Økonomisk politikk

"Utfordringene som beskrives i perspektivmeldingen løses dessverre ikke av ”kutt i byråkratiet”. Regjeringen på sin side er uvillig til å diskutere høyere skatt. Nettopp derfor trenger debatten journalister som evner å gjøre langsiktige utfordringer relevante i valgkampen. Så vidt jeg kan bedømme er dette nesten totalt fraværende i valget," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

"Finanskrisen åpnet en mulighet til å bruke mer penger. Det kan være riktig å drive motkonjunkturpolitikk, men det er ikke likegyldig hva man bruker penger på. De rødgrønne, men også resten av Stortinget som støttet opp om pengebruken, kan kritiseres for å ha vært mer opptatt av kortsiktige tiltak fremfor tiltak som kunne sikret langsiktigheten og bærekraften i økonomien," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i BT.

De norske velferdsordningene utgjør en viktig del av den norske samfunnsmodellen. Derfor er det viktig å vite hvordan velferdsordningene er blitt etablert, og hvordan partiene har argumentert for dem. Dette notatet gir en kort oppsummering av de viktigste milepælene i norsk velferdsutvikling.

"Kommentatorer har rett i at oljerikdommen bidrar til at vi ikke må gjennomføre reformer i dag. Og det at vi ikke er tvunget i dag, bidrar igjen til at det er vanskelig å gå inn for reformer i morgen. Men hvis vi alltid skal vente med reformer til vi må, styres samfunnet mer av samfunnsøkonomiske realiteter enn av demokrati," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Heldigvis har ungdomspartilederne skjønt det, og foreslår reformer. Det er ungdommene som er utålmodige. De vil gjennomføre reformer mens vi ennå er i en overskuddssituasjon. De etablerte politikerne ser heller ut til å skyve problemene foran seg. Da blir det demografien, i kombinasjon med et dårligere oljemarked, som vil tvinge frem reformer," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.

"Sammenslåing av kommuner er et av svarene på de utfordringene og oppgavene kommunene står overfor fremover", skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Det er viktig å huske at den norske, og nordiske, modellen ikke bare er bygget på velferdsstat, fagforeninger og reguleringer av arbeidslivet, men også på en velfungerende markedsøkonomi", skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

"Etter Frp-landsmøtet har det igjen oppstått en debatt om «den norske modellen». Hva kjennetegner den? Hva gjør at vi, sammenlignet med andre land, lykkes så godt?", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad.

Erik Solheim, nå leder av OECDs utviklingskomité, og Kristin Clemet, leder i Civita, diskuterer og forklarer den nordiske modellen i NRK Søndagsavisa. Hør klippet her. Se også Civita-notat nr. 7 2011 om den nordiske modellen.

"Universitetets aula var stappfull av folk som ville høre Stiglitz’ foredrag. Han begynte med å sette det hele i et historisk perspektiv: Dagens finanskrise er den verste økonomiske krisen siden The Great Depression. I foredraget presenterte nobelprisvinneren sitt syn på de underliggende årsakene til finanskrisen, ispedd mange harde spark til finansnæring, reguleringsmyndigheter og banksjefer," skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Kombinasjonen av rikdom og likhet, av kapitalisme og en sjenerøs velferdsstat, av kollektive ordninger og stor individuell frihet karakteriserer de nordiske landene. I valgkampen kommer vi til å høre mye om den norske eller nordiske modellen. Venstresiden vil forsøke å etterlate inntrykk av at det er de som har skapt modellen, og at andre vil ødelegge den. Så her er noen fakta om modellen," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Finansavisens Ole Asbjørn Ness omtaler ofte Civita og meg negativt. En av omtalene sto å lese 10.5. Bakgrunnen er beregninger SSB har foretatt. Ness’ påstand er at vi ikke har forstått disse og derfor gjengir SSB feil, og at sannheten er helt motsatt. Men det er den ikke," skriver Kristin Clemet i Finansavisen. Clemet svarer også om debatten om Regjeringens handlingsrom.

"Den nordiske modellen er hele tiden i endring og under påvirkning fra både politikken og internasjonale utviklingstrekk, partier og organisasjoner. Reformer som gjør velferdsstaten bærekraftig over tid, er nødvendig, dersom man i hovedsak vil opprettholde velferdsordningenes utforming og omfang," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Den store utfordringen, som partiene i liten grad kommer til å adressere i valgkampen, ei heller Høyre, handler om at velferdsstaten er underfinansiert. Det er derfor beklagelig at Høyre ikke ber om et klart mandat fra velgerne om reform," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.

Denne rapporten tar for seg ulike effektiviseringsmuligheter innenfor samferdselssektoren og vurderer alternative organiserings- og finansieringsmodeller, og tiltak for å effektivisere planleggingsprosessen. Rapporten viser at vi kan få mer bane og vei realisert på kortere tid og på en mer kostnadseffektiv måte, dersom modellene tas i bruk.

Alle partier snakker om betydningen av å investere i samferdsel. Hva skal til for at vi skal kunne investere mer, planlegge bedre og gjennomføre samferdselsprosjektene mer effektivt? Hvem har de beste løsningene, og hva mener næringslivet? I panelet var samferdselsminister Marit Arnstad (Sp), leder i FrP Siv Jensen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund. Se film fra frokostmøtet her.

"Arbeiderpartiets Hilde Singsaas mener (Dagsavisen 23/4) at jeg tar feil når jeg skriver at statsbudsjettet har økt med 400 milliarder kroner siden 2005. Dette er ikke feil. Selv Singsaas skriver at det «i og for seg er riktig»," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen, i debatten om statsbudsjettet.

Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. De foreløpige resultatene er lovende, men potensialet for konkurranse er langt større. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.

"Åtte år med flertallsregjering har ikke gitt oss de nødvendige reformer. Nå viser regjeringens egen perspektivmelding at dagens kurs ikke er bærekraftig, og at det etter valget trengs en ny kurs. Derfor blir det spennende å se om Arbeiderpartiets landsmøte igjen finner tilbake til sin sosialliberale reformvilje, eller om partiet vil fortsette kampen for status quo," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Mathilde Fasting deltok i dag i Politisk kvarter på NRK P2. Der ble en ny rapport fra Fafo om den nordiske modellen diskutert. Hør innslaget her.

"Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp, og det er mye liberalt å finne i de borgerlige partienes forslag til partiprogrammer. Her er fem forslag til fullt gjennomførbare valgfrihetsreformer, dersom partiene vil", skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Det sosialdemokratiske synet på frihet skiller seg fra et liberalt syn. "Fellesgodene er redskaper for frihet", sier Arbeiderpartiet. Premisset var at man ved å styrke staten også styrket folks mulighet til å ta de valg de ønsket. Men tilliten til menneskers evne til å gjøre egne valg er ofte lav. Mangfoldets rammer er gitt," skriver Mathilde Fasting i Demokraten, i et svar til Aps Raymond Johansen.

"Flertallet av norske journalister sympatiserer med den politiske venstresiden," skriver Eirik Løkke hos Minerva: "Diskusjonen dreier seg stort sett om behovet for langsiktige reformer, aldri forslag om kortsiktige kutt. Nettopp derfor vil jeg hevde at venstresiden langt på vei har lykkes med å få problemformuleringsprivilegiet, hvor et av problemene alltid later til å være at det mangler penger."

"Relativt høyt skattenivå og velferdsstat lar seg visstnok kombinere med konkurransekraft likevel", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.

"Skole, helse- og omsorgstjenester er stort sett et offentlig ansvar som alle har rett til, uavhengig av betalingsevne. Men som Arbeiderpartiet skrev i 1987: Ikke alle oppgaver må løses av det offentlige. Oppgaver som det offentlige har ansvaret for, kan også løses av private. Og det må være mulig å velge mellom ulike tilbydere - enten de er offentlige eller private," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Alle partiene snakker om valgfrihet, men hvor langt har de tenkt å gå? Skal vi få lavere skatter, færre forbud, fritt valg av omsorgstjenester eller flere friskoler? Hør podcast og se film fra frokostmøtet med Bent Høie, Per Sandberg, Guri Melby og Kjell Ingolf Ropstad.

"Valget til høsten vil handle om hvor mange valg vi kan ta. Om valgfrihet i alt fra eldreomsorg til strømleverandører. Likevel forstår ikke mange politikere hvorfor valgfrihet er viktig", skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.

"Jo mer man øker kostnadene de neste årene, jo mer kommer velferdsstaten i ubalanse og jo mer må man kutte", sier samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten.

"Veksten i de offentlige utgiftene kan ikke fortsette", skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, på Aftenposten.no. "Perspektivmeldingen viser at de valg den rødgrønne regjeringen har gjort i de siste to stortingsperiodene har bidratt til å svekke velferdsstatens langsiktige bærekraft".

"1800-tallets sosialistiske retorikk har preget vårt syn på kapitalismen siden 1848. Deirdre McCloskey vil redde kapitalismens rykte ved å gjenreise 1700-tallets borgerlige dyder", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"Mange mener at den høye tilliten mellom mennesker i Norden skyldes velferdsstaten og den nordiske modellen. Forskningen viser at det kan være tvert om: Det var tilliten som kom først og skapte forutsetninger for velferdsstaten", skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Reformer og jevnlig overhaling har resultert i suksessfulle samfunnsmodeller i de nordiske landene. Mens svenskene og danskene fortsetter, er det status quo som gjelder for den rødgrønne regjeringen i Norge", skriver Kristin Clemet i DN.

"Det er store forskjeller på den pengepolitiske styringen i USA og Europa. Den amerikanske sentralbanken har gått mye lenger enn den europeiske, som svar på den økonomiske krisen", skriver økonomisk historiker i Civita Marius Gustavson. "Viljen til å bruke harde skyts er der på begge sider av Atlanteren, men lite tyder på at det vil virke."

"Om modellen skulle ha et alternativt politisk-ideologisk ladet navn måtte det bli ’liberal-konservativ-sosialdemokratisk modell’ eller ’sosialdemokratisk-liberal-konservativ modell’", skriver Stein Kuhnle.