Rettsstat
Klimasøksmål som aksjonsform
BREV nr. 42
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Internasjonale institusjonerRettsstatKlima og miljøEU og EØS
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Om å rette opp demokratiet i Polen
BREV nr. 6
Polen har skiftet regjering. Den har store oppgaver foran seg. Den forrige regjering endret statsmakten i strid med de demokratiske krav til en EU-stat. En nødvendig og vanskelig opprydning står for tur.
DemokratiInternasjonaltRettsstat
Polen har skiftet regjering. Den har store oppgaver foran seg. Den forrige regjering endret statsmakten i strid med de demokratiske krav til en EU-stat. En nødvendig og vanskelig opprydning står for tur.
Oppfatninger om det liberale demokratiet blant unge
Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.
DemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Nr.12 2013: Muslimer og tillit – Om muslimers forhold til norske rettslige institusjoner
Nye tall tyder på at muslimer har et mer ambivalent forhold til rettsstaten enn befolkningen som helhet. En undersøkelse, utført av TNS Gallup, viser at det er visse forskjeller i holdninger og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner mellom den generelle befolkningen og muslimer i Norge. Les mer om undersøkelsen og last ned notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat
Nr. 14 2012: Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett – en kritikk
Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot.
Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Nr.1 2012: Rettssikkerhet, stat og næringsliv
De utviklingstrekkene man ser innenfor forvaltningens stadig større myndighet til å foreta inngrep overfor næringslivet og dets aktører, er bekymringsverdige. Man underlegger stadig flere forvaltningsorganer stadig større myndighet til å foreta stadig mer inngripende handlinger. Dette notatet omhandler rettssikkerhetsbegrepet på næringslivets område. Notatet fremmer også to forslag; å innføre en ny lov og å endre Grunnloven.
Demokrati og rettigheterRettsstatNæringsliv
domstolsreformen
Tilliten til domstolene var lavest i distriktene
Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat
Hva vil regjeringen oppnå ved å reversere domstolsstrukturen?
Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler.
Rettsstat
Rettssikkerheten og antall domstoler
En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.
Politikk og samfunnRettsstat
Regjering i revers?
Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
politisk ordbok
Liberale institusjoner
Realiseringen av den personlige friheten som et allemannseie er kritisk betinget av en samfunnsorden som bygger på et sett med institusjoner som danner en frihetens infrastruktur, og som inkluderer alle.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Maktfordeling
Maktfordelingsprinsippet fordeler makten på tre sfærer, en lovgivende, en utøvende og en dømmende.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Legalitetsprinsippet
Legalitetsprinsippet innebærer at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgernes rettssfære. I en rettsstat er det grunnleggende at også staten selv er bundet av statens lover.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Mer innen Rettsstat
Et rystende eksempel på strukturell rasisme i amerikansk rettsvesen
"Serien «When they see us» bør få oss alle til å ta inn over oss hvor mange uskyldige svarte mennesker som sitter i fengsel i USA." Eirik Løkke i Minerva.
USARettsstat
Leketøy til besvær
Oslo Kommune bør snarest ta grep og forby utleie av elsparkesykler, eller i det minste regulere dem svært strengt. Bård Larsen i Minerva.
Rettsstat
FrP har foreslått noe drøyt igjen
Forslagene fra FrPs innvandrings- og integreringsutvalg om skjerpede straffesoner fremstår som lettvint populisme. Det er ikke FrP alene i norsk politikk om å drive med, skriver Torstein Ulserød i VG.
IntegreringRettsstatPopulismeInnvandring og integrering
Nattsvart visjon fra Manifest
"Vi kan sikkert få bukt med en hel del uregelmessigheter både i arbeidslivet og på andre områder, hvis vi innfører strenge straffer og sanksjoner. Men det fører oss også mot et samfunn som mange nok vil si ligner mer på noe «nattsvart» enn de forholdene som preger norsk arbeidsliv i dag."
ArbeidslivRettsstatØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Arbeidskriminalitet: Nyansert innspill møtes med grove anklager
"Bals er bekymret for at «Civita ser ut til å ha betydelig gjennomslag hos dagens regjering» i arbeidslivspolitikken. Det kan han umulig mene alvorlig. Det er vel snarere grunn til å gratulere LO med betydelig gjennomslag." Torstein Ulserød i DN.
