Ideer

"Når staten gis flere og flere oppgaver og mer makt betyr det nødvendigvis at noen av disse andre fellesskapene vi tilhører mister innflytelse. Men det er også kanskje poenget når venstresiden så ofte er bekymret for at disse andre fellesskapene velger «feil»? Den holdningen illustrerer jo nettopp problemet med økt maktkonsentrasjon hos staten."

KrF har gjort det best i valg når de har klart å aktualisere konfliktlinjen som partiet ble stiftet på bakgrunn av. Å aktualisere denne konfliktlinjen på nytt krever et grundig arbeid, ikke minst med de grunnleggende idéene som ligger til grunn for KrF og kristendemokratisk ideologi.

Velgerne har lagt ut en grønn løper til Venstre, som nå må kjenne sin besøkelsestid som landets mest framtidsrettede grønne nærings- og nyskapingsparti.

Rødt er selverklærte revolusjonære – nevnt 14 ganger i inneværende prinsipprogram – noe som for Rødt er selve bunnplanken i det å skille seg ut i den norske, venstreradikale faunaen.

Noe paradoksalt bidrar sympati med et parti kanskje til en bedre analyse enn antipati.

På denne siden har vi samlet 13 digitale foredrag på flere aktuelle tema som vi håper vil være av interesse.

Det kan virke rart at en fra liberale Civita hevder at alle er konservative. Men mitt poeng er spissformulert. Og dessuten er det viktig å huske at norsk konservatisme alltid har vært liberal. En viktig grunn til å tenke konservativt er at det er ved å reformere sakte, og ved å ta hensyn til norsk særegenhet, at vi best bevarer et liberalt og åpent samfunn.  

Toleranse handler om å holde ut det man ikke liker, men det utelukker ikke kritikk.

"Sett i lys av dette er det forbløffende naivt at mange på venstresiden er så raske med å «tilgi» Rødt og ønske dem velkommen inn i varmen. Det skulle altså gå syv år fra å erklære statskupp til å bli helt vanlige venstresosialdemokrater. Dette mens Vårt Land altså mener at Rødt er et mer normalt parti enn Frp"

Se video fra Civitakveld og bokbad med Torbjørn Røe Isaksen, Erik Lunde og Ola Borten Moe. Møtet ble ledet av Kristin Clemet.

Denne videoen er et opptak fra Harvard Bookstore 3. mai 2021, der vi hører Francis Fukuyama i samtale med Mathilde Fasting om boken After the End of History.

Ideelt sett burde vi kunne drøfte sak og argumenter uavhengig av verdier, interesser, livssyn eller ideologiske preferanser hos avsender.

Den pågående kulturkrigen dreier seg i bunn og grunn om å skrive om historien. Resultatet er at vi står fattigere tilbake.

"I alle tilfeller mener jeg at det absolutt viktigste for å motvirke rasisme er å utvikle et mer liberalt samfunn, hvor mantraet til Martin Luther King om ikke å dømme folk på bakgrunn av rase, men å bedømme folk på bakgrunn av deres karakter, kultiveres i kulturen og blant borgerne."

Civita er en liberal tankesmie som forsøker å utvikle og formidle ideer og kunnskap på viktige samfunnsområder. Vi driver utredningsvirksomhet, kurs og seminarer, og vi har en lang rekke møter med debatt og dialog om spørsmål som er viktige for samfunnsutviklingen.

Vi har samlet noen av de bøkene Civitas ansatte har lest og skrevet om i det vi har kalt en «politisk bokhylle». Her er en oversikt over noen av de bøkene vi har skrevet om de siste månedene.

Hvilke verdier skaper åpne, liberale samfunn? Hvordan vokste markedsøkonomien frem? Se video fra Civitakveld med den kjente svenske idéhistorikeren Johan Norberg!

"I sum er Rødt et dypt problematisk parti, men det er problematisk helt uten Hitler", skriver Bård Larsen.

