Brexit og TTIP kan skvise Norge
Hvis britene melder seg ut av EU fordi de har andre interesser, vil ikke et tettere samarbeid nødvendigvis være bra for Norge. Jan Erik Grindheim i Aftenposten:
Publisert: 18. september 2016
Twitter: @Jan Grindheim
Hvis britene melder seg ut av EU fordi de har andre interesser, vil ikke et tettere samarbeid nødvendigvis være bra for Norge.
Etter at nesten 52 prosent av velgerne nylig stemte Storbritannia ut av EU, har det vært spekulasjoner om Det transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet (TTIP) mellom EU og USA vil bli en realitet.
TTIP-forhandlingene startet i juli 2013. Tidligere statsminister i Storbritannia, David Cameron, og USAs president Barack Obama var to av initiativtagerne. Nå er Cameron ute av regjeringskontorene og Obamas presidentperiode nærmer seg slutten.
I Storbritannia vokser TTIP-motstanden i Theresa Mays regjering, og hverken Hillary Clinton eller Donald Trump har vært særlig positive til internasjonale handels- og investeringsavtaler. Hva betyr dette for TTIP-forhandlingene og hva betyr det for Norge?
Hva er TTIP?
EU er verdens største handelsblokk, EU og USA verdens to største økonomier. Sammen står de for rundt halvparten av verdien av den samlede produksjonen av varer og tjenester i verden, og en tredjedel av verdenshandelen. Da finanskrisen var på sitt mest intense, og forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om en friere global handel brøt sammen etter syv år, begynte EU og USA å diskutere hvordan handelen mellom dem kunne forenkles for å øke konkurranseevnen, skape økonomisk vekst og bidra til flere arbeidsplasser.
Dette er bakgrunnen for TTIP-forhandlingene
De 14 forhandlingsrundene som har vært gjennomført til nå har handlet om:
- Lettere markedsadgang mellom EU og USA, med full fjerning av toll- og avgifter.
- Samarbeid om utviklingen av felles reguleringer og respekt for hverandres forskjeller i reguleringsregimer.
- Etableringen av felles regelverk, for eksempel når det gjelder potensielle tvisteløsninger mellom private investorer og offentlige myndigheter.
Gitt at tollsatsene mellom EU og USA i gjennomsnitt allerede er under 3 prosent, mener forhandlerne at rundt 85 prosent av en eventuell TTIP-gevinst vil følge av bedre samarbeid om reguleringer og felles regelverk.
Beregninger har vist at en TTIP-avtale vil kunne føre til en økning i realinntekten for EU på 3.9 prosent og 4.9 prosent i USA, mens resten av verden vil kunne få en nedgang i realinntekten på 0.9 prosent.
Betydningen for Norge
Per i dag vet vi ikke hvordan en TTIP-avtale vil forholde seg til tredjeland som Norge, siden Norge ikke deltar i forhandlingene. Dette kan virke paradoksalt, siden EØS-avtalen omfatter frihandel, et felles marked og store deler av EUs reguleringer og regelverk for en økonomisk union. Men det skyldes at EØS-avtalen ikke inkluderer en tollunion med EU.
Norge er ikke del av den overenskomsten EUs medlemsstater har gjort om opphevelse av tollgrensene seg imellom, og felles toll og avgifter ved innførsel av varer fra land utenfor EU. Dersom dette ikke endres, vil ikke Norge kunne ta del i TTIP-avtalen, selv om EUs indre marked gir stor grad av tollfrihet for varebytte som omfattes av EØS.
Utfordringene for Storbritannia utenfor EU vil være de samme som for Norge ved en eventuell TTIP-avtale: britiske og norske bedrifter vil få dårligere eksportvilkår, sterkere konkurranse, et mindre forutsigbart regelverk og svakere investeringsvern enn bedrifter i EU og USA. Men utfordringene vil antagelig bli større for norsk enn britisk økonomi, siden Norge er mer avhengig av internasjonal handel og investeringer enn Storbritannia.
Handelen med utlandet
Halvparten av det som produseres av varer og tjenester i Norge går til eksport. Rundt 85 prosent av eksporten går til EU og USA, mens rundt 70 prosent av importen kommer herfra. Storbritannia er Norges største eksportmarked målt i verdi, mens USA kommer på syvendeplass. For import er Storbritannia og USA like store, men Sverige og Tyskland langt større.
Storbritannia utgjør omtrent en fjerdedel av det internasjonale markedet for norske bedrifters varer og tjenester. Den viktigste sektoren er olje og gass, siden mer enn 35 prosent av norsk petroleumseksport går til Storbritannia. Landet importerer en tredjedel av sitt totale gassbehov, og rundt 70 prosent av dette dekkes gjennom norsk eksport.
Andre viktige sektorer er fisk og sjømat, kreative næringer innen kunst og kultur, og turisme. Storbritannias fremtidige forhold til EU og TTIP er derfor svært viktig for norske bedrifter og arbeidsplasser.
Utenlandske investeringer
Dette gjelder ikke minst investeringer. Stadig flere norske foretak kontrolleres fra utlandet. Sverige, Danmark, Storbritannia, USA og Tyskland er de fem viktigste eierlandene. I 2014 var det 6965 utenlandskontrollerte foretak i Norge, som tilsammen sysselsatte 337 639 personer og hadde en omsetning på 1491 milliarder kroner.
Rundt 80 prosent av disse foretakene eies fra land i EU, men det er de foretakene som kontrolleres fra USA som bidrar mest til verdiskapingen. Disse står for en fjerdedel av bearbeidingsverdien til foretak kontrollert fra utlandet, primært som følge av at mye av denne verdiskapingen foregår innenfor olje- og gassrelatert virksomhet.
Bearbeidingsverdien til utenlandskontrollerte foretak i Norge er på 467 milliarder kroner. Dette utgjør litt over en fjerdedel av verdiskapingen i norsk næringsliv, og viser at en TTIP-avtale som inkluderer både handel og investeringer mellom EU og USA, er svært viktig for Norge.
Påvirker Brexit TTIP og Norge?
Ved en eventuell Brexit vil Norge kunne komme i en lojalitetsskvis mellom EU og Storbritannia.
Storbritannia er en viktig handels- og investeringspartner for Norge, men det er også de resterende EU-landene og USA. Gitt at Storbritannia melder seg ut av EU fordi britene har andre interesser de ønsker å pleie, vil ikke et tettere samarbeid med Storbritannia nødvendigvis være i Norges interesse.
Dette gjelder også TTIP-avtalen, som i så fall må suppleres med bilaterale avtaler mellom Norge og Storbritannia som ikke truer Norges forhold til EU og USA.
Innlegget var publisert i Aftenposten fredag 16. september 2016.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
