Næringsliv

Publisert: 20. april 2018

Hva er næringsliv?

Næringsliv er et samlebegrep for all verdiskapende aktivitet i privat sektor. Offentlige enheter, for eksempel sykehus og skoler, driver også verdiskapende virksomhet, men regnes ikke som en del av næringslivet, med unntak av de få norske skolene og sykehusene som bygger på private eierformer.

Næringslivet skiller seg fra offentlig sektor og sivilsamfunnet ved å søke etter profitt. For at en bedrift skal overleve i næringslivet må den over tid generere overskudd, hvis ikke vil bedriften gå konkurs. Det innebærer at aktørene i næringslivet hele tiden må optimalisere virksomheten sin for å overleve i konkurranse med andre bedrifter. En måte å optimalisere virksomheten på er å utvikle nye og bedre ideer (innovasjon) for å organisere sin arbeidsinnsats.

Et velfungerende næringsliv fordrer gode (nok) rammebetingelser med hensyn til å produsere varer og tjenester på en effektiv måte. Det er generelt politisk uenighet om hvilke rammebetingelser næringslivet trenger med hensyn til skatt og reguleringer. Et eksempel er debatten om aktiv næringspolitikk versus næringsnøytralitet. Tilhengerne av førstnevnte vil i ulik grad støtte statlige tiltak med det formål å stimulere næringsaktivitet, mens tilhengere av sistnevnte vil være skeptisk til statlige tiltak ettersom de mener det vil kunne skape favorisering og uheldige vridninger.

Næringer

En konvensjonell oppdeling av næringslivet er å skille mellom primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring. Primærnæringer er næringer som er knyttet til landbruk og fiskeri. Bedriftene og de næringsdrivende i denne sektoren driver i liten grad videreforedling av råvarene. Den tar industrien, som er en del av sekundærnæringene, seg av.

Sekundærnæringer er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene. Denne type produksjon omtaler vi normalt som tradisjonell industri og har som et fellestrekk at bedriftene prosesserer fysiske varer og ikke tjenester. En del tjenesteyting knyttet til sekundærnæringene, for eksempel bygg og anlegg, er i grenseland mellom tjenester og tradisjonell industri, men regnes som sekundærnæring ettersom virksomhetene bearbeider fysiske produkter.

Tertiærnæringer, ofte omtalt som servicenæringer, er næringer som opererer innenfor den tjenesteytende sektor. Tjenestene kan ytes overfor produsentene av råvarer eller industrivarer, eller de kan tilbys forbrukerne i form av varehandel eller distribusjon. I den digitale og globaliserte økonomien er det blitt stadig vanligere å operere med en fjerde kategori: kvartærnæringer. Kvartærnæringer brukes som en klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon, altså det som i dagligtalen ofte blir omtalt som kunnskapsbedrifter.

Artikkelen er sist oppdatert 12.5.2020.

videre lesning

Lars Peder Nordbakken

Hva er markedsøkonomi?

Markedsøkonomien har vist seg å være overlegent alle alternativer i sin evne til å tilfredsstille materielle og immaterielle behov. Men hvilke spilleregler er en velfungerende og konkurransedrevet markedsøkonomi betinget av?

Økonomi og velferdØkonomiske systemerNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Norske eiere

Denne rapporten viser noen av de merverdiene lokal og kompetent kapital og aktivt eierskap tilfører norsk verdiskaping, næringsliv og arbeidsplasser. Rapporten belyser hvorfor norsk privat eierskap og kapital bidrar til innovasjon og bedriftsutvikling.

Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter

Næringsliv

Kontakt

Eirik Løkke Rådgiver

Relatert

Subsidier

Subsidier gir fordeler til enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, ved at disse gis en støtte som ikke gis til resten av næringslivet, og dermed gir dem en gunstig konkurranseposisjon. 

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk er en selektiv næringspolitikk, hvor politikken og staten særbehandler og favoriserer utvalgte næringer eller enkeltbedrifter.

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Arbeidende kapital

Arbeidende kapital er betegnelsen på den delen av en privatpersons formue som er knyttet til investeringer og bedriftseierskap.

FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter

Desentralisering

Desentralisering, det vil si å flytte politiske avgjørelser ned på lavere nivåer, for eksempel fra sentrale myndigheter til kommunene, eller fra kommunene til individer, vil kunne redusere noen av problemene politisk styring kan lede til.

Økonomi og velferdKonkurranse

Formue

I økonomisk forstand er formue verdien av de eiendeler og rettigheter en fysisk eller juridisk person har til rådighet. Fra dette trekkes gjeld og andre økonomiske forpliktelser.

FormuesskattNæringslivØkonomi og velferd

Næringsnøytral politikk

Begrepet næringsnøytralitet benyttes gjerne til å beskrive en økonomisk politikk som tilstreber størst mulig grad av generelle rammebetingelser og likebehandling for alle næringer og enkeltbedrifter.

Økonomi og velferdNæringspolitikk