EU viktigst, ikke Storbritannia
Norge har en svært åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester her i landet går til eksport, og nesten 80 prosent av eksporten går til EU. EØS-avtalen er derfor langt viktigere for Norge enn et godt forhold til Storbritannia. Jan Erik Grindheim i DN.
Publisert: 13. oktober 2016
Etter at 51,9 prosent av britiske velgere har sagt at de vil ut av EU, vil leder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, at Norge skal si opp EØS-avtalen og følge Storbritannia (DN 5. oktober).
Begrunnelsen er at Storbritannia er Norges største eksportmarked.
Problemet er at dette ikke er riktig.
Norge har en svært åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester her i landet går til eksport, og nesten 80 prosent av eksporten går til EU. Av norsk import kommer 70 prosent fra EU. Så norske bedrifter og arbeidsplasser er avhengig av et tett og godt forhold til EU.
Storbritannia er også viktig for norske bedrifter og arbeidsplasser, siden nesten 22 prosent av norsk eksport går dit. Men selv uten Storbritannia mottar de resterende landene i EU 58 prosent av norsk eksport.
Derfor er EØS-avtalen langt viktigere for Norge enn et godt forhold til Storbritannia, selv om Norge absolutt bør få til en god tosidig avtale med britene når de forlater EU.
Britisk økonomi er ikke like åpen som norsk økonomi. Rundt 30 prosent av det britene produserer av varer og tjenester går til eksport. Storbritannia er heller ikke så avhengig av EU som Norge er. Omtrent halvparten av britenes vareeksport går til EU og rundt en tredjedel av tjenesteeksporten.
EU er likevel britens viktigste marked, siden også litt over halvparten av det de importerer av varer og litt under halvparten av tjenesteimporten kommer fra EU.
Ser vi på enkeltland, er USA Storbritannias største eksportmarked og tredje største importmarked. Derfor er også de pågående TTIP-forhandlingene svært viktig for britisk næringsliv og britiske arbeidsplasser.
Syv av Storbritannias ti viktigste eksportland er medlemmer av EU. Tilsammen mottar de rundt 40 prosent av britenes eksport. Hvorfor britene likevel ønsker å forlate EU, er vanskelig å forstå.
Så vanskelig at det ihvertfall ikke er noen grunn for Norge til å ta forhastede avgjørelser om å henge seg på et Storbritannia etter brexit.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv tirsdag 11. oktober 2016.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Hvite elefanter i næringspolitikken
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