Dersom wokeness og identitetspolitikk blir en dominerende kraft i samfunnet, ser det mørkt ut for det liberale demokratiet.

I SVs partiprogram er det noe for alle på venstresiden. Det er nok fremdeles slik at om du spør en håndfull SV’ere om hva de legger i begrepet sosialisme, får du mye hummer og kanari til svar.

Hvordan går det med Sveinung Rotevatns og Venstres liberalisering av Norge? Gard Løken Frøvoll har lest Rotevatns bok "Liberalisme på norsk" på nytt, om blant annet å fjerne 21 ulike forbud. Noen er fjernet i dag, mens andre har vi fortsatt. Hvorfor ikke alle?

Reaksjonene på forslaget om en superliga for europeiske topplag, som i skrivende stund ser ut til å rakne, er interessante og kan kanskje si noe om markedsøkonomi, ulikhet og grådighet også i videre forstand.

Et nylig byks på meningsmålingene har gitt Ap selvtillit, men partiet har gjort det dårlig under Støres ledelse. Er det Støres feil, eller har tiden løpt fra et sosialdemokratisk folkeparti?

Det er naivt å tro at nordmenn følger tiltak bare basert på selvstendig overbevisning, samstemthet og tillit, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Historien har vist oss hva som kan gå galt når Arbeiderpartiet mister overtaket på venstresiden, skriver Lars Kolbeinstveit.

Partiene har en vanskeligere oppgave enn de hadde før. Velgerne skifter parti oftere, bestemmer seg senere og stemmer i mindre grad på bakgrunn av klasse og tradisjon.

Kalle Moene fremstiller trygghet for liv, helse og arbeid som «sosialistiske verdier». Norge i dag ligner mer på det samfunnet de borgerlige så for seg etter krigen enn det samfunnet Arbeiderpartiet ønsket.

Rødt har begynt å skjønne at luftige, naive visjoner ikke samler en bred velgermasse. Nå skal partiet vedta et mer «realistisk program», men mellom linjene skimtes fortsatt det kommunistiske spøkelse, skriver Aslak Versto Storsletten.

Poenget til Nietzsche er at du gjennom å mestre hindringer som gir deg motstand på veien mot målet ditt, virkelig lærer deg å sette pris på at smerte og motgang også er viktige deler av livet. Smerte og motgang er på sett og vis en betingelse for lykke og tilfredstillelse. Dette er lærdom som er viktig å ta med seg i disse koronatider, når det er lett å føle seg motløs, skriver Aslak Versto Storsletten i sin anmeldelse av den nye podkasten til Kristopher Schau og Einar Duenger Bøhn om Nietzsche.

Vi i Civita er ikke alltid enige om alt, noe som åpenbart er et sunnhetstegn for en tankesmie. For å illustrere dette skal jeg kjekle litt med min kollega Lars Kolbeinstveit og hans innlegg Liberal intoleranse i Minerva forleden dag, skriver Bård Larsen.

I kampen for å verne om det liberale bør vi passe oss for å utdefinere meningsmotstandere. Toleranse handler om å holde ut meninger vi misliker sterkt, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Fremfor å utvikle selveierdemokratiet mer, lar vi offentlig sektor og det offentlige (finansierings-) ansvaret vokse. Dette er komfortabelt, men lite bærekraftig. Løsningene på dagens store utfordringer burde kanskje heller handle om å tenke nytt om gamle borgerlige ideer. Hvorfor gjør ikke en borgerlig regjering det?

De autoritære på høyresiden kan omtales som ytterliggående populister eller revolusjonære nasjonalister, men i grunnen koker det ned til det ubehagelige faktum at mye av denne bevegelsen representerer en slags ny-fascisme.

«Den enorme utvidelsen av den offentlige samtalen tilsier at kanskje særlig vi høyt utdannede i skravleklassen bør åpne oss for egne blindsoner», skriver Lars Kolbeinstveit.