ArbeidslivRettsstatArbeid og sysselsetting
Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. Torstein Ulserød i DN.
ArbeidslivRettsstat
Om lov og rett i galskapens tid
«Tilbake til Lemberg» forteller hvordan internasjonale lovverk mot folkemord og forbrytelser mot menneskeheten ble til. Den er verdt å lese i en tid der overnasjonale fellesskap blir fremstilt som trusler mot nasjonal suverenitet.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterRettsstat
Agendas selektive interesse for fakta
Det er ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende. Tvert imot indikerer informasjonen vi har, at omfanget er mindre enn for få år siden. Torstein Ulserød i Dagbladet.
ArbeidslivRettsstatArbeid og sysselsetting
Arbeidslivspolitikk på sviktende grunnlag
Det er god grunn til å hevde at «alle» overdriver omfanget av arbeidslivskriminalitet. Torstein Ulserød i Dagbladet.
ArbeidslivRettsstatArbeid og sysselsetting
Rask, målrettet straff virker
"Vi har virkemidler mot ungdomskriminalitet, men de brukes for lite", skriver Haakon Riekeles.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Regulert salg av cannabis og utdeling av heroin til rusmisbrukere kan løse hovedstadens gjengproblemer.
"Flere sosionomer og mer politi er sikkert vel og bra, men det kan tenkes at vi må tenke helt nytt for virkelig å løse gjeng-problematikken i Oslo en gang for alle. Da kan legalisering og regulering av varene og tjenestene som de kriminelle tilbyr være veien å gå."
RettsstatRuspolitikk
Samtykkelov er fortsatt en dårlig idé
"Det er merkelig at Amnesty, som blant annet gjør en viktig jobb for å sette søkelys på urettmessige og uproporsjonale straffer rundt om i verden, her hjemme synes å være mer opptatt av at menn må være «progressive» og «ta kvinners parti», som Egenæs uttrykker det, enn å forsvare grunnleggende rettsstatsprinsipper," skriver Torstein Ulserød.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Det er flere enn Listhaug vi kan forvente mer av
"Den omstridte delen av Regjeringens forslag er neppe et avgjørende virkemiddel for å ivareta nasjonens sikkerhet, i alle fall har ikke Listhaug og Regjeringen gjort en særlig god jobb med å forklare hvorfor det eventuelt er det. Men forslaget er heller ikke et angrep på rettsstaten," skriver Torstein Ulserød.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat
Hvorfor konkluderer Høyre og Frp om Politihøgskolen før utredningen er klar?
Institusjoner og forvaltningRettsstatArvesynd
"Skal vi straffe syndernes barn, i et håp om at det vil avskrekke fremtidige syndere?" Anne Siri Koksrud Bekkelund hos Minerva.
InnvandringRettsstatInnvandring og integrering
Stortingets populistiske ulvefest
Stortinget gir lover, men skal ikke tolke dem. Retorikken til flere stortingsrepresentanter gir grunn til bekymring, skriver Torstein Eidsmo Ulserød, Jan Erik Grindheim og Haakon Riekeles i nettavisen Minerva.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Skandalen i Bergen
"Selv om det kan være grunn til å kritisere ledelsen i politiet i Bergen på formelt grunnlag, får ikke VGs dekning av saken frem den virkelige narkotikaskandalen som danner noe av bakteppet for Bergen-politiets prioriteringer," skriver Torstein Ulserød i VG.
RettsstatRuspolitikk
Personvern i terrorens tidsalder
«Frykten for terrorisme er et dårlig utgangspunkt for prinsipiell debatt om privatliv.» Eirik Løkke i Dagbladet.
TerrorismeDemokrati og rettigheterRettsstatPersonvernForsvar og sikkerhet
«Du burde skytes og voldtas. Neida, bare tulla.»
Det er ikke straffbart å ha dårlig humor. Men det er straffbart å fremsette trusler om grov vold. Anne Siri Koksrud Bekkelund på Minervanett.no.
RettsstatYtringsfrihetMedia
En straffeprosess for folk flest
Prinsipper som vanligvis veier tungt settes til side i kampen mot ulovlig rus. Torstein Ulserød i Dagbladet.
RettsstatRuspolitikk
Sexkjøpsloven gjør livet verre for sexarbeiderne
Venstre og Regjeringen har flertall for å avvikle sexkjøpsloven. I stedet for å handle, har Regjeringen valgt å se en annen vei. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.
