Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norsk politikk

KrFs grunnfjell blir mindre. Det bør bekymre partiet

KrF har gjort det best i valg når de har klart å aktualisere konfliktlinjen som partiet ble stiftet på bakgrunn av. Å aktualisere denne konfliktlinjen på nytt krever et grundig arbeid, ikke minst med de grunnleggende idéene som ligger til grunn for KrF og kristendemokratisk ideologi.

Eilev Hegstad

Publisert: 3. september 2021

Partileder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, har sagt at forskjellen på å komme over eller under sperregrensen er som natt og dag. At KrF nå vaker rundt sperregrensen, aktualiserer spørsmålet om grunnfjellet er i ferd med å forvitre.

Ofte har det vært pekt på KrFs grunnfjell som en årsak til at KrF ikke har opplevd så variabel oppslutning som det Venstre har gjort. Kan ikke KrF lenger stole på grunnfjellet for å sikre oppslutning over sperregrensen? Hvis ikke, hva bør partiet gjøre?

Grunnfjellet blir mindre

Et av kjennetegnene ved velgerne til KrF er at de tror på Gud og er aktive kirkegjengere. Når KrF har gjort det godt i valg – som for eksempel 13,7 prosent i 1997 – har de klart å nå ut til velgere som ikke er kristne, men som stemmer på partiet av andre grunner. Når partiet får lavere oppslutning er det i hovedsak de kristne som står igjen, altså grunnfjellet.

For å illustrere dette viser en meningsmåling gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Civita at blant de som stemte KrF i 2017 oppgir 75 prosent at de deltar på religiøse møter minst en gang i måneden eller oftere. Kun 4 prosent av KrF-velgere deltar aldri på religiøse møter.

Data fra undersøkelsen International Social Survey Programme gir et bilde av hvor stor andel av befolkningen som deltar ofte på religiøse arrangementer. I 1991 oppgav 10,7 prosent at de deltok på aktiviteter og virksomheter i kirker og religiøse organisasjoner ca. en gang i måneden eller mer. Tilsvarende spørsmål ble stilt i 2018 og da var det 7,2 prosent som oppga at det deltok ca. en gang i måneden eller mer.

Tallene viser en nedgang, og det er riktig å si at grunnfjellet blir mindre. Selv om KrF kommer over sperregrensen basert på stemmer fra grunnfjellet ved årets valg, bør trenden bekymre partiet.

Tre muligheter for KrF

Det mangler ikke på de som har spådd KrFs død, som oftest i nær sammenheng med at samfunnet sekulariseres og at grunnfjellet minskes. At dette skjer, kan vi i noen grad lese ut av statistikken presentert over. Men må sekularisering henge sammen med KrFs oppslutning?

Statsviteren Kees van Kersbergen undersøkte i en artikkel fra 1999 om dette er tilfelle blant europeiske kristendemokratiske partier. Han finner at sammenhengen er variabel og til dels overraskende. Delvis finner han at oppslutningen om kristendemokratiske partier ikke faller samtidig med dalende gudstjenestedeltakelse, men at det er en forsinket effekt.

Dermed peker Kersbergen på en ideologisk utfordring for kristendemokratiske partier. Hvordan skal man tilpasse seg et mer sekularisert samfunn? Det er i hvert fall tre muligheter.

  1. KrF kan la være å endre seg
  2. KrF kan modernisere den religiøst baserte tilnærmingen til politikk, for å tilpasse seg et mer sekularisert samfunn
  3. KrF kan transformere partiet til et eksplisitt sekulært parti

Den første muligheten vil trolig føre til at KrFs skjebne blir tett knyttet til størrelsen på grunnfjellet. Hvis vi forutsetter at dagens nedadgående trend fortsetter, ser det dårlig ut for KrF.

Så kan KrF selvfølgelig håpe på en religiøs vekkelse, men det virker lite sannsynlig.

Den tredje muligheten – å transformere partiet til et eksplisitt sekulært parti – virker også forholdvis dårlig, i og med at man kan risikere å miste en lojal kristen velgerkjerne.

KrF bør modernisere seg

Derfor er vel det andre alternativet det som fremstår som best; å modernisere partiet, for å forsøke å beholde dagens velgerkjerne, men samtidig nå ut til nye, mer sekulære, velgere – slik man gjorde på slutten av 1990-tallet.

En modernisering trenger ikke bety at man går bort fra kristne verdier, men forsøker å formulere og aktualisere dem i dagens politiske virkelighet.

KrF har gjort det best i valg når de har klart å aktualisere konfliktlinjen som partiet ble stiftet på bakgrunn av. Å aktualisere denne konfliktlinjen på nytt krever et grundig arbeid, ikke minst med de grunnleggende idéene som ligger til grunn for KrF og kristendemokratisk ideologi.

Innlegget er publisert i Vårt Land 1.9.2021.

Publisert: 14. desember 2021
KrF Kristne velgere
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

krig
Bård Larsen

Når bøllene får diktere

Hva gjør Ungarn og Tyrkia i det hele tatt i NATO?
InternasjonaltForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Napoleon
Skjalg Stokke Hougen

Da Napoleon ga jødene frihet

En viktig bærebjelke i Napoleons politiske prosjekt var religiøs toleranse. Han ga jødene i Europa frihet og verdighet.
IdeerMenneskerettigheterInternasjonalt
Peter Gabriel
Bård Larsen

Peter Gabriels oppstandelse

En personlig beretning om storhet, fall og et comeback.
Kultur
Jerusalem, Israel
Torkel Brekke

To spørsmål om Israel til Olav Elgvin

Mange lytter til Olav Elgvin i den offentlige debatten. Derfor er det behov for å forstå noen av hans nylige uttalelser om krigen i Gaza.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
hamas
Eirik Løkke

Hva om Hamas ønsket fred?

Det er grunn til å tro at palestinerne kommer nærmere fred gjennom fredelige forhandlinger, fremfor bruk av terror.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
velferd, helse, private aktører i velferden, omsorg, velferdsområder, hender, gammel, ung, helsetjenester
Eilev Hegstad

Kristendemokrater ser mer enn bare statens makt

Et sentralt utgangspunkt for kristendemokratisk tenkning er maktfordeling, fordi makt korrumperer. Dette var en sentral lærdom fra de totalitære regimene under andre verdenskrig.
VelferdsstatenKristendemokrati

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo