Ideer

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.

Det er ikke «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» som angripes, slik Arvid Ellingsen påstår. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.

Intelligente mennesker overvurderer ofte betydningen av intelligens, men undervurderer betydningen av kultur.

Putin og hans sykofanter bryter et internasjonalt rettssystem som Sovjetunionen var med på å skape etter andre verdenskrig. De bruker Nürnberg-språket for å rettferdiggjøre uforsvarlige handlinger, slik som at den ukrainske regjeringen utfører folkemord på russere på Krim og i Donbas.

Det er ikke i første rekke autoritære stater som truer liberale demokratier eller som vil overta som forbilder for politisk styring. Det er våre egne handlinger, skriver Mathilde Fasting.

Ideer betyr noe, også for en hensynsløs diktator med sort belte i nytale.

Jeg savner en ideologisk høyreside i Kristiansand, som snakker om politikk fremfor personvalg og samarbeidsproblemer.

Årsaken til at Ukraina er under angrep fra Russland, er ikke at Putin frykter NATO, men at han frykter demokratiet. I så måte er skjebnen til Ukraina uløselig knyttet til demokratiets fremtid i Europa.

Unnfallenheten for Rødts idégrunnlag bidrar til en svekkelse av vår demokratiske beredskap.

Og hva mener liberale med frihet og hvor går grensene for denne friheten?

«Vanlige folk» og «folk flest»? Hvem er det og hvordan stemmer de?

Staten er til for å beskytte friheten og enkeltindividet. Det betyr at staten bør være sterk der den trengs mest, ikke størst mulig.

Kampen om Narvik ble Hitlers første nederlag, og et viktig eksempel på alliansers betydning for norsk sikkerhet. Tiden er inne for å fremheve bragden med et monument i Oslo.

«Opp gjennom historien kan man stadig se hvor vanskelig folk har for å se sammenhenger i det som gjøres og i det som skjer. Også små ting må ses i en større sammenheng og man må alltid spørre hvilke konsekvenser de kan få på lengre sikt!»

Begge parter i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV vil ha mindre økonomisk ulikhet og raskere grønn omstilling nasjonalt. Men de møter seg selv i døren.

Politikk bør bygges på prinsipper. Særlig troen på at en bør ta utgangspunkt i individet og de små fellesskap fremfor staten bør være det førende prinsipielle utgangspunktet for fremtidig politikk på høyresiden.

Norge er et av verdens likeste land, men hvor like er vi egentlig? Hvorfor er bolig så dyrt? Hva skjer med økonomien, hvis ingen tør å starte sin egen bedrift? Og hvordan kan vi sikre en grønnere fremtid? Gjennom seks ulike videoer tar vi opp aktuelle problemstillinger innen temaene frihet og likhet, klima, boligmarkedet, arbeidsmarkedet, entreprenørskap og utdanning. Gode valg tas med kunnskap.

Økonomifaget beskyldes ofte for å være høyrevridd, ved å basere seg på modeller som vektlegger økonomisk motivasjon, markeder og rasjonalitet. Er beskyldningen riktig? Og i hvilken grad evner dagens økonomifag å systematisere og operasjonalisere kunnskap om økonomiske fenomener i den virkelige verden?

Å bygge bro mellom konservative, som Kathrine Jebsen Moore etterlyser, er vel og bra, men det kan ikke bygges bro mellom liberale verdier og autoritære krefter.

Det er vanskelig å begripe at tungt beleste, kultursensitive, verdikonservative mennesker med trykk på etos og dannelse kan omfavne de mest vulgære og banale politiske krefter som er å oppspore.

I sin nye bok viser Tom Holland at kristendommen og ideene som fulgte med er grunnleggende for oss i dag og integrert i mye av det vi tenker, mener og gjør.

Se video fra Civitakveld med den britiske historikeren Tom Holland, om kristendommens innvirkning på oss, over 2000 år etter Jesu fødsel, i samtale med Mathilde Fasting.

"Rødt er for uærlig i omgangen med sin egen ideologi. For selv gode intensjoner kan brolegge veien til helvete", skriver Gard Løken Frøvoll.

Få av Rødts velgere er ideologiske kommunister. De er bare misfornøyde med det etablerte. 

"Mange som fortsatt sympatiserer med KrF i dag opplever at pekefingermentaliteten kommer fra nye steder. Der bedehusets predikanter og klamme ledertyper harmdirrende advarte mot samfunnshusets umoral og dans, er det predikanter i den sosialliberale skravleklassen som retter pekefinger mot mennesker som føler seg hjemme i KrFs hus. Det er ikke spesielt tolerant, og derfor er det viktig at noen tar KrF-ere i forsvar."

Se video fra Civitalunsj med Tone Sofie Aglen, Jan-Erik Larsen og Kristin Clemet.

"Norsk styringskunst har vist seg på sitt beste når samfunnsøkonomiske sammenhenger har blitt hensyntatt samtidig som politisk ledelse har forankret dette hos velgerne", skriver Lars Kolbeinstveit.

Den gule løvetannen i norsk partiflora representerer verdier hinsides det berømte sidevalget og ideologiske merkelapper som «konservativ» eller «liberal».

Klima har dominert valgkampen de siste ukene. Derfor er språket som brukes i klimadebatten viktig.

Det kan virke som at mange av KrFs kritikere blander det å være snever med å være annerledes. Ikke så overraskende, for partiet representer en motkultur i norsk partiflora. En gul løvetann som vokser for seg selv.

"Når staten gis flere og flere oppgaver og mer makt betyr det nødvendigvis at noen av disse andre fellesskapene vi tilhører mister innflytelse. Men det er også kanskje poenget når venstresiden så ofte er bekymret for at disse andre fellesskapene velger «feil»? Den holdningen illustrerer jo nettopp problemet med økt maktkonsentrasjon hos staten."

KrF har gjort det best i valg når de har klart å aktualisere konfliktlinjen som partiet ble stiftet på bakgrunn av. Å aktualisere denne konfliktlinjen på nytt krever et grundig arbeid, ikke minst med de grunnleggende idéene som ligger til grunn for KrF og kristendemokratisk ideologi.

Velgerne har lagt ut en grønn løper til Venstre, som nå må kjenne sin besøkelsestid som landets mest framtidsrettede grønne nærings- og nyskapingsparti.

Rødt er selverklærte revolusjonære – nevnt 14 ganger i inneværende prinsipprogram – noe som for Rødt er selve bunnplanken i det å skille seg ut i den norske, venstreradikale faunaen.