Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
istockphoto.com
Sosialisme og sosialdemokrati

Er sosialdemokratiet døende?

Den langvarige identitetskrisen til de sosialdemokratiske partiene i Europa har vært tydelig både ved valgresultater og i partienes faktiske politikk i lang tid, til tross for noen oppsving de siste årene. Hvis svaret på velgerflukten er å samarbeide med ytterpunkter på venstresiden, står sosialdemokratene i fare for å svekkes ytterligere.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 16. oktober 2022

Tallene lyver ikke, sosialdemokratiske partier har jevnt og trutt tapt mange velgere de siste 20 årene. I flere land har partiene falt som en stein og ikke evnet å komme tilbake. De fleste partiene har hatt samme utvikling som det norske Arbeiderpartiet, der de stadig mister flere velgere over tid, til tross for enkelte valg der de gjør det godt. De siste årene har flere av partiene vunnet regjeringsmakt, men samtidig opplevd nedgang. Ferske meningsmålinger gir Arbeiderpartiet mindre enn 20 prosents oppslutning. Så sent som under Stoltenberg i 2009 fikk de 35 prosent.

Det er en ekstrem utvikling for det som skal være et styringsparti. Samtidig opplever partiene på ytre venstrefløy vekst.  

Klassekampen intervjuet nylig leder i tankesmien Agenda, Trygve Svensson, om Agendas ambisjon for venstresiden i norsk politikk i tiden fremover. Svensson varslet at de nå ønsker å fremme et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og partiet Rødt. Det er et parti som, ifølge Svensson, deler noen fellestrekk med Arbeiderpartiet. Hva disse fellestrekkene faktisk er, sier han ingenting om. Dette betyr at Svensson og Agenda har mislykkes med sitt sentrum-venstre prosjekt.

Svensson snakker også om at partiene han ønsker at Arbeiderpartiet skal samarbeide med, er lei av høyre/venstre-aksen. Men ingen partier er mer ideologisk fastlåst og dogmatisk enn partiet Rødt. De vil ikke engang revurdere sine gamle geopolitiske standpunkter når vi har en krig i Europa.

Og dette er helt sentralt i den sosialdemokratiske identitetskrisen. Pragmatismen, som har vært og, etter min mening, fortsatt burde være Arbeiderpartiets viktigste prinsipp, er i ferd med å vike for en mer virkelighetsfjern ideologi og kortsiktige løsninger. I en tid der verden er i stor endring, særlig økonomisk, er vi avhengige av sosialdemokrater som ikke jager utopier, slik som Rødt gjør.

Man trenger ikke å se lenger enn til land som Frankrike og Nederland for å finne sosialdemokratiske partier som ikke lenger er en politisk kraft å regne med. I Tsjekkia falt sosialdemokratene til og med ut av parlamentet ved forrige valg. Det er ikke en positiv utvikling sett med moderate briller.

I tråd med at de moderate partiene svekkes, styrkes de ytterliggående partiene. I Frankrike har det venstrepopulistiske partiet til Jean-Luc Melenchon tatt over som venstresidens ledende parti, og det ble det tredje største partiet ved årets valg til nasjonalforsamlingen. Partiene vi finner til venstre for sosialdemokratene, er svært forskjellige, det kan være sosialistiske, kommunistiske og venstrepopulistiske partier.

Felles for disse partiene, de til venstre for sosialdemokratene, er blant annet at de er motstandere av forpliktende internasjonalt samarbeid, at de ikke ønsker å støtte Ukraina, uansett hva konsekvensene skulle være, og at de visstnok kjemper mot en global elite. Mye av dette kjenner vi igjen hos et parti som Rødt, og det er en sterk kontrast til hva Arbeiderpartiet står for.

Det er tøff konkurranse om velgerne. Det kan derfor være fristende å ofre noe for å få både makt og velgere. Men når den politiske avstanden blir for stor, kan det i beste fall bare være en kortsiktig løsning som kan gi noen ekstra mandater i et enkelt valg. Og det er stor avstand mellom Arbeiderpartiet og Rødt. Sosialdemokratiske partier som Arbeiderpartiet kjennetegnes ved at de støtter opp om det liberale demokratiet og markedsøkonomien. Rødt har andre oppfatninger, og i prinsipprogrammet fra 2019 står det følgende: «Sammen med sine allierte vil arbeiderklassen utgjøre det store flertallet og ha makta over alle viktige samfunnsområder.» Denne formuleringen illustrerer at Rødt ikke støtter opp om det liberale demokratiet og grunnleggende verdier som resten av partiene på Stortinget er enige om. Det er problematisk.

En av grunnene til at de norske borgerlige partiene evner å samarbeide om politikk, riktignok med utfordringer underveis, er at de er enige om noen grunnleggende prinsipper. Det er derfor FrP må oppfattes som langt mer moderat enn Rødt. De er mer å regne som ekvivalenten til SV. Politisk uenighet er sunt, men vi er avhengige av den demokratiske rammen vi har i Norge.   

Konsekvensene på lang sikt kan være at sosialdemokratene får en politisk rekyl: velgerne forsvinner, enten til ytterpunktene, som sosialdemokratene har legitimert, eller til nye partier. Brede folkepartier som stadig «korrigerer» tidligere politikk, slik enkelte sosialdemokratiske partier har gjort, både ved å ta tydelige retningsvalg mot enten venstre- eller høyresiden, vil svekke selve identiteten til partiet. Det vil kunne oppfattes som vingling, som i sin tur gjør at de mer forutsigbare ytterpartiene vinner terreng.    

Det er ikke Rødts politikk Arbeiderpartiet er ute etter, det er velgerne deres. Hvis Arbeiderpartiet gjør som Svensson ønsker, å jakte samarbeidspartnere på alle kanter, risikerer de både å forsterke sin egen identitetskrise og å fremmedgjøre velgerbasen sin ytterligere.

En kortere versjon av innlegget var publisert i Klassekampen 15. oktober 2022.

Mer om sosialdemokrati

arbeidende
Skjalg Stokke Hougen

Sosialdemokratiske partier i Europa

Hva kjennetegner de sosialdemokratiske partiene i Europa i dag? Hvilke prinsipper legger de til grunn? Og hva vil det si å være sosialdemokratisk?
Sosialisme og sosialdemokratiEU og EØS
Theodor Barndon Helland

Sosialdemokratisk tap og liberal seier i Tsjekkia

At de liberale og de moderate konservative nå har vunnet valget i Tsjekkia, gir håp ikke bare for Tsjekkia, men også for liberale og moderate konservative i resten av Sentral-Europa.
DemokratiInternasjonalt

Har sosialdemokratiet en fremtid?

Gjest i denne episoden av vår podcast Liberal halvtime er nyvalgt leder i AUF, Astrid Willa Eide Hoem.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
Krakow Polen by gate
Bård LarsenMarek Zagrobelny

Statspropaganda i historietimen

Den nye historieboken som nå innføres i polske videregående skoler viser at regjeringspartiet har strammet skruen ytterligere for sitt autoritære prosjekt.
DemokratiInternasjonaltTotalitære og autoritære regimerPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Lars Kolbeinstveit

Det er ikke rart at Arbeiderpartiet sliter når ingen forsvarer det moderne sosialdemokratiet

«Arbeiderpartiene i Europa har blitt kritisert for å ha blitt for elitistiske og ha lite forståelse for arbeideres verdier. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre om ledende sosialdemokrater har vært villige nok, eller om det har vært politisk mulig, å forsvare, formidle og forankre ideene de styrer etter.»
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
Sosialdemokrati, Arbeiderpartiet

Sosialdemokrati

Sosialdemokrati er en politisk retning som tradisjonelt hører inn under paraplybetegnelsen sosialisme. Sosialdemokrater regnes i dag for å være pragmatiske til hvilke løsninger som fungerer best for å nå sine politiske mål.
IdeerSosialisme og sosialdemokrati
Publisert: 16. oktober 2022
Europa Sosialdemokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Skandinavia, flagg, norden
Jan Erik Grindheim

En nordisk dimensjon uten Norge?

Et samlet Norden i Nato bør føre til et samlet Norden i EU.
UtenrikspolitikkEU og EØS
arbeidende
Kristin Clemet

Peggy Hessen Følsvik risikerer å ødelegge trepartssamarbeidet

En LO-leder som opptrer som partipolitisk aktivist skaper en ubalanse i forholdet mellom partene i arbeidslivet. Kan NHO leve med den ubalansen?
ArbeidslivØkonomisk politikkDen nordiske modellen
Jente med EU-flagg
Mathilde Fasting

EU: Det vi ikke vet, har vi vondt av

I noen tilfeller vil det være greit å ikke vite om det som er ubehagelig, men når det gjelder EU og Norges forhold til EU, er det skadelig å ikke vite.
EU og EØS
industri
Skjalg Stokke Hougen

Industri og forsvar er det Europa trenger

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.
InternasjonaltPolitikk og samfunnGlobalisering
suppe
Bård Larsen

Tynn suppe fra Erstad

Selv om Vårt Lands kommentator ønsker å tro det, er det neppe en ondsinnet svertekampanje fra Høyre som gjør at Jonas Gahr Støre ikke lykkes med å løfte Arbeiderpartiet.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
atomkraft
Mathilde Fasting

Ja til kjernekraft og ja til norsk EU-medlemskap

Det grønne skiftet i Europa venter ikke på Norge. Norge trenger både kjernekraft og EU-medlemskap.
Økonomi og velferdEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo