Bistand og utvikling

Det er flere uklarheter i regjeringens premisser for at landbruk bør prioriteres i bistanden.

USAs nyvalgte president Donald Trump byr opp til en handelskrig som vil gå hardest utover verdens fattige.

Lavere transaksjonskostnader for pengeoverføringer kan være svært viktig for global utvikling.

Selv om garantiordningen for å sikre investeringer i utviklingsland er et godt tiltak, bør ikke tapsavsetningen tas over bistandsbudsjettet. Det går på bekostning av bistanden til verdens fattige.

Historien om nobelprisen i økonomi er en nyttig påminnelse om at samfunnsøkonomi både er og bør være et langt mer mangfoldig fag enn man ofte kan få inntrykk av i Norge.

Denne høsten har Norge en gyllen mulighet til å øke kjernestøtten til Verdensbankens fond for de fattigste landene. Det er noe av det mest effektive vi kan gjøre for verdens fattige.

Hans Jacob Huun Thomsen og Maria Bakken svarer Øystein Sjølie.

Vi bør ikke åpne Oljefondet for alle gode formål, men det finnes gode grunner til at klimakutt bør være et unntak. 

Utslippskutt er mest effektive i utviklingsland.

Verdens fattige bør ikke betale for globale fellesgoder.

Bistanden er unntatt statens utredningsinstruks, som krever at alternativer vurderes før beslutninger tas. Det burde den ikke være, selv om Ingvar Olsen i Norad mener det.

Norad tøyser ikke, men de er heller ikke i mål.

Debatten om bistand funker eller ikke, er utdatert. Vi bør heller spørre oss hvilken bistand som fungerer best.

Tankesmien Agenda misforstår «Best i klassen»-bistand som vilkårlig utvalgte tiltak. Derfor er det nødvendig med enda skarpere søkelys på bistandens effektivitet og resultater.

FNs bærekraftsmål er et dårlig utgangspunkt for norske prioriteringer. Norsk bistand må ha færre og tydeligere mål.

Vi har altfor høye ambisjoner for et bistandsbudsjett som er halvparten så stort som Oslo kommune sitt. Norge kan ikke gjøre alt samtidig.

Den norske bistanden har lenge vært for lite kunnskapsbasert. Nå trenger vi en «best i klassen»-tilnærming til bistanden, som handler om å prioritere de tiltakene som er best.

Vi bør konsentrere bistanden om færre mål og prioritere det vi vet fungerer.

Når store bistandspenger blir brukt uten at man vurderer alternative tiltak, er det de fattige som betaler prisen.

Problemet til regjeringen er ikke at de er 0,06 prosentpoeng unna å nå bistandsmålet, men hva de bruker bistandspengene på.

Den pågående krigen i Øst-Ukraina og situasjonen langs den ukrainsk-russiske grensen har bidratt til økonomisk kollaps og skapt den største europeiske flyktningkrisen siden krigene på Balkan på 1990-tallet. Norge bør bidra mer.

Hvordan kan vi forstå de lange linjene i menneskets historie? Se video fra tre timers Civitakveld med Terje Tvedt i samtale med Eirik Løkke.

Civitas digitale kveldsmøte om verdenshistorie, med historiker Terje Tvedt tirsdag 2. mars, nærmer seg 4000 påmeldte. Møtet vekker i tillegg rekordstor interesse i sosiale medier, der nærmere 30.000 har sagt seg interesserte.

I Erik Solheims argumentasjon for en sterk og kompetent stat blir det viktigste hengende i luften: Institusjonene som lenker staten til frihet og menneskelig utvikling, skriver Lars Peder Nordbakken i Bistandsaktuelt.

De fleste land som mottok gavebistand fra Norge på 1970-tallet mottar bistand også i dag. Effekten av bistand er omstridt, men noe har vist seg å fungere, skriver Bjørn-Kristian Svendsrud i Verdidebatt.no.

"Det gjenstår å se om vi får et nytt Venezuela eller Dubai på den sørlige halvkule. Det er også lov å håpe på at utviklingen blir slik oljen har formet Norge. Guyana blir uansett det beste statsvitenskapelige case-studiet på lenge."

Kristin Clemet svarer om KrF og bistand.

"Spørsmålet er om utenrikspolitikken, som gjerne vil få førsteprioritet, vil undergrave den mindre synlige, men viktige, langsiktige utviklingspraksisen", skriver Fredrik Magnussen hos Minerva.

Leder i SAIH, Sunniva Folgen Høiskar, skriver at hun oppfordrