Forskning

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet.

Eirik Løkke

Publisert: 17. juni 2022

I Khrono (13. juni) kritiserer Sofie Marhaug meg for usaklig å omtale Julie Wilhelmsen og Tormod Heier som Putins klakører. Marhaug har rett.

Jeg har derfor for en tid tilbake sendt en e-post til Julie Wilhelmsen, der jeg beklager ordbruken, og jeg vil med dette også beklage overfor Tormod Heier og Ingrid Fiskaa.

Selve begrepet klakør er i moderne språkbruk å anse som et synonym for applauderende, men ut fra ordboksdefinisjonen, «å motta penger for å applaudere», kan det lett tolkes som at jeg beskylder de nevnte for å motta penger fra Putin.

Det er selvsagt en urimelig anklage, og det gjenspeiler ikke det jeg mener.

Sofie Marhaug mener også at det er kritikkverdig at jeg har kritisert de nevnte forskerne for å løpe Putins ærend ved å vise til Nato-utvidelser når de skal forklare den russiske aggresjonen.

Mitt poeng har vært at Wilhelmsen og Heier gjennom sine analyser har bidratt til å formidle Putins narrativ, og at det er kritikkverdig. Det er en kritikk jeg står ved.

Jeg har kritisert analyser som påstår at USA driver med krigsretorikk og sprer krigsfrykt, og at det er NATOs utvidelse, eller det faktum at selvstendige nasjoner ikke lenger ønsker å være en del av den russiske interessesfære, som skulle forklare Putins angrep på Ukraina. Jeg finner slike forklaringer svært usannsynlige.

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet. Dette gjelder, enten spørsmålet er Russland, klima eller innvandring. Frykten for sosiale sanksjoner bør ikke bidra til å skremme akademikere fra å delta.

Dette betyr selvsagt ikke at man skal fritas for kritikk. Forskere bør, i likhet med alle andre, forvente kritikk og polemikk. Men vi som deltar i det offentlige ordskiftet, bør selvsagt unngå å fremme urimelig beskyldninger.

Innlegget var publisert i Khrono 16. juni 2022.

Relatert

Bård Larsen

Russisk propaganda: Når historien biter

Russisk propaganda fremstiller krigen i Ukraina som en forlengelse av Den store fedrelandskrigen. Der kommer de store sovjetiske krigsminnesmerkene i Tyskland til sin rett.

InternasjonaltPolitikk og samfunn

Eirik Løkke

Biden burde ha gitt seg etter én periode

Biden kan både vinne og leve til han blir 87 år uten betydelige helseproblemer. Men hans beslutning om å søke gjenvalg skaper usikkerhet. Det er ikke bra for USA, og det er ikke bra for verden.

InternasjonaltUSA

Skjalg Stokke Hougen

Europa i skvis

Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina har store politiske konsekvenser for Europa. Er tanken om å bygge opp strategisk autonomi for Europa noe vi burde avvise?

UtenrikspolitikkInternasjonaltPolitikk og samfunn

Kristin Clemet

Tåler ikke pressen kritikk?

Tåler ikke pressen kritikk? Det var spørsmålet jeg fikk, da jeg forleden ble invitert til et møte med redaktørene i VG.

Politikk og samfunnMedia

Mats Kirkebirkeland

Den russiske spesialoperasjonen i Norge

En kontrafaktisk historie om hvordan Norge endte med å avstå Troms og Finnmark til Russland.

ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Eirik Løkke

For din frihet – og vår! 

Putin bommet grovt, og undervurderte både Ukraina og Vesten. Og i særdeleshet undervurderte han Volodymyr Zelenskyj.

InternasjonaltDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet