Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Aviser, PC, journalistikk, skrive
Forskning

Diskrimineringsrapport om Oslo kommune: Det virker som om mediene ikke leser forskningen de gjengir

Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 17. juni 2022

I en ny rapport som Oslo kommune har bestilt fra Institutt for kirke-, religions, og livssynsforskning (Kifo), fremkommer det at 60 prosent av innbyggere med innvandrerbakgrunn mener at de har vært utsatt for diskriminering i møte med kommunen.

Diskriminering må bli tatt på alvor, men samtidig må det kreves at kartleggingen av fenomenet gjøres ordentlig. Mangelfulle data bør ikke ligge til grunn for politiske vedtak. Medienes omtale av rapporten får ikke frem dens begrensninger.

Det er flere problemer ved forskningsrapporten, som kan svekke funnenes gyldighet. Dette oppgis selv av Kifo en rekke ganger i selve rapporten. Både NRK og Nettavisen har gjengitt rapporten og funnene, men nevner ikke at den har åpenbare mangler og et svakt datagrunnlag.

Utgjør 42 personer

Det mest påfallende problemet ved rapporten er andelen respondenter. Undersøkelsen har en svarrespons på 4,85 prosent, et tall som er oppsiktsvekkende lavt, og som vil gi en stor feilmargin. Undersøkelsen er i tillegg frivillig og sendt ut til respondentene i utvalget, noe som gir dem som mener at de har vært utsatt for diskriminering, økt tilbøyelighet til å svare. Det er med andre ord fare for både et skjevt utvalg og ugyldige kvantitative funn.

Med unntak av kontakt med helsevesenet, har under halvparten av respondentene vært i kontakt med kommunenes tjenester de siste 12 månedene. Dette gjør at datagrunnlaget er enda svakere enn hva det allerede var på grunn av den lave svarresponsen. Blant annet har kun 3,9 prosent av respondentene vært i kontakt med barnevernet. Dette utgjør 42 personer, noe som umulig kan være generaliserbart for den øvrige befolkningen som rapporten ønsker å si noe om.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det kvalitative i rapporten er mer interessant enn det kvantitative. Her skisseres det at hverdagsrasisme og diskriminering knyttet til jobbsøking oppleves som det store problemet. Det er imidlertid ikke noe nytt at dette er et problem og følgelig noe å ta tak i. Det er derfor verdt å spørre seg om det fremkommer noe som vi ikke visste fra før i denne rapporten.

Videre er spørreundersøkelsen basert på egenopplevd diskriminering, og forskerne konstaterer selv at «individer kan fortolke situasjoner svært ulikt», og slår tydelig fast at det er behov for mer empiri på området. Likevel gir Rina Mariann Hansen (Ap) uttrykk for at rapporten, og dens svake datagrunnlag, skal påvirke politiske beslutninger. Det er problematisk.

Gjengivelsen av funnene er problemet

Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.

Hvis politikerne i kommunen skal ta beslutninger på bakgrunn av fakta og forskning, er vi nødt til å stille krav til solide tall. Samtidig er det også medienes jobb å gjengi forskning på en balansert måte, der tvetydige konklusjoner ikke formidles som om de skulle vært statistisk gyldige.

Innlegget var publisert i Nettavisen 16. juni 2022.

Publisert: 17. juni 2022
Forskning Media Fakta
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Nei, jeg mener ikke det

Jeg har ikke uttalt meg om at vi trenger flere næringslivsaviser.
Media
personvern
Skjalg Stokke Hougen

Kan kunstig intelligens være kommunistisk?

Open AIs nye chatbot er ikke laget for å svare på faktaspørsmål. Derfor burde den ikke brukes til det.
Politikk og samfunnMedia
briller bok forskning
Kristin Clemet

Kalle Moene må følge sin egen regel

Både forskning og forskere må tåle kritikk. Men kritikken bør være saklig. I Civita har vi både kritisert kvalitet og relevans på enkelte forskningsarbeider, og vi har debattert med og kritisert forskere når de deltar i samfunnsdebatten. 
ForskningUtdanning og forskning
Fotball, sportsvasking, media, kamera, fotballstadion
Henrik Lerstøl Bjørøen

Mediene bør være klar over at de selv bidrar til sportsvasking

Ved å kringkaste fotball-VM i Qatar legitimerer mediene et autoritært regime og dets menneskerettighetsbrudd.
MenneskerettigheterPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheterMedia
atom krig
Bård Larsen

En hvalross og kampen for tilværelsen

Nyhetsstrømmen i noen av de store mediene, inkludert NRK, fremstår som et lite svik mot de som kjemper med livet som innsats for demokratienes fremtid i Vesten.
InternasjonaltPolitikk og samfunnMedia
Kristin Clemet

Tause medieledere

Media etterlyser ofte næringslivsledere og -eiere i samfunnsdebatten, men flere av medielederne selv forholder seg skuffende tause i offentligheten.
Politikk og samfunnMedia

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo