Rask, målrettet straff virker

Vi har virkemidler mot ungdomskriminalitet, men de brukes for lite, skriver Haakon Riekeles.

Publisert: 22. juni 2018

Kriminelle gjenger og ungdomskriminalitet er igjen i offentlighetens søkelys, først i forbindelse med bråk blant ungdom på Stovner, deretter etter artikler i VG om Holmlia-gjengen Young Bloods.

Jon Helgheim fra Fremskrittspartiet la skylden på sosionomenes påvirkning på politiet og manglende bruk av straff, og flere har tatt til orde for økt bruk av fengsel. Sannheten er at det finnes gode virkemidler, men at de ikke brukes.

Det er ikke mange unge som er kriminelle. 97 prosent i alderen 10–17 år er ikke registrert med straffbare forhold, og andelen er stabil. En stor andel av lovbruddene begås av en liten gruppe gjengangere.

I 2017 var det i Oslo 151 personer som sto for nesten fire av ti lovbrudd begått av ungdom og for to av tre tilfeller av ran og utpressing. Antallet gjengangere er på det høyeste nivået siden 2007, og det viser at utviklingen går feil vei, men det er fortsatt snakk om et antall som politiet bør kunne håndtere. Antallet unge som er registrert som gjengangere flere år på rad, er på kun 36.

Selv et fåtall gjengangere er likevel alvorlig. Politiets og Oslo kommunes samarbeidsorgan SaLTo skriver at flere av dem som nå er sentrale medlemmer i Young Bloods, var unge gjengangere i 2007, da de var 16–17 år gamle. For dårlig oppfølging av dagens unge gjengangere kan altså bli kilden til morgendagens kriminelle gjenger.

Ifølge SaLTo har gjengangerne en del fellestrekk. De fleste har innvandrerbakgrunn og kommer fra familier med store søskenflokker som bor i små leiligheter og har dårlig råd. En del har vært utsatt for familievold og hatt kontakt med barnevernet. Dessverre er hverken dårlig økonomi, trange leiligheter eller kontakt med barnevernet sjeldne fenomener.

At kun noen titalls ungdommer blir gjengangere, kan tyde på at det forebyggende arbeidet, som gjennomføres av blant andre de utskjelte sosionomene, fungerer.

For dem som er gjengangere, er det for sent kun med forebygging. Forskning viser at det som virker, ikke er strenge straffer, men målrettede og troverdige straffetiltak som kommer raskt etter lovbruddet.

Vi har siden 2014 hatt ungdomsstraff, som kombinerer kontrolltiltak og kriminalitetsforebyggende tiltak. Det kan også gis påtaleunnlatelse med særvilkår, der nye lovbrudd kan føre til påtale. Begge deler har vist seg å være effektivt, særlig hvis unge lovbrytere møter tiltakene tidlig.

Likevel er disse tiltakene lite brukt, og saksbehandlingstiden i politiet og konfliktrådet er lang. Det rapporteres om flere gjengangere som har en lang lovbryterkarriere før de får en annen reaksjon enn henleggelser. Da kan det allerede være for sent.

Skal de borgerlige partiene vise at de tar ungdomskriminalitet på alvor, er det her de må begynne.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 20.6.18.

Publisert: 12. august 2022