Avgifter

Rettferdig klimapolitikk?

Klima har dominert valgkampen de siste ukene. Derfor er språket som brukes i klimadebatten viktig.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 9. september 2021

Venstresiden liker å pynte politikken sin med positivt ladde ord, uten å spesifisere innholdet, og klimapolitikken er intet unntak. I år ønsker de en rettferdig klimapolitikk. Hva de legger i ordet rettferdig, avhenger av hvilket rødgrønt parti du spør. Men det har noe å gjøre med hvem som, i rettferdighetens navn, bør skånes for den økende CO2-avgiften.

At en beskyttende hånd over noen grupper betyr økte kostnader for andre grupper og for samfunnet som helhet, er ikke partiene like ivrige til å vise frem. Med mindre kostnaden kan lempes over på noen partiet virkelig ikke liker, som Stein Erik Hagen og hans privatfly, som Bjørnar Moxnes gladelig trakk frem i partilederdebatten på TV2. Å snakke om rettferdig klimapolitikk er enkelt når politikken går ut på å skåne de «gode og svake» og straffe de «onde og sterke».

Det er lett å bli forført av en slik retorikk. Privatfly og annet forurensende luksusforbruk vekker lite folkelig sympati. Men retorikken er villedende. Å forby privatfly vil ikke ha i nærheten av tilstrekkelig klimaeffekt for å demme opp for gruppene som skal skjermes fra økte klimaavgifter.

Derfor var det bra at Venstre-leder Guri Melby, i partilederdebatten på TV2, kritiserte venstresidens «rettferdige klimapolitikk», og sa at det egentlig er kodeord for en svak klimapolitikk, der regningen til slutt havner hos skattebetalerne. Uansett hvor mye Rødt vil forby milliardærene å kjøre privatfly, vil det ikke være tilstrekkelig for å nå klimamålene. Å forby «helgeturer til New York», som Vedum liker å fremstille som nordmenns hovedutslippskilde, vil heller ikke være nok.

Det rødgrønne lappeteppet av unntak i klimapolitikken vil slite med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til. Unntakene gjør at det mest effektive grepet, nemlig en tilstrekkelig høy og flat CO2-avgift, blir satt ut av spill. Dermed må vi ty til dyre subsidier av ulike grønne tiltak, med diskutabel effekt. I stedet for at forurenser betaler selv, må skattebetalerne punge ut.

Det er ikke sikkert venstresidens rettferdige klimapolitikk verken er spesielt rettferdig, eller noen klimapolitikk i det hele tatt.

Innlegget var publisert i Minerva 7. september 2021.

Relatert

Jan Erik Grindheim

Jakten på Erna Solberg

Ektemannens aksjehandler ser til å bli et pressemesterskap i kampen om hvem som kan felle Erna Solberg. Er norsk presse i ferd med å rette baker for smed?

Norsk politikkMedia

Mathilde Fasting

Adam Smith – fremdeles aktuell

Hvorfor bør vi feire 300-årsjubileet for Adam Smiths fødsel? 

IdeerLiberalismePolitisk filosofi

Bård Larsen

Solberg bør gå, og folk må ta det roligere

Måtehold, gylden middelvei, moderasjon – dette er fine egenskaper som ikke alltid er lett å etterleve. Ei heller i Solberg-saken.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Kristin Clemet

Borgerlig samarbeid eller kaos i Oslo?

Det virker kanskje mobiliserende innad i Venstre å stille ultimatum via mediene, men det vekker ikke tillit hos borgerlige partier og velgere. I Oslo fremstår det borgerlige flertallet nå lite samlet.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kristin Clemet

Høyre er i krise. Men demokratiet er det ikke.

Krisen i Høyre er et resultat av at vi har et levende demokrati og en fri presse.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kristin Clemet

Penger og politikk: LO går over streken

Måten LO forsøker å diktere Trondheimspolitikken på, illustrerer behovet for en større debatt om partifinansieringen til fulle.

Institusjoner og forvaltningNorsk politikkPolitikk og samfunn