Handel

EØS og TISA handler ikke om maktkonsentrasjon

Poenget med handelsavtaler er å regulere handelen på tvers av landegrensene, skriver Jan Erik Grindheim i Dagbladet.

Publisert: 10. desember 2016

Leder i Senterungdommen, Ada Johanna Arnstad, skriver i Dagbladet 6. desember at «Globale selskaper, organisasjoner og verdens rikeste får mer politisk makt gjennom markedsliberalisme og suverenitetsavståelse, f.eks. gjennom EØS-avtalen eller en mulig TISA-avtale.» Dette er feil.

Poenget med slike avtaler er å regulere handelen på tvers av landegrensene. Siden nesten halvparten av det norske bedrifter produserer går til eksport, og 80 prosent av norsk eksport går til EU, er EØS-avtalen aller viktigst for de tusenvis av små og mellomstore bedrifter i Norge som skaper bærekraftige arbeidsplasser over hele landet.

Internasjonale handelsavtaler skal sikre frie markeder mot nasjonalstatlig proteksjonisme og maktkonsentrasjon i store transnasjonale selskaper.

Med TISA-avtalen forsøker 51 land i Verdens handelsorganisasjon å innføre ikke-diskriminerende regler for tjenestehandel over landegrensene.

Den globale produksjonen av tjenester er nå større enn produksjonen av varer, mens to tredjedeler i Norge er tjenesteproduksjon.

Norge er et lite land. Uten muligheten til å handle med andre land ville vår velferd målt i materielle goder vært på et betraktelig lavere nivå, skrev Statistisk sentralbyrå i 2014.

Med dagens politiske skepsis mot globalisering og grenseoverskridende samarbeid, kan det være grunn til å minne om at det er fri handel over landegrensene som har vært med på å sikre hundretusenvis av arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter i de norske distriktene.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 8.12.16.