Forskning

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet.

Eirik Løkke

Publisert: 17. juni 2022

I Khrono (13. juni) kritiserer Sofie Marhaug meg for usaklig å omtale Julie Wilhelmsen og Tormod Heier som Putins klakører. Marhaug har rett.

Jeg har derfor for en tid tilbake sendt en e-post til Julie Wilhelmsen, der jeg beklager ordbruken, og jeg vil med dette også beklage overfor Tormod Heier og Ingrid Fiskaa.

Selve begrepet klakør er i moderne språkbruk å anse som et synonym for applauderende, men ut fra ordboksdefinisjonen, «å motta penger for å applaudere», kan det lett tolkes som at jeg beskylder de nevnte for å motta penger fra Putin.

Det er selvsagt en urimelig anklage, og det gjenspeiler ikke det jeg mener.

Sofie Marhaug mener også at det er kritikkverdig at jeg har kritisert de nevnte forskerne for å løpe Putins ærend ved å vise til Nato-utvidelser når de skal forklare den russiske aggresjonen.

Mitt poeng har vært at Wilhelmsen og Heier gjennom sine analyser har bidratt til å formidle Putins narrativ, og at det er kritikkverdig. Det er en kritikk jeg står ved.

Jeg har kritisert analyser som påstår at USA driver med krigsretorikk og sprer krigsfrykt, og at det er NATOs utvidelse, eller det faktum at selvstendige nasjoner ikke lenger ønsker å være en del av den russiske interessesfære, som skulle forklare Putins angrep på Ukraina. Jeg finner slike forklaringer svært usannsynlige.

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet. Dette gjelder, enten spørsmålet er Russland, klima eller innvandring. Frykten for sosiale sanksjoner bør ikke bidra til å skremme akademikere fra å delta.

Dette betyr selvsagt ikke at man skal fritas for kritikk. Forskere bør, i likhet med alle andre, forvente kritikk og polemikk. Men vi som deltar i det offentlige ordskiftet, bør selvsagt unngå å fremme urimelig beskyldninger.

Innlegget var publisert i Khrono 16. juni 2022.

Relatert

Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.

IdeerIdentitetspolitikk

Jan Erik Grindheim

Russland er ei skam for verda

Få, om nokon, er betre enn professor Øyvind Østerud til å skape klårleik når noko er vanskelege å forstå i internasjonal politikk. Få, om nokon, er meir varsame med å konkludere kva me skal meine når me freistar å forstå. Men i Dag og Tid 10. juni gjer Østerud eit unnatak, når han tek til orde for at krigen i Ukraina neppe vil ta slutt utan ei forhandlingsløysing.

InternasjonaltPolitikk og samfunn

Bård Larsen

Når tyranniet våkner til live

Tar vi friheten og demokratiet for gitt? Det spørsmålet er blitt stilt mange ganger og kan derfor fremstå banalt. Men et godt poeng kan bli banalt nettopp fordi det er innlysende.

Demokrati og rettigheter

Skjalg Stokke Hougen

Diskrimineringsrapport om Oslo kommune: Det virker som om mediene ikke leser forskningen de gjengir

Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.

ForskningMedia

Eirik Løkke

Paven fortjener kritikk

Det er skandaløst at paven legitimerer propagandaen fra Russland. At han også omtaler Natos opprustning som «galskap» er sterkt beklagelig.

InternasjonaltPolitikk og samfunn

Eirik Løkke

Joda, paven driver med russisk propaganda

Problemet med Maria Jordets innlegg er at hun i liten grad drøfter substansen i min kritikk av paven, men henfaller til «whataboutism».

InternasjonaltPolitikk og samfunn