Økonomisk politikk

"Relativt høyt skattenivå og velferdsstat lar seg visstnok kombinere med konkurransekraft likevel", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.

Alle partiene snakker om valgfrihet, men hvor langt har de tenkt å gå? Skal vi få lavere skatter, færre forbud, fritt valg av omsorgstjenester eller flere friskoler? Hør podcast og se film fra frokostmøtet med Bent Høie, Per Sandberg, Guri Melby og Kjell Ingolf Ropstad.

"Valget til høsten vil handle om hvor mange valg vi kan ta. Om valgfrihet i alt fra eldreomsorg til strømleverandører. Likevel forstår ikke mange politikere hvorfor valgfrihet er viktig", skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.

"Jo mer man øker kostnadene de neste årene, jo mer kommer velferdsstaten i ubalanse og jo mer må man kutte", sier samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten.

"Veksten i de offentlige utgiftene kan ikke fortsette", skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, på Aftenposten.no. "Perspektivmeldingen viser at de valg den rødgrønne regjeringen har gjort i de siste to stortingsperiodene har bidratt til å svekke velferdsstatens langsiktige bærekraft".

"Mange mener at den høye tilliten mellom mennesker i Norden skyldes velferdsstaten og den nordiske modellen. Forskningen viser at det kan være tvert om: Det var tilliten som kom først og skapte forutsetninger for velferdsstaten", skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Reformer og jevnlig overhaling har resultert i suksessfulle samfunnsmodeller i de nordiske landene. Mens svenskene og danskene fortsetter, er det status quo som gjelder for den rødgrønne regjeringen i Norge", skriver Kristin Clemet i DN.

"Om modellen skulle ha et alternativt politisk-ideologisk ladet navn måtte det bli ’liberal-konservativ-sosialdemokratisk modell’ eller ’sosialdemokratisk-liberal-konservativ modell’", skriver Stein Kuhnle.

Se video fra frokostmøtet tirsdag 19. september om statens rolle i norsk økonomisk politikk med professor i historie og forfatter Einar Lie, har vi invitert Bjørn Skogstad Aamo, tidligere statssekretær (Ap) og direktør i Kredittilsynet, Eivind Reiten, tidligere statsråd (Sp) og konsernsjef i Norsk Hydro, og Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved UiO.

"Lave renter stimulerer fortsatt boligpriser og låneopptak i Norge. Husholdningenes gjeldsbelastning er rekordhøy sammenlignet med andre industriland. Dette øker den finansielle sårbarheten og sannsynligheten for en periode med privat gjeldsreduksjon, også i Norge. Å legge et robusthetsmål til dagens inflasjons- og produksjonsmål er dessverre ikke tilstrekkelig til å løse problemene ved dagens pengesystem," skriver Marius Gustavson hos E24.

Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.

Les professor Lars Svendsens innlegg til Rokkansenterets konferanse ”Den nordiske velferdsmodellen – et konkurransefortrinn eller ulempe?”: "Den nordiske modellen er godt i samsvar med hovedstrømmen i den liberale tradisjonen, og nettopp dette er et av våre fremste konkurransefortrinn."

Kristin Clemet svarer i Dagbladet: "Arbeiderpartiet greier tydeligvis ikke å føre en saklig debatt om den nordiske modellen. Anette Trettebergstuen gir meg riktig nok et svar på mitt innlegg om modellen, men mesteparten av svaret er på skoledebatt-nivå. Men la meg prøve en gang til ved å være helt konkret: Jeg skrev at vi trenger arbeidslivsreformer, fordi arbeidstidsreglene er foreldet, mens arbeidslivet har forandret seg sterkt."

"Den nordiske samfunnsmodellen er verken resultat av en «grand design» eller tilfeldigheter, men av et samspill, konflikt og kompromiss mellom partier, partene i arbeidslivet og sivilsamfunnet", skriver Kristin Clemet i en kronikk i Dagbladet

"Skal man kutte i offentlig sektor, bør man ikke starte med ”byråkratiet”, men med de store utfordringene som knytter seg til trygdeutbetalingene. Selv om det vil være upopulært blant mange, tror jeg det er fullt mulig for en ny borgerlig regjering å få gjennomslag for målrettede kutt som styrker incentivene til arbeid. Men det krever at sentrale politikere på borgerlig side faktisk argumenterer for hvorfor det er nødvendig, og på hvilken måte det vil bidra til et bedre samfunn." skriver Eirik Løkke.

"Den politiske debatten om den nordiske modellen har nådd nye og pinlige høyder. De svenske sosialdemokratene har forsøkt å ta en slags patent på den nordiske modellen. Og anstrengelsene har på sett og vis båret frukt: Det svenske Patent- och Registreringsverket, PRV, har gitt Socialdemokraterna såkalt varemerkebeskyttelse til begrepet "Nordiska Modellen"," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Igjen diskuteres den nordiske modellen. En av de viktigste pillarene i modellen er velferdsstaten, som Mathilde Fasting, Eirik Vatnøy og Marius Doksheim skrev om i boken Den norske velferden: Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden. Bestill boken her.

I sin nye rapport om norsk økonomi peker OECD på at de økende boligprisene og nordmenns voksende gjeld burde gi grunn til bekymring. For å bedre økonomien foreslår organisasjonen å fjerne rentefradraget. Civita-rapporten "Skattereform for arbeid og økt velstand" viser hvordan man kan fjerne rentefradraget på en måte som både vil være sosialt akseptabel og best mulig for boligeiere og næringsliv.

"Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd," skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?

Den finske tankesmien Libera har laget en rapport om den svenske modellen: "What should other nations learn from the Swedish model? The success of Swedish society is not linked to the welfare state as is often assumed. Rather, it is the result of cultural and demographic factors, as well as a favorable business environment, throughout most of Sweden’s modern history."

På frokostmøtet 27. oktober la samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, frem et forslag til reform av skattesystemet. Forslaget vil kunne redusere ubalansene i det norske boligmarkedet og gi lavere rente, samt styrke konkurranseutsatt sektor og næringslivet generelt. Her kan du se video fra frokostmøtet der rapporten ble lansert.

"Dagens skattesystem subsidierer investeringer i eiendom. Det fører til en overinvestering i eiendom som gjør norsk økonomi mindre robust. I stedet for å introdusere en ny skatt, bør man gå til kilden av problemet. Fjernes rentefradraget og formuesskatten, vil incentivene som skattesystemet gir, bli betydelig sunnere for norsk økonomi," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"Reformene på 80-tallet bidro til å styrke og tilpasse den nordiske modellen til en ny tid. Nå er det, ca. 25 år etter, igjen behov for reformer. En viktig årsak til det er eldrebølgen," skriver Kristin Clemet i Stavanger Aftenblad.

"Siden 80-tallet har Norden fremstått som en svært vellykket del av verden. Vi har greid å kombinere høy økonomisk vekst med stadig mer sjenerøse velferdsordninger. Vi går nå inn i en tid hvor det blir behov for nye reformer, dersom modellen skal beholde legitimitet og være økonomisk bærekraftig også i tiårene som kommer," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Dette innlegget, skrevet av samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita, gir noen refleksjoner over Stoltenberg II-regjeringens budsjettforslag for 2012, og over noen argumenter som har vært fremmet i debatten etter at det ble presentert. "Budsjettet er nøytralt, ikke stramt," skriver Vinje. "I tillegg følger det i liten grad opp handlingsregelens intensjoner."

Hva skjer hvis velgerne, politikerne og byråkratene overtar homo economicus' viktigste trekk, nemlig egeninteressen og den økonomiske rasjonaliteten? Hvordan handler menneskene hvis de tenker slik i politikken som økonomene antar de gjør i butikken? Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal skriver om public choice i Dagens Næringsliv.