«Du burde skytes og voldtas. Neida, bare tulla.»
Det er ikke straffbart å ha dårlig humor. Men det er straffbart å fremsette trusler om grov vold. Anne Siri Koksrud Bekkelund på Minervanett.no.
Publisert: 5. oktober 2016
Det er ikke straffbart å ha dårlig humor. Men det er straffbart å fremsette trusler om grov vold.
Ikke minst er det straffbart å fremsette trusler om grov vold mot barn. Og hvis du tror at en gruppe på nett med bare 38.000 andre deltakere er et privat forum hvor du kan poste hva du vil «uten å være bekymret for hva arbeidsgiver eller familien tenker om det«, bør du virkelig melde deg på et grunnkurs i internett.
Mannegruppa Ottar er i vinden igjen. Sist gang det blåste rundt dette fenomenet av en Facebook-gruppe, med sin uendelig lave ytringsterskel, tok jeg de stakkars mennene i forsvar (på min egen facebook-side).
For man blir ikke pedofil voldsmann av å fortelle Alle Barna-vitser, selv der lille Anna ender med øks i panna, eller lille Britta utsettes for uønsket, seksuell oppmerksomhet. Det er ikke straffbart å ha dårlig humor. Jeg ler ikke av Alle Barna-vitser, i hvert fall ikke nå lenger, men jeg ler til gjengjeld høyt av Terkel i knipe, en dansk animasjonsfilm hvor barn blir utsatt for både juling og annen trakassering. Andre synes sikkert den er usmakelig.
Kontekst er alt
Det er derfor viktig å mane til en viss forsiktighet i møte med slike «lukkede» eller «hemmelige» fora (som sjelden er verken spesielt lukkede eller spesielt hemmelige). Kontekst er alt, og på nett har denne konteksten dessverre en tendens til å forsvinne ved første videredeling. Det er også viktig å huske på at mange som er med i denne gruppa, ikke engang er klar over at de er lagt til der. På Facebook kan andre legge deg til i alskens rare grupper, og du må selv aktivt melde deg ut.
Det er altså ikke sånn at alle som er med i denne gruppa er mannssjåvinister, eller at alle som deler noe flåsete der bør henges ut i offentlig gapestokk.
Denne gangen er det imidlertid eksempler på helt andre typer aktivitet på nettsiden som har kommet frem i lyset. Intime nakenbilder på avveie som spres ukritisk. Familiefedre som skriver om at unge jenter burde utsettes for voldtekt og andre overgrep, og unnskylder seg med at de hadde «drukket tre pils og jazzet med gutta» (hva nå enn det betyr). Andre legger ut telefonnummer og epost til den 13 år gamle jenta som har protestert mot hetsen som deles på mannegruppa.
Gi drittsekkene klar beskjed
For det første: Mye av dette er straffbart, i motsetning til vitser av voldelig og seksuell karakter. Når navngitte personer henges ut og trues, er det ikke bare en variant av «dead baby»-vitser.
For det andre: Nei, man kan ikke stille seg opp på torget i en middels, norsk småby og rope ut at navngitte enkeltpersoner bør bankes og voldtas, og så etterpå unnskylde seg med at man trodde man var i et privat, lukket selskap med Chatham House Rules, og at man ikke egentlig mente det.
Vi skal selvsagt la politiet etterforske ytringer som er på kanten. Det er ingen grunn til å bli Odins soldater på nett. Hets og trusler bør anmeldes til politiet. Men de som oppfører seg som regelrette drittsekker på nett, kan gjerne få beskjed i klartekst om hva andre synes om dem.
Jeg oppfordrer derfor ikke mine mannlige facebook-venner om å melde seg ut av Mannegruppa Ottar. Kanskje kan de heller bidra til å kaste litt lys over en av nettets mørke avkroker. Kanskje, bare kanskje, gjør det at noen der inne tenker seg om to ganger før de gjør skade som ikke kan rettes opp.
Innlegget var publisert på Minervanett.no tirsdag 3. oktober 2016.
Relatert
Dårlig eksempel, Robert Næss!
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
Myten om den domstolstyrte klimapolitikken
