Velferdsstatens bærekraft

Heltid og turnus i helsesektoren

Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må helse- og omsorgssektoren organiseres på en annen måte enn i dag.

Mathilde Fasting

Publisert: 18. august 2019

Rett til heltid er blitt et krav fra Arbeiderpartiet i valgkampen. Leder Mette Nord i Fagforbundet støtter kravet og mener deltidskrisen er reell. Hun trekker frem helsefagarbeidere og sykepleiere i et innlegg i Aftenposten 9.8. Nord har rett i at vi trenger mer heltid, men da er svaret at turnusene må organiseres annerledes enn i dag.

Det er etter hvert mange utvalg som har sett på arbeidstidsordninger og organisering av turnus. I 2008 var det et eget utvalg som vurderte skift- og turnusarbeid. I 2016 leverte Arbeidstidsutvalget en innstilling, men det har foreløpig ikke ført til endringer i turnusene for helse- og omsorgsarbeid. Begge utvalgene peker på hvordan dagens turnusordninger fører til mange deltidsjobber.

Jeg har tidligere skrevet om deltid og utfordringene i helse og omsorg, i rapporten Om behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Konklusjonen var at måten turnusarbeidet i helse og omsorg er organisert på, fører til deltidsjobbing. Deltiden var både frivillig og ufrivillig. Det er lite som tyder på at situasjonen er endret. Kjernen i problemet er hvordan helgearbeidet spiller inn i turnusen. Arbeid hver tredje helg fører til at turnuser som skal dekke 24/7 ikke går opp uten stor bruk av deltidsarbeid.

I rapporten jeg skrev sammenlignes norsk turnusorganisering med den finske. Finnene hadde 90 prosent heltidsarbeid i helse og omsorg, i Norge var heltidsandelen på 40 prosent. Det skyldtes organiseringen av turnusene. I Finland er turnusene i prinsippet organisert som tre dager på jobb og tre dager fri. Det betyr at noen flere vakter faller på dager i helgene.

Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må helse- og omsorgssektoren organiseres på en annen måte enn i dag. Ressursbehovet er for stort til å kunne dekkes av nyrekruttering. En god organisering av arbeidstiden i helse- og omsorgssektoren er derfor et viktig spørsmål for partene i arbeidslivet. Kravet om heltidsstillinger vil bety at helgearbeidet må revurderes.

En forkortet versjon av innlegget var på trykk i Aftenposten 16.8.19. Se også:

https://www.civita.no/publikasjon/arbeidstidsavtaler-i-offentlig-sektor

Relatert

Per Christiansen

Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull

En deltidsansatt som betales overtid for utført mertid, vil oppnå en høyere gjennomsnittlig timelønn enn en fulltidsansatt uten overtid.

EU og EØSArbeid og sysselsetting

Mathilde FastingHege Moen

Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting

VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Eldrebølgen – overdrevne krisescenarier?

Det er ikke helt lett å forstå hva som er strategien for håndteringen av den voksende eldre befolkningen.

VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft

Steinar Juel

Krisescenarioer om eldrebølgen kan være overdrevne

De eldste er blitt friskere, men blir stadig flere. Likevel kan de verste krisevarslene om eldreomsorgen være overdrevne.

VelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Lars Kolbeinstveit

Et forsvar for dem som jobber heltid

Velferdsstaten bæres av vanlige folk i full stilling som går på arbeid. Hvis det ikke snart blir deres tur, kan oppslutningen om velferdsstaten forvitre.

Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Per Christiansen

Deltidsarbeid og overtid i EØS

BREV nr. 88

EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det? 

EU og EØSArbeid og sysselsetting