Velferdsstaten

Er sykehuskø uunngåelig?

Feil prioritering i barnehagesektoren

Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger

Pragmatisme eller ideologi i velferdspolitikken?

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Den norske syke

Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen

Økte egenandeler hos legen
mer om
private aktører i velferden

Temaside: Civita om private aktører i velferden

De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på

Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Verdien av helse som personlig ansvar

Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet

Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Hva er en velferdsstat?

En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk

Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk

Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb

Tiltak for flere barnefødsler
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten

Det finnes ikke trygdeeksport i EØS

Ungdomspartiene debatterer fremtidens velferdsstat

Bent Høies «basket of deplorables»

Kan det dokumenteres at PrEP er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Offentlige velferdstjenester: Overser ikke empirien

Velferd: Problematisk og løsningsorientert

Velferdstjenester trenger entreprenører

Synet på private i velferden splitter partiene i Stavanger
Valgkamp 2019: Audun Lysbakken vs Torbjørn Røe Isaksen
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferdenValgkamp 2019: Audun Lysbakken vs Torbjørn Røe Isaksen

Heltid og turnus i helsesektoren

Private velferdstilbydere, sløsing og skandaler
Thorkildsens falske valg

Private barnehager er ikke sløsing

Arbeiderpartiets kritikk av profitt bør bekymre moderate velgere
Solidaritet, Solberg?

Bør vi la «de rike» finansiere velferdsstaten?

Vi er rikere enn vi tror

Listhaug er et merkelig valg som folkehelseminister

Kunnskapsløst fra Raymond Johansen om private barnehager
Er skatt eller velferdsstaten viktigst for utjevning?
Både byrådet og Frp bommer på mål i velferdsdebatten

Kutt i sykelønn er nødvendig for å skape tillit til sykemeldte
Kan vi snart snakke om kvalitet?

Støre tar feil om privat velferd

Hvilket system er best, monopol eller valgfrihet?

Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk

Spagat mellom frihet og likhet i fedrekvotesaken

Støres omsorgspolitikk kan øke klasseskillene

Hva skal vi med økonomisk gevinst?
Hva skal vi med private aktører?

Slik kan folk få de barna de har lyst til å få

Private kan på sitt beste bidra til bedre tjenester og innovasjon









