Høyere utdanning

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at Solberg-regjeringens statsbudsjett er "uansvarlig" og "et svik". Herre min hatt. Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

Har vi en mastersyke i det norske samfunnet i dag? Mats Kirkebirkeland svarer Trine Eilertsen i Aftenposten.

Egenandeler ved norske utdanningsinstitusjoner vil være en indirekte skatt på samfunnets mest privilegerte og ressurssterke. Burde i så fall forslaget om en moderat studieavgift egentlig komme fra venstresiden?

Litt overrasket av at DN ikke er mer villig til å drøfte egenandeler. Ingenting er gratis, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i sitt svarinnlegg i Dagens Næringsliv.

"Moderate egenandeler står ikke i et nødvendig motsetningsforhold til idealer om studentenes læring og dannelse ved høyskolene og universitetene," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.

"Høyere utdanning er både et privat og offentlig gode. Økonomiske incentiver, som en moderat egenandel, bør få virke også på dette området," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

"Gratis høyere utdanning er først og fremst en subsidie av et individuelt gode til de mest privilegerte," skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

"Riktig utformet kan studieavgifter øke kvaliteten i høyere utdanning og sikre sosial mobilitet." Lars Gauden- Kolbeinstveit i Aftenposten.

Studieavgift kan gi høyere kvalitet på norske studier. Mats A. Kirkebirkeland i Nettavisen Khrono.

Har et yrke eller en profesjon lav status, er svaret alltid å gjøre utdannelsen lenger og mer teoretisk. Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

Se video fra frokostmøtet med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, leder av Norsk studentorganisasjon, Therese Eia Lerøen og ny leder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Menighetsfakultetet, Vidar L. Haanes.

"Regjeringen bør sette høyere krav til forskningsdeltagende undervisning". Torkel Brekke i Forskerforum:

"Masteroppgaver skrevet av norske studenter er en stor ubrukt ressurs." Torkel Brekke i Aftenposten:

"Mange humanister lider av mindreverdighetskomplekser med hensyn til egen kunnskap, noe som er et dårlig utgangspunkt for å synliggjøre individuelle ferdigheter. Det skyldes antagelig at mange av fagets forkjempere har vært opptatt av å fremme andre begrunnelser enn nytte. På den måten har humanioras verdi for samfunnet altfor ofte blitt snakket ned," skriver Eirik Løkke i Stavanger Aftenblad.

Denne våren legger Regjeringen frem stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning. Men hvilken struktur trenger vi, og hvordan kommer vi dit? Hva skal til for å sikre kvaliteten og produktiviteten i høyere utdanning? Se live streaming fra frokostmøtet her!

Se video fra frokostmøtet tirsdag 4. november med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, professor og dekan ved det humanistiske fakultet ved UiO, Trine Syvertsen og adm. direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer her!

Se film fra frokostmøtet med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, leder av Norsk studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, leder i Venstre, Trine Skei Grande, og professor ved Institutt for pedagogikk og forsker ved NIFU, Bjørn Stensaker.

"Det er en fare for at resolusjonsmakeri bidrar til å undergrave Studentersamfundet som debattarena. Det er en reell fare for at man undergraver troverdigheten til Studentersamfundet, dersom man også ønsker at samme talerstol skal uttrykke en bestemt mening. Kan hende kan dette kombineres, men jeg tror det er svært utfordrende, om ikke umulig," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Eirik Løkke skriver hos Minerva: "En viktig lærdom fra Studentersamfunnets mangfoldige historie er nødvendigheten av å skille rollen som debattarena fra rollen som politisk aktør. Politiseringen av Samfunnet på 70-tallet representerte i så måte den absolutte pervertering. Nettopp av den grunn ble jeg overrasket over at ønsket om å politisere Den Norske Studentersamfund i Oslo på nytt har blitt satt på agendaen."

Ove Vanebo, tidligere leder i FpU og nå rådgiver i Civita, skriver i Universitas: "Norsk høyere utdanningspolitikk er i veldig stor grad materialistisk orientert. Fra ungdomspolitikken husker jeg store debatter om stipendøkninger, forskningsstøtte og kritikk av «hvileskjær» i bevilgningene til høyere utdanning. Jeg kan knapt huske at temaet kvalitet var på dagsorden. Kanskje fordi vi vet for lite om emnet?"

"En tredjedel av norske unge mellom 19 og 24 år er i høyere utdanning. Selv om dette kan være nyttig og berikende for den enkelte, har arbeidskraft en alternativ verdi. Det er nok av arbeidsplasser som må fylles. Dersom folk er ute av arbeidslivet i flere år, samtidig som de koster mye penger i form av offentlige studieplasser og støtteordninger, kan dette føre til kraftige samfunnsøkonomiske tap," skriver Ove Vanebo i Universitas.

"I dag lanserte Civita - i samarbeid med Tekna, Nordea, NHO, Abelia, NCE Systems Engineering, Telenor og Aftenposten - studiekvalitet.no. På frokostmøtet i morges ble det i den forbindelse en engasjert debatt om kvalitet i høyere utdanning, om hva kvalitet er og om det kan måles. Hvorfor skal vi egentlig være opptatt av kvalitet i utdanning og i forskning?" Kristin Clemet besvarer på sin blogg spørsmålet med et foredrag fra 2003.

Civita inviterte i dag til frokostmøte og lansering av Norges første og eneste nettbaserte kvalitetsportal for høyere utdanning, studiekvalitet.no. Hva vet studentene om kvaliteten ved lærestedene? Og hva vet arbeidslivet om kvaliteten på de kandidatene som uteksamineres? Hvordan kan studentene foreta informerte valg uten mulighet til å vurdere og sammenligne kvaliteten på ulike studietilbud? Les mer om studiekvalitet.no her.

"Studentene lærer om effektive markeder, om komparative fordeler, om usynlig hånd – mens den virkelige verdens forviklinger og nyanser er godt skjult i alle forutsetningene som tas for å rendyrke modellene. Hvor er rommet for de kritiske diskusjonene av det som er minst like viktig som kurvene og ligningene?," spør Mathilde Fasting i Magma.