Pengepolitikk

Nedgangstidene vestlige økonomier gjennomlever, er de mest alvorlige på 80 år. For å bekjempe krisen og hindre gjentakelser, må vi hente frem perspektiver formulert i kjølvannet av 1930-tallets depresjon, og supplere med senere innsikter. Andreas Hardhaug Olsen i Klassekampen:

"Det er store forskjeller på den pengepolitiske styringen i USA og Europa. Den amerikanske sentralbanken har gått mye lenger enn den europeiske, som svar på den økonomiske krisen", skriver økonomisk historiker i Civita Marius Gustavson. "Viljen til å bruke harde skyts er der på begge sider av Atlanteren, men lite tyder på at det vil virke."

"Tyske myndigheter og Den europeiske sentralbanken må ta ansvar for eurokrisen," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, i Bergens Tidende. "På kort sikt må den europeiske sentralbanken gripe inn i markedet for statsgjeld for å redusere renten på gjelden. På mellomlang sikt må ubalansene innad i eurosonen reverseres."

"Inflasjonsstyringen som fulgte er basert på kortsiktige hensyn til priser, produksjon og sysselsetting. Den tar ikke inn over seg langsiktige ubalanser knyttet til husholdningers og bedrifters finansielle stilling. Med andre ord, den tar ikke hensyn til kreditt, gjeld og formuespriser. Det er derfor behov for et nytt pengepolitisk regime," skriver Marius Gustavson hos E24.

"Lave renter stimulerer fortsatt boligpriser og låneopptak i Norge. Husholdningenes gjeldsbelastning er rekordhøy sammenlignet med andre industriland. Dette øker den finansielle sårbarheten og sannsynligheten for en periode med privat gjeldsreduksjon, også i Norge. Å legge et robusthetsmål til dagens inflasjons- og produksjonsmål er dessverre ikke tilstrekkelig til å løse problemene ved dagens pengesystem," skriver Marius Gustavson hos E24.

I helgen arrangerte Civita et seminar om den økonomiske krisen i Europa. Seminaret ble ledet av Marius Gustavson.

"Veien ut av de finansielle problemene vil være en kombinasjon av tiltak som sikrer vekst og sysselsetting (noe som styrker inntektssiden til periferilandenes statsbudsjetter) og tiltak som kan stabilisere bankvesenet og markedet for medlemslandenes statsgjeld. Så langt har den politiske ledelsen i eurosonen vist seg lite i stand til å takle de pågående problemene," skriver Marius Gustavson hos E24.no.

"Med en gjeldskrise som synes bunnløs og et politisk kaos uten ende, er det vanskelig å vite hvordan Hellas skal komme seg ut av hengemyra. Men det er også viktig å forstå hvordan landet havnet der," skriver rådgiver i Civita, Ove Vanebo.

"Den amerikanske sentralbanken er i ferd med å gå tom for ammunisjon og tyr til stadige mer marginale virkemidler. Hovedproblemet er gjeldsoverhenget i privat sektor. Så lenge disse gjeldsproblemene vedvarer, har pengepolitikken sluttet å virke som normalt og har liten effekt på økonomien," skriver Marius Gustavson på E24.no.

"Vil den amerikanske økonomien oppleve inflasjon eller deflasjon? På den ene siden har man sett omfattende pengepolitiske tiltak fra sentralbanken, og en rekke priser er på vei opp. På den andre siden er arbeidsledigheten høy og økonomien i lavkonjunktur, hvilket assosieres med lav inflasjon." Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita, skriver for E24.