Utdanning og forskning

"Foreldre har rett til å bestemme over sine barns skolehverdag. I praksis har de for liten innflytelse. Men – det går også an «å stemme med føttene». Dersom vi fikk en friere adgang til å etablere offentlig finansierte privatskoler (friskoler), og det ble lovfestet fritt skolevalg i hele landet, vil foreldre kunne engasjere seg mer direkte ved å velge den skolen de mener er best for sine barn," skriver Kristin Clemet hos NRK.

Ove Vanebo svarer igjen Ebba Boye om friskoler i Vårt Land: "Boye hevder at svenske friskolers resultater i PISA-undersøkelsen, hvor de skårer bedre enn kommunale skoler, skyldes friskole-elevenes sosiale bakgrunn med bedrestilte foreldre. Dette er feil. «Även efter att hänsyn tagits till en mängd bakgrundsfaktorer verkar det som om eleverna i de fristående grundskolorna presterar något bättre.»

"Har virkeligheten bevist at friskoler og fritt skolevalg i Sverige skaper dårlige resultater? Det later Ebba Boye fra Sosialistisk Ungdom til å tro i et innlegg 5. juli, som går i rette med mine påstander om at markedsreformer neppe har skylden. Faktum er at ingen seriøse undersøkelser hittil har klart å finne et entydig svar på prestasjonsnedgangen i skolen," skriver Ove Vanebo i Dagsavisen.

"De svenske friskolene er under hardt skyts. I en rapport fra tenketanken Manifest Analyse kobles svake resultater i den svenske skolen opp mot fritt skolevalg og flere privatskoler som mottar offentlig støtte. La oss først slå fast at svenskene har betydelige problemer med sitt skolesystem. Men ser man grundigere på forskningen på problemene, blir det feil å gi friskolene skylda," skriver Ove Vanebo i Vårt Land.

Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.

"Noe er råttent i staten Sverige. Skoleresultater er dalende. Internasjonale undersøkelser som PISA viser en svekkelse. Spørsmålet er hva dette skyldes," skriver Ove Vanebo i Dagsavisen. "I 2010 vedtok man en ny skolelov for å rette opp problemene. Man valgte da å beholde fritt skolevalg og privatskolefinansieringen stort sett uendret. Det var klokt. Å angripe valgfriheten for Sveriges utdanningsproblemer, er å rette baker for smed."

"Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har gjort kampen mot frafallet til "jobb nr 1" og har lovet å iverksette en rekke tiltak. Og hun er ikke alene. Googler man "tiltak mot frafall" dukker det opp en lang rekke eksempler - fra kommuner og fylker og fra andre partier. Jeg vil nevne noen, litt mer radikale tiltak, som kanskje ikke har vært drøftet like mye," skriver Kristin Clemet på clemet.blogg.no.

"Utreder i Manifest, Ebba Boye, avlegger meg en visitt i VG 24.juni. Istedenfor å diskutere hvor mye overskudd friskolene har, er det mest relevant å se om de gjør skolen bedre. Skoleforskeren Jonas Vlachos påpekte i fjor at selv om man korrigerer for familiebakgrunn og økonomiske forhold, scorer elevene ved friskoler bedre. Dét må også være verdt å ta med seg i debatten," skriver Ove Vanebo i VG.

Ove Vanebo svarer i VG: "I VG 15.juni angriper Ebba Boye fra Manifest Analyse privatskolesystemet Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å innføre i Norge. Hun er viser til Sverige, og er bekymret for store utbytter, dårligere resultater og større forskjeller. Selv om Boye frykter store utbytter fra friskolene, er ikke de svenske erfaringene avskrekkende."

Kristin Clemet blogger: "Det er flere uheldige sider ved Halvorsens uttalelser om rosetog. For det første er de ikke basert på kunnskap. Halvorsen har ikke belegg for å si at privatskoler (dvs. offentlig finansierte, regulerte og kontrollerte privatskoler) tiltrekker seg elever til foreldre med spesielt god økonomi. Tvert om er det ingen vesentlig forskjell på økonomien til foreldre av barn i offentlige skoler og i private skoler."

Ove Vanebo, tidligere leder i FpU og nå rådgiver i Civita, skriver i Universitas: "Norsk høyere utdanningspolitikk er i veldig stor grad materialistisk orientert. Fra ungdomspolitikken husker jeg store debatter om stipendøkninger, forskningsstøtte og kritikk av «hvileskjær» i bevilgningene til høyere utdanning. Jeg kan knapt huske at temaet kvalitet var på dagsorden. Kanskje fordi vi vet for lite om emnet?"

"En tredjedel av norske unge mellom 19 og 24 år er i høyere utdanning. Selv om dette kan være nyttig og berikende for den enkelte, har arbeidskraft en alternativ verdi. Det er nok av arbeidsplasser som må fylles. Dersom folk er ute av arbeidslivet i flere år, samtidig som de koster mye penger i form av offentlige studieplasser og støtteordninger, kan dette føre til kraftige samfunnsøkonomiske tap," skriver Ove Vanebo i Universitas.

"I dag lanserte Civita - i samarbeid med Tekna, Nordea, NHO, Abelia, NCE Systems Engineering, Telenor og Aftenposten - studiekvalitet.no. På frokostmøtet i morges ble det i den forbindelse en engasjert debatt om kvalitet i høyere utdanning, om hva kvalitet er og om det kan måles. Hvorfor skal vi egentlig være opptatt av kvalitet i utdanning og i forskning?" Kristin Clemet besvarer på sin blogg spørsmålet med et foredrag fra 2003.

Civita inviterte i dag til frokostmøte og lansering av Norges første og eneste nettbaserte kvalitetsportal for høyere utdanning, studiekvalitet.no. Hva vet studentene om kvaliteten ved lærestedene? Og hva vet arbeidslivet om kvaliteten på de kandidatene som uteksamineres? Hvordan kan studentene foreta informerte valg uten mulighet til å vurdere og sammenligne kvaliteten på ulike studietilbud? Les mer om studiekvalitet.no her.

"Studentene lærer om effektive markeder, om komparative fordeler, om usynlig hånd – mens den virkelige verdens forviklinger og nyanser er godt skjult i alle forutsetningene som tas for å rendyrke modellene. Hvor er rommet for de kritiske diskusjonene av det som er minst like viktig som kurvene og ligningene?," spør Mathilde Fasting i Magma.

"Jeg håper og tror at viktige sider ved reformen vil virke. Jeg håper bl.a. at vi om noen år vil se at sterkere satsing på grunnleggende ferdigheter vil hjelpe flere elever til å lære seg å lese, skrive og regne, og at det er skapt en mer kunnskapsorientert skole. Og skal vi tro den siste PISA-undersøkelsen, kan det se ut til at norsk skole nå tar små skritt i riktig retning," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Civita-leder Kristin Clemet har deltatt i en høynivågruppe som har sett på det nordiske forskningssamarbeidet. Rapporten, som kan lastes ned her, foreslår satsning på fire områder: (1) Samspillet mellom forskning og innovasjon, (2) Samspillet mellom det nordiske samarbeidet og EU, (3) Forskermobilitet og (4) Forskningsinfrastruktur.

"De rødgrønne må naturligvis føre den skolepolitikken de vil. Men de burde slutte å snakke i et så ekskluderende språk at de barna som går på en Montessori-skole, blir stående utenfor fellesskapet. Ingen barn går hjemmefra for å «gå på fellesskolen». De går på skolen - enten de setter kursen mot den offentlige nærskolen, Steinerskolen eller Nyskolen," skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

"Politikk skal riktig nok baseres på kunnskap og forskning, men ikke bare på kunnskap og forskning. Politikk er også verdier, ideer og prioriteringer; det er det som skiller politikk fra teknokrati. Jeg tror heller ikke det er mulig for politikken å basere seg på forskning og kunnskap alene. Alt kan nemlig ikke måles og telles," skriver Kristin Clemet i Dagbladet, i et bidrag til debatten om boken "The Spirit Level".

"99,5 prosent av skoletiden brukes til andre ting enn prøver og testing. Men for at denne tiden skal kunne brukes til beste for den enkelte elev, trengs det kunnskap og informasjon om hvor elevene står, hva slags utfordringer de har og hvilken hjelp de kan trenge," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Nordmenn ser ikke verdien av å kunne flere språk enn norsk og engelsk. Hvordan kan vi redusere språktilbudet når vi som et lite land med en åpen økonomi lever av å kommunisere med utlendinger? Hvorfor er vi ikke mer offensive? Mathilde Fasting spør om språk på Minervanett.no.

"Se for deg at matvarer ble distribuert på samme måte som utdannelse. Gjennom å betale skatt bidro man til at det offentlige kunne bygge og drive supermarkeder. Hver familie ville bli tilordnet en butikk i nærheten av hjemmet. Og hver familie ville få tildelt sin ukentlige matvarepakke - "gratis" - fra nærbutikken," foreslår Don Boudreaux, professor i økonomi ved George Mason University, i WSJ.