Demokrati og rettigheterRettsstat
De gode intensjoners politikk
Kampen mot røyking er viktig ut fra folkehelsebetraktninger. Det er likevel grunn til å spørre om norske myndigheter nå er i ferd med å gå lenger enn vi bør akseptere i et liberalt samfunn. Torstein Ulserød og Morten Kinander i Dagbladet.
RettsstatRuspolitikk
Høyrenasjonalistisk borgervern
Jan Arild Ellingsen, som representerer Frp i justiskomiteen, ønsker den høyreradikale borgerverngruppa Odins soldater velkommen som et tilskudd til kriminalitetsbekjempelse i Norge. Bård Larsen på VGNett.no.
RettsstatForsvar og sikkerhet
Vi trenger en ny klageordning for finansnæringen
"I disse dager feirer Verdipapirforetakenes forbund 100 års-jubileum. Det gir en anledning til å spørre om vi har et betryggende regulatorisk system for denne bransjen." Morten Kinander og Torstein Ulserød i DN:
RettsstatNæringsliv
Soningskøene kan fjernes uten å bygge flere fengsler
RettsstatRuspolitikk
Den norske Høyesteretts agenda
"I en kronikk i Dagbladet 30. juni, har advokat Frode Elgesem en utlegning av mine synspunkter om forholdet mellom Høyesterett og demokratiet som gir grunnlag for noen kommentarer", skriver Morten Kinander i Dagbladet.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterRettsstat
Vil den norske tilliten forvitre?
"Den generelle tilliten – det vil si hvorvidt vi stoler på folk i sin alminnelighet – er høy i Norge. Historiske årsaker som lavt konfliktnivå, høy grad av likhet – både etnisk, kulturelt og økonomisk – og ikke minst liberalt demokrati med en fungerende rettsstat og gode institusjoner, er avgjørende for den høye tilliten," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.
Demokrati og rettigheterRettsstatUlikhet
Rett, politikk og Høyesterett
"Man skal være på vakt mot ambisiøse maktinstitusjoner. Kanskje mer enn det Rune Slagstad synes å ville være", skriver Morten Kinander i VG.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Fravær av straffansvar for leder i offentlig sektor
"Når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere?" Torstein Ulserød og Morten Kinander svarer riksadvokat Tor Aksel Busch i Aftenposten.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Betenkelig å utvanne voldtektsbegrepet
"Voldtekt er en svært grov og krenkende forbrytelse, med dertil hørende strenge straffer. Slik bør det også være. Men nettopp derfor er det betenkelig å utvanne voldtektsbegrepet på måter som gjør at definisjonen av voldtekt i loven kanskje ikke lenger samsvarer med hva som i vanlig språkbruk oppfattes som voldtekt," skriver Torstein Ulserød hos Aftenposten.
Rettsstat
Uklart om voldtekt og juss
"Anne Bitsch er bekymret for voldtektsofres rettsbeskyttelse, og hun liker ikke «liberalistiske» synspunkter. For øvrig er det ganske uklart hva hun egenltlig mener," skriver Torstein Ulserød hos Aftenposten.
Rettsstat
Nei til generell bevæpning av politiet
"Det virker dessverre naivt å si at det aldri noen sinne vil bli nødvendig for norsk politi å bære våpen til daglig. Men siden daglig bevæpning ikke bare vil føre godt med seg - men også, etter all sannsynlighet, vil bidra til å øke våpenbruken i politiet og samfunnet generelt - er det ingen grunn til å forhaste seg," skriver Kristin Clemet i et republisert innlegg i Dagbladet.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Nytt Civita-notat: Voldtektslovgivningen som likestillingspolitisk virkemiddel
Lovforslaget om å utvide voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 192 er nå til behandling i Justisdepartementet. I notatet ses det nærmere på konteksten for dette forslaget. Denne konteksten handler om likestillingspolitikk, og en vilje til å bruke straffeloven til å sende «signaler».
RettsstatLikestilling og feminisme
Straffeloven som likestillingspolitisk virkemiddel
"Mange mener vi trenger en skjerpet lovgivning mot voldtekt for å oppdra befolkningen holdningsmessig. Men en moderne rettsstat kan ikke dømme mennesker til lange fengselsstraffer for å sende et likestillingspolitisk signal", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.
RettsstatLikestilling og feminisme