Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Pietisme og koronatiltak

Det er naivt å tro at nordmenn følger tiltak bare basert på selvstendig overbevisning, samstemthet og tillit, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 7. april 2021

Frihet eller frykt? Hva som skal til for at befolkningen følger lover, regler, oppfordringer, tiltak og ellers deltar i «dugnaden», er interessant å diskutere i lys av koronapandemien. Tillit og frivillighet bidrar til at nordmenn på selvstendig vis forstår nødvendigheten av å følge tiltak. Mange av oss vil mene at dette er av det gode. Som Torbjørn Sølsnæs skrev i Minerva 27. januar: «Nordmenn har en seiglivet myndighetslojalitet og sterk kollektivistisk innstilling. Men vi har beveget oss inn i et grenseområde nå». Sølsnæs er inne på noe helt sentralt. Siden koronaen kom til Norge våren 2020 har noen vært opptatt av hvordan tiltak virker over tid. Dette skrives en god stund før det trykkes på papir, så jeg må ta mine forbehold. Krisen og myndighetshåndteringen kan ta uante veier. Jeg tror likevel det er sannsynlig at folks frustrasjon vil tilta om de strengeste tiltakene opprettholdes lenge, og da kommer baksidene ved norsk kollektivisme tydeligere frem. Det er naivt å tro at nordmenn følger tiltak bare basert på selvstendig overbevisning, samstemthet og tillit.

Aristoteles mente at frie og selvstendige individer oppnår best innsikt, og derfor tar gode moralske valg. Det hadde utvilsomt Aristoteles mye rett i, men en realistisk grinebiter vil påpeke at frykten for straff også fører folk inn på den smale sti. Nå er det nok ikke straff fra myndighetene som får nordmenn til å følge tiltak, men vel så viktig som tilliten er frykten for sosiale sanksjoner og skam. Siden mars 2020 har jeg gjennom mine private anekdoter oppdaget at folk i mer lukkede rom uttrykker dobbeltmoral. Vi skjønner at korona er farlig, men vurderer risikoen annerledes og er villige til å ta sjanser om vi ikke blir oppdaget. Folk sier nei til å delta på sosiale sammenkomster – ikke bare fordi de er «solidariske nordmenn», men fordi de ikke orker maset om noe går galt. Min favoritt er mannen som smuglet med seg dressen i en bag, slik at naboene ikke skulle oppdage at han skulle på fest.

Skal avstanden ikke bli for stor mellom det myndighetene mener er viktige tiltak – «god offentlig moral» – og det folk mener privat, bør ikke norsk pietisme vekkes til live. Men pietismen har aldri forsvunnet fra Norge. Den inntar bare nye former. Én ting er korona, men saker som klima eller asyl er omgitt av pietisme. Oppgjøret med norsk pietisme handler ikke bare om at folk må få gjøre som de vil bak gardinene eller drikke vin på tirsdager. Det har vi gjort til alle tider likevel. Det handler også om å kunne gjøre det man vil, og å uttrykke sin ærlige mening, uten å skamme seg.

Lars Kolbeinstveit skriver den faste spalten Filosofen i Minervas tidsskrift. Denne artikkelen er fra årets første utgave. Publisert i nettavisen 5. april 2021.

Publisert: 1. desember 2022
Frihet Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
underholdning konsert
Henrik Henke Geelmuyden

Ønsker vi at politikerne skal prioritere underholdning fremfor politikk?

«Vi er i holdningsbransjen, ikke underholdningsbransjen», sa Inge Lønning. Det spørs om ikke han vrir seg i graven over dagens utvikling.
Politikk og samfunn
Jan Erik Grindheim

Nekrolog: Nils Morten Udgaard

Nils Morten Udgaard var en mann som trodde på det gode selv i den ofte så vonde virkeligheten han var så god til å analysere.
Politikk og samfunn
Kristin Clemet

Har Arbeiderpartiet lav tillit fordi partiet har dårlige målinger?

Arbeiderpartiet må forsøke å finne årsakene til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
Arbeiderpartiet, Støre, Stenseng, og Skjæran
Kristin Clemet

Hvorfor går det så dårlig med Arbeiderpartiet?

Noe som forundrer meg, er hvor vanskelig Arbeiderpartiet har for å forholde seg til og tolke sine meningsmotstandere på en realistisk måte.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
TikTok
Skjalg Stokke Hougen

Norsk datasenter må ikke havne i TikToks hender

Nå som Norges største datasenter har inngått en avtale med TikTok, må vi forberede oss på det verste.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo