Velferdsstaten
Er sykehuskø uunngåelig?
Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Feil prioritering i barnehagesektoren
Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
VelferdsstatenVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifter
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Pragmatisme eller ideologi i velferdspolitikken?
Arbeiderpartiet er avhengig av SV og Rødt for å få budsjetter vedtatt. Dette kan by på humper i veien for den mer pragmatiske linjen som Arbeiderpartiet nå har lagt seg på i velferdspolitikken.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Velferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
VelferdstjenesterPrivate i velferden
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Verdien av helse som personlig ansvar
Velferdsstatens ansvar bør ikke fortsette å vokse. Befolkningen må ta et større personlig ansvar for egen helse. Dette notatet diskuterer velferdskonkurransen i norsk politikk og utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.
Norsk politikkVelferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
VelferdstjenesterØkonomi og velferd
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Hva er fattigdom?
Arbeidsminister Anniken Huitfeldt vil ha diskusjon om fattigdomsbegrepet og hvordan fattigdom måles. Filosof i Civita, Lars Fr. Svendsen, skrev i 2008 notat om temaet. I notatet forklares og problematiseres begrepet fattigdom. Hvor hensiktsmessige er de mest brukte definisjonene? Svendsen viser at en ny forståelse av fattigdom er nødvendig for å kunne møte problemet på en bedre måte.
VelferdsstatenUlikhet
Velferdsstatens problemer og løsninger
Marius Doksheim og Mathilde Fasting skriver i Dagbladet om Jon Hustads nye bok: "Dette er kjente problemer, men Hustads pessimisme og evne til å spissformulere bør kunne gi debatten om hva vi skal gjøre, en ny omdreining. Selv om de fleste etter hvert er klar over utfordringene, er den politiske lysten til å gjennomføre reformer lunken. Gevinsten ved en bærekraftig velferdsstat overskygges av det mer kortsiktige ubehaget ved å reformere."
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Regjeringsplattformen: Forsiktig grunn til optimisme
"Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover," skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.
Økonomisk politikkNorsk politikkVelferdsstatens bærekraft
Kan velferdsstaten reddes?
Mange hevder at utviklingen ikke er økonomisk bærekraftig. Kan norske velferdsordninger opprettholdes uten omfattende kutt og/eller skatteøkninger? Og hvordan kan velferdsstaten reformeres? Se film fra frokostmøtet her!
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Blå likestilling og fedrekvoten
Mathilde Fasting skriver om boken "Fedrekvoten - og den farsvennlige velferdsstaten": "Bidragene i boken er utelukkende positive til fedrekvoten. Det er en intens jakt på kausalitet. Man forsøker å finne at fedrekvoten er direkte knyttet til ulike positive konsekvenser. Men siden denne kausaliteten er vanskelig å finne, tas det mange forbehold. Det skinner gjennom at boken har et klart politisk budskap: Ikke fjern fedrekvoten."
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Tid for reformer fra ny regjering
"Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten.
Økonomisk politikkVelferdsstatens bærekraft
Velgerne vil ha mer valgfrihet
"Ulik politikk vil i større eller mindre grad legge til rette for valgfrihet, og dermed for borgernes muligheter til å velge livsvei. Om vi skal ta holdningsendringene på alvor, bør det være rom for mer valgfrihet med den nye regjeringen," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Økonomisk politikkVelferdsstaten
Familiepolitikk og likestilling: Høna eller egget?
"Har familiepolitikken fremmet likestillingen, eller er det likestillingen som har tvunget frem familiepolitiske tiltak? I NNT er det debatt om hvordan forskning på likestilling og familiepolitikk foregår. Den er interessant, fordi den stiller spørsmål ved forskernes bruk av metode, hvilke konklusjoner de trekker på hvilke grunnlag, og hva de mener om effektene av familiepolitikken," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Ikke bekymret for privatisering
"Det vi diskuterer i Norge er om vi skal ha et system der det offentlige både finansierer, har asvar for og tilbyr tjenestene, eller et system der det offentlige fremdeles finansierer og har ansvaret, men hvor både private og offentlige aktører kan tilby tjenester," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Snill og slem privatisering
"Svarene i Unios undersøkelse kan tyde på at den massive skremselskampanjen mot privatisering ikke treffer så godt. Det kan hende det skyldes at de fleste vet at det stort sett går bra, selv om kommersielle aktører får spille en rolle, eller til og med når de får dominere," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød hos NRK Ytring.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Hva skal vi gjøre med NAV?
"Det er viktig med individuell tilpasning og kort ventetid. Disse to målsetningene står ofte i konflikt, da best mulig individuell tilpasning krever at mer tid brukes på utredninger og fordrer at det finnes ledige plasser på det tiltaket som vurderes som best," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Kvalitetsgenerasjonen: Valgfrihet i omsorg
"Nordmenn er bedre i stand til å velge enn noen gang tidligere. Mulighetene som ligger foran oss, har aldri vært større. Utfordringen fremover blir dermed å sørge for at valgfriheten blir best mulig ivaretatt. Valgfrihet har en egenverdi og gir oss makt over egne livsvalg og egne midler, også når vi blir eldre og trenger pleie og omsorg," skriver Mathilde Fasting i Magma.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Spørsmål sjelden stilt
"Utfordringene som beskrives i perspektivmeldingen løses dessverre ikke av ”kutt i byråkratiet”. Regjeringen på sin side er uvillig til å diskutere høyere skatt. Nettopp derfor trenger debatten journalister som evner å gjøre langsiktige utfordringer relevante i valgkampen. Så vidt jeg kan bedømme er dette nesten totalt fraværende i valget," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Barnetrygden viktig for de fattigste
"Uansett hva en eventuell borgerlig regjering går inn for, er det viktig å ta med seg at barnetrygden er den viktigste støtteordningen for barn som lever i lavinntektsfamilier. En eventuell reform bør sørge for en oppjustering av barnetrygden for lavinntektsfamilier. Om oppjusteringen skal komme alle barnefamilier til gode eller om den skal behovsprøves, blir opp til Stortinget å avgjøre," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Fugelli: Populisme forkledd som argumenter
"Det er helt i orden å ha forskjellige syn på frihet. Men det er ikke i orden å fremstille den norske velferdshistorien som en soloprestasjon av arbeiderbevegelsen. Å stemple høyresidens frihet for «egoisme» blir som å kalle de rødgrønnes syn på frihet for «tyranni». Slik argumentasjon gir begrenset mening i norsk politikk," skriver Mathilde Fasting og Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.
IdeerVelferdsstaten
Nytt Civita-notat: Den norske velferdsstatens borgerlige historie
De norske velferdsordningene utgjør en viktig del av den norske samfunnsmodellen. Derfor er det viktig å vite hvordan velferdsordningene er blitt etablert, og hvordan partiene har argumentert for dem. Dette notatet gir en kort oppsummering av de viktigste milepælene i norsk velferdsutvikling.
Velferdsstaten
Ja til KrFs støtte til lavinntektsfamilier
"Familiepolitikken bør treffe dem som trenger det mest, nemlig barn som lever i familier med lav inntekt. KrFs forslag til familiepolitiske endringer vil løfte mange lavinntektsfamilier. Det er bra, for det trengs", blogger Mathilde Fasting.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Velferdsstatens bærekraft: De unge har rett
"Velferdsstaten står overfor store utfordringer. Ikke i dag, men om noen tiår. Ungdomspartilederne er bekymret for bærekraften til velferdsstaten og de har helt rett," skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten. "Velgerne bidra med ikke å la seg forføre av alle løfter om «mer» uten også å tenke gjennom hva de vil ha mindre av."
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstatens fremtid: Hør på de unge!
"Heldigvis har ungdomspartilederne skjønt det, og foreslår reformer. Det er ungdommene som er utålmodige. De vil gjennomføre reformer mens vi ennå er i en overskuddssituasjon. De etablerte politikerne ser heller ut til å skyve problemene foran seg. Da blir det demografien, i kombinasjon med et dårligere oljemarked, som vil tvinge frem reformer," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
68 200 avklares snart til uførhet
"Når antallet som kommer ut i arbeid gjennom arbeidsavklaringstiltak er såpass lite, er det behov for å vurdere hvilke tiltak som fungerer og hva NAV realistisk kan få til med de ressursene de har", skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg på Nettavisen.
Trygder og pensjonerVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Barnas behov først
"Familiepolitikken bør treffe dem som trenger det mest, nemlig barn som lever i familier med lav inntekt", skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
Velferdsstaten
Markedets rødgrønne hånd
"Hvis det hadde vært en blå regjering som de siste årene hadde gjennomført barnehageløftet, ville det store innslaget av private barnehager som vi i dag ser blitt omtalt som et ”høyreeksperiment”", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Få flere barn
"Alle må jobbe, dersom vi skal opprettholde velferdsordningene våre, men den viktigste garantien for god fremtidig velferd er å få barn", skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Barnehage alltid bra?
"Foreldrene er langt på vei disiplinert til å velge barnehageplass for ett-åringen, kanskje i mangel av gode alternativer?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Det store barneregnskapet
Familiepolitikken skal oppfylle en rekke mål. Vi ønsker at det fødes og oppdras barn. Vi ønsker likestilling og størst mulig livskvalitet for foreldre og barn. At man kan kombinere arbeid og familieliv er også viktig. I denne Civita-rapporten ser vi på hvordan støtten til barnefamilier er utformet, hvem som kan motta ulike former for støtte og hvilke økonomiske incentiver barnefamiliene står overfor.
VelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Kan sykehusene styres?
"I dag startet jeg dagen med Civitafrokost med elseminister Jonas Gahr Støre, Bent Høie fra Høyre, Anne-Kari Bratten fra Spekter og forfatter av boken Sykt bra, Morten Eriksen-Deinoff. De fikk spørsmålet: Kan sykehusene styres? Dagens paneldeltakere svarte ja, heldigvis. Spør man heller hvordan sykehusene skal styres, blir det straks mer uenighet," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Kan sykehusene styres?
Hvorfor er det så store problemer med sykehusene i Norge? Er det mangel på penger, dårlige rammebetingelser, organiseringen eller ledelsen som er problemet? Eller er problemet overdrevet og medieskapt? Hva skal til for at vi kan få enda bedre sykehus, som både pasienter og ansatte er mer fornøyd med? Se film fra frokostmøtet her!
VelferdsstatenVelferdstjenester
Morgendagens eldre
"For å få mer nytenkning og større spredning av de gode løsningene i eldreomsorgen, må private aktører inkluderes", skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
VelferdstjenesterPrivate i velferden
Fedmeepidemien flater ut
"Bildet som tegnes av menneskehetens fremtid i WALL-E er ikke så ulikt det som jevnlig presenteres av helsemyndigheter og massemedier. Det florerer også med udokumenterte og spekulative påstander som at vi nå kanskje for første gang vil se en oppvoksende generasjon som dør yngre enn foreldrene, og at dette skyldes en «fedmeepidemi». Finnes en slik epidemi?," spør Lars Svendsen i Aftenposten.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Au pairer for eldre
"Det mange ulike oppgaver som kan løses uten at man har medisinsk bakgrunn. Hvor får vi dem fra? Hvilke arbeidskontrakter tilbyr vi dem? Det er de relevante spørsmålene i au pair-debatten. Dersom man mener at au pair-kontraktene burde forbedres, er det fritt fram for gode forslag. Beskyldninger om sosial dumping og forakt for norske omsorgsarbeidere er ikke konstruktivt," skriver Mathilde Fasting i Nationen.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Kvinner og deltid – ingen quick fix
"Det finnes mange gode organiseringsmuligheter for mer heltidsarbeid innenfor rammene av dagens arbeidsmiljølov, selv om det er enkelte punkter i loven man kan se nærmere på. Arbeidsmiljøloven tillater arbeid annenhver helg, men praksis på mange arbeidsplasser med turnus og deltidsarbeid er arbeid hver tredje helg. Den praksisen har resultert i den deltidsspiralen vi har i dag," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Nytt Civita-notat: Fedme – et betydelig folkehelseproblem?
Mange snakker om en ”fedmeepidemi”. Det synes imidlertid ikke å være noe vesentlig problem knyttet til antall overvektige i dag. Fedmeproblemet er mer begrenset enn vanligvis antatt. Det er ikke grunnlag for å hevde at antallet overvektige og fete fortsatt øker. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at gruppen med fedme påfører fellesskapet økte helseutgifter. Last ned og les notatet, skrevet av filosof Lars Fr. H. Svendsen, her.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Funfacts om den norske modellen
"Kombinasjonen av rikdom og likhet, av kapitalisme og en sjenerøs velferdsstat, av kollektive ordninger og stor individuell frihet karakteriserer de nordiske landene. I valgkampen kommer vi til å høre mye om den norske eller nordiske modellen. Venstresiden vil forsøke å etterlate inntrykk av at det er de som har skapt modellen, og at andre vil ødelegge den. Så her er noen fakta om modellen," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
Økonomisk politikkVelferdsstaten
Modellforvirring
"Den nordiske modellen er hele tiden i endring og under påvirkning fra både politikken og internasjonale utviklingstrekk, partier og organisasjoner. Reformer som gjør velferdsstaten bærekraftig over tid, er nødvendig, dersom man i hovedsak vil opprettholde velferdsordningenes utforming og omfang," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Velferdsstaten