens Næringsliv.

"Motstanderne av frihandel og kapitalisme, om de er på venstre- eller høyresiden, må ta innover seg de positive følgene frihandel og globalisering har hatt i de landene det blir praktisert," skriver Jonas Vikingstad i Dagbladet.

"Poenget med handelsavtaler er å regulere handelen på tvers av landegrensene," skriver Jan Erik Grindheim i Dagbladet.

Leder i Attac, Petter Slaatrem Titland, kommer i DN 1. desember med ti påstander om de internasjonale handelsavtalene TTIP og Tisa som er feil. Jan Erik Grindheim svarer.

"Økonomer er generelt ikke enige om stort, men de aller fleste mener frihandel er positivt," skriver Marius Doksheim i Nationen.

Beskyttelse fra konkurranse utenfra gagner hverken de fattige eller investorer som Øystein Stray Spetalen. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

EØS-avtalen vil bli spesielt viktig å verne om, dersom Storbritannia forlater EU og Donald Trump ikke ferdigforhandler TTIP-avtalen. Jan Erik Grindheim om TTIP etter Brexit og Trump-seieren i VG.

Norge har en svært åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester her i landet går til eksport, og nesten 80 prosent av eksporten går til EU. EØS-avtalen er derfor langt viktigere for Norge enn et godt forhold til Storbritannia. Jan Erik Grindheim i DN.

Hvis britene melder seg ut av EU fordi de har andre interesser, vil ikke et tettere samarbeid nødvendigvis være bra for Norge. Jan Erik Grindheim i Aftenposten:

"Økonomisk åpne grenser gir omstilling og kan gi økte inntektsforskjeller, men globalisering har fått ufortjent mye av skylden for forskjellene." Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

"Hverken TTIP, Tisa eller andre avtaler mellom demokratiske land forhandles frem uten at de demokratisk valgte forsamlingene i disse landene har autorisert regjeringene til å gjøre dette og til syvende og sist avgjør om landet skal akseptere avtalene eller ikke," skriver Jan Erik Grindheim i DN.

Hva vil en avtale bety for Norge? Hvilke økonomiske konsekvenser vil TTIP innebære? Er avtalen en trussel mot det norske demokratiet? Se video fra frokostmøtet med statsråd Vidar Helgesen, Tvinnereim og Grindheim her:

"Internasjonale forhandlinger på vegne av stater foregår ikke i noen spesiell form for hemmelighet, men med basis i politiske vedtak, som iverksettes av de enkelte statenes regjeringer," skriver Jan Erik Grindheim i Klassekampen, i et svar til Attacs Petter Slaatrem Titland.

"Lørdag arrangeres en stor demonstrasjon mot Tisa og TTIP i Oslo. Vet aksjonistene egentlig hva de demonstrerer mot?" Jan Erik Grindheim i Klassekampen:

"Aftenposten har startet en debatt om bilaterale investeringsavtaler (BITs). Tvisteløsningsprinsippet i bilaterale investeringsavtaler skiller seg ikke fra de grunnleggende prinsippene for tvisteløsning i folkeretten og internasjonal privatrett", skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.

"Noe av grunnen til at det er lite eksport, er at det er handelsbarrierer. Og min kronikk handlet om hva Norge bør gjøre. Vi bør åpne våre egne markeder. Da kan utviklingslandet selv avgjøre om de er best tjent med å eksportere eller ikke. Problemet i dag er at de ofte ikke har den valgmuligheten, fordi vi beskytter oss fra (eventuell) konkurranse," skriver Marius Doksheim i VG.

"Handelen har alltid vært viktig for Norge. Det er den fortsatt. Vi har et ansvar for å legge bedre til rette for økonomisk vekst og velstand i utviklingslandene. Og vi har en økonomisk interesse i å utsette oss for konkurranse. Derfor bør vi endre vår posisjon i WTO-forhandlingene, og vi bør slutte oss til TTIP når den foreligger," skriver Marius Doksheim i VG.

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.