Demokrati og rettigheter

Sexkjøpsloven gjør livet verre for sexarbeiderne

Venstre og Regjeringen har flertall for å avvikle sexkjøpsloven. I stedet for å handle, har Regjeringen valgt å se en annen vei. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 2. juni 2016

Venstre og Regjeringen har flertall for å avvikle sexkjøpsloven. I stedet for å handle, har Regjeringen valgt å se en annen vei.

Høyre og Fremskrittspartiet har begge programfestet at sexkjøpsloven bør oppheves, og sammen med Venstre har de flertall på Stortinget. Men lovendringen er avlyst, og Regjeringen lar sexarbeiderne seile sin egen sjø.

I Norge er det ikke forbudt å selge seksuelle tjenester, men å kjøpe slike tjenester er forbudt. Amnesty ga i forrige uke ut en rapport med sterk kritikk av myndighetenes behandling av sexarbeidere i Norge. De beskriver hvordan politiet gjør livet svært vanskelig for sexarbeiderne, i stedet for å gi dem den beskyttelsen de har krav på.

Vegrer seg for å oppbevare kondomer

Finner politiet kondomer, brukes dette som bevis for at sexkjøp foregår. Dette fører til at sexarbeiderne vegrer seg for å oppbevare kondomer, noe som gjør arbeidet deres farligere.

Flere sexarbeidere er blitt kastet ut av leilighetene sine etter å ha anmeldt voldtekt og ran. Dermed blir terskelen for å ta kontakt med politiet høyere, og sexarbeidere mister den beskyttelsen nettopp de kunne trengt aller mest.

Loven rammer selgerne av sex

Kriminalisering av sexkjøp rammer først og fremst selgerne av seksuelle tjenester, noe også en Civita-rapport utgitt i 2014 beskriver.

Da Vista Analyses evaluering av sexkjøpsloven ble lagt frem i august 2014, konkluderte den, ikke overraskende, med at når noe blir forbudt ved lov, blir det mindre av det. Færre kjøper seksuelle tjenester når de risikerer bøter og fengsel. (Man kan selvsagt diskutere hvor mye av virksomheten som bare blir mindre synlig, og rapporten hadde også andre svakheter, men jeg lar det ligge her.)

Fredet loven til etter valget

Høyres politikere ble så overrasket over dette at de valgte å legge eget partiprogram til side, og frede loven ut stortingsvalgperioden. «Sexkjøpsloven må få lov til å virke i en lengre tidsperiode», het det nå. Programformuleringen var tydeligvis ikke så viktig lenger.

Regjeringen varslet på sin side at den skulle legge frem en stortingsmelding om prostitusjon. Nå er det snart gått to år. Det kan virke som om Regjeringen bare skyver problemet foran seg.

Å være mot loven betyr ikke at man er for prostitusjon

Man trenger ikke være for prostitusjon for å være mot sexkjøpsloven. Jeg tror ikke sexarbeidere har en helt uproblematisk jobb uten negative sider.

Men det betyr ikke at jeg har rett til å sette meg til doms over deres valg eller påstå at jeg vet bedre enn dem, hva som er til deres eget beste i den situasjonen de er.

Menneskehandel er forbudt. Å presse mennesker til seksuelle handlinger er forbudt. Det er først og fremst her politiet og politikerne burde satt inn en innsats.

Håndhevelsen av loven bør endres

Uavhengig av sexkjøpsloven har Regjeringen mulighet til å endre måten politiet møter sexarbeidere i håndhevelsen av sexkjøpsloven. De burde også sørge for et bedre klinisk, psykososialt og økonomisk hjelpetilbud til denne gruppen.

Sammen med Venstre har Regjeringen flertall for å avvikle sexkjøpsloven. Å programfeste noe bør forplikte. I stedet for å handle, har Regjeringen valgt å se en annen vei. De som taper, er sexarbeiderne.

Innlegget var publisert i Aftenposten onsdag 1. juni 2016.