Næringsliv

Listen med selskaper som Gottschalk viser til, illustrerer i hvert fall at han diskuterer noe annet enn Kristjánsson og meg. Kristin Clemet om bedriftseiere og ledere i Klassekampen.

"Utenlandske eiere som investerer i Norge, i børsnoterte eller ikke børsnoterte selskaper, betaler ikke formuesskatt i Norge. Det gir en konkurranseulempe for norskeid næringsliv," skriver Mathilde Fasting.

"Å mene at eieren er viktig, er ikke det samme som å mene at alle andre er uviktige. Private bedrifter trenger både arbeidskraft, kapital og gode eiere," skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

Unge mennesker tror velferd er noe man får, ikke noe man må skape. Mathilde Fasting i Aftenposten.

Hvorfor er holdningene til næringslivet dårligere i Norge enn i våre naboland Danmark og Sverige? Og hvorfor heier nordmenn på idrettsprestasjoner, men ikke på mennesker som lykkes med å skape arbeidsplasser og verdier for samfunnet? Se video fra frokostmøtet her!

"Det ser ut til at det å eie og drive norske bedrifter for nordmenn er stadig mindre attraktivt," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

"Svekkes norsk eierskap i det norske næringslivet på sikt, er det ikke sikkert at utlendingene er med på den omstruktureringen og nyskapingen Norge trenger," skriver Mathilde Fasting.

For norske næringsdrivende vil skattetrykket gå i to svært ulike retninger, avhengig av om det blir regjeringsmakt til partiene som vil fase ut formuesskatten på arbeidende kapital, eller til Ap som vil skjerpe den. Mathilde Fasting i Finansavisen.

"Oslo er trendy, produktiv, lønnsom og attraktiv," skriver Mats Kirkebirkeland i Dagbladet, og avliver noen myter.

"De som skal skape jobber, må takle usikkerhet og risiko. Det lærer ikke norske elever og studenter i dag", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

Mathilde Fasting om betydningen av privat eierskap for å skape arbeidsplasser og verdier.

"Regjeringen kan jo begynne med å forenkle reglene for næringslivet, slik at vi trenger færre byråkrater til å håndheve dem. Da slipper vi også å bruke penger, tid og krefter på å flytte dem rundt," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

«Det virker langt fra klart at en stor finanssektor i seg selv fører til økte inntektsforskjeller.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

"En ny romalder, med menneskers tilstedeværelse i rommet, er nærmere enn det mange tror. Å sikre private en form for privat eiendomsrett i verdensrommet, vil være en essensiell brikke for fremtiden," skriver Mats Kirkebirkeland.

Finans er vesentlig for samfunnet og for oss, slik det var for sumererne, grekerne, romerne, kineserne, og slik det vil være for alle fremtidige generasjoner.

Norske eiere og lokal kapital vil være sentralt i den omstillingen næringslivet skal gjennom. Hvorfor er norske eiere og gründere viktige, og hvordan bidrar de til sysselsetting og verdiskaping? Se video fra frokostmøtet om norsk eierskap her:

"Uten mennesker som er villige til å ta risiko, blir det ingen verdiskaping." Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv:

"Med det presset som har vært nå, vil det være ensbetydende med en selvpålagt kvotering fra Telenors styre. De vet at alt annet vil bli "a walk of shame". Etter min mening vil dette snu ansettelsen fra noe positivt, til noe negativt." Mathilde Fasting blogger:

"Kritikken mot Telenor-ledelsen er likestillingskritikk på autopilot." Torstein Ulserød på minervanett.no:

"I disse dager feirer Verdipapirforetakenes forbund 100 års-jubileum. Det gir en anledning til å spørre om vi har et betryggende regulatorisk system for denne bransjen." Morten Kinander og Torstein Ulserød i DN:

"På lengre sikt vil Støre ha en mer aktiv næringspolitikk. Her er det greit å minne om hva Kåre Willoch sa på Civitas frokostmøte 1.10: "Når politikere vil bestemme hva vi skal leve av i fremtiden, så tar de alltid feil. Andre tar også feil, men ikke så feil som politikerne."", blogger Mathilde Fasting.

"Kanskje er det ikke slik vi ofte fremstiller det når vi fremhever idealisten som den gode og mest altruistiske av oss. Kanskje er det alle dem som jobber og tjener penger, og som yter av sitt overskudd for at vi andre skal få følge våre interesser, som er de ekte idealistene?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.

Civita inviterte til frokostmøte i samarbeid Riksteatret. Hvem er samfunnets støtter i dag, og hva mener vi egentlig med samfunnsansvar? Hva forventer vi av mennesker som innehar viktige posisjoner? Hvor langt kan man gå «for den gode hensikt»? Se video fra frokostmøtet med skuespiller Kim Haugen, Elisabeth Grieg, Christian Ringnes og Henrik Syse.

"Den kommende skattereformen bør redusere selskapsskatten, uten å skjerpe den samlede eierbeskatningen. Samtidig bør også redusert formuesskatt prioriteres. Et slikt dobbeltgrep vil bedre rammevilkårene for omstilling og nyskaping for alle bedrifter." Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"Det er litt merkelig hvordan Hernes og andre som er opptatt av offentlig sektors fortrinn, kan være så voldsomt indignert over ansvarskulturen i næringslivet, der ledere faktisk ganske ofte blir holdt ansvarlige, samtidig som de ser ut til å leve godt med en offentlig sektor der lederansvar har svært få konsekvenser," skriver Torstein Ulserød.

Dette Civita-notatet tar for seg ulike virkninger dersom lavenergetiske kjernereaksjoner (LENR) blir en realitet. Notatet belyser hvorfor det er nødvendig for myndigheter og relevante fagmiljø å følge med i den pågående industrielle utviklingen med kommersialisering av energiproduksjon basert på LENR.

"De forventede ringvirkningene av styrekvoteringsloven har uteblitt, viser en ny bok. Næringslivet selv må komme mer aktivt på banen dersom kjønnsbalansen skal bli bedre." Mathilde Fasting skriver om boken "Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv", av Mari Teigen (red).

Watch video from the breakfast meeting Friday May 22nd with the panelists David Kirkpatrick, Eirik Newth, Berit Svendsen and Eva Jarbekk.

Mathilde Fasting blogger: "Nederlandske forskere har undersøkt hva som skjer når bedrifter kvoterer. De ville finne ut hvordan arbeidssøkende menn og kvinner reagerte dersom bedrifter aktivt hadde kvoteringsordninger for å sikre likestilling internt. Dette er altså ikke lovpålagt kvotering, men selvpålagt kvotering brukt som virkemiddel for å tiltrekke seg flere kvinner. Resultatene viser at det motsatte skjedde."

"Det er riktig, som Møen påpeker, at formuesskatt på bankinnskudd og børsinvesteringer normalt er noe høyere enn for privateide bedrifter. Men de som ønsker å minimere formuesskatten, vet nok i stedet å verdsette muligheten til ikke å betale formuesskatt i det hele tatt gjennom høyt belånte eiendomsinvesteringer. Samlet sett er derfor den gjeldende formuesskatten negativ både for norsk eierskap og verdiskaping," skriver Villeman Vinje i DN.

"Likestilling i næringslivet starter med kvinners utdanningsvalg, fortsetter i rekrutteringen til næringslivet og har størst sjanse til å lykkes dersom kvinner ser at barn og familie kan la seg kombinere med en vei til toppen. Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i ASA-styrene," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Prisen for reguleringen har vært høy. EUs finansregelverk har nå blitt så komplekst og omfattende at ingen - verken lovgivere, byråkrater, eksperter, rådgivere eller bransje - lenger har oversikten. Vi vet heller ikke helt vet konsekvensene av alt dette blir, eller hvor gjennomtenkt det hele er," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv. "

"Den samfunnsmessige nytten er et diffust begrep, og hittil har det vært umulig å dokumentere en nytteeffekt. Det er derfor vanskelig å si at styrekvotering er veien å gå for å oppnå at flere kvinner blir toppledere eller påtar seg styreverv. Det er mange dyktige kvinnelige økonomer, akkurat som det er mange dyktige mannlige. De finner veien til styrerommene uten kvotering," skriver Mathilde Fasting i Magma.

"De nordiske land har vært særlig gode til å øke produktiviteten, og det er også derfor vi er blitt så rike. Når produktivitetsveksten nå synker, fremstår det for mange som en gåte. Uansett er det viktig å øke produktiviteten, dersom vi skal sikre fremtidig velstand og velferd. Hva skal til for at vi igjen kan få en sterkere produktivitetsvekst?," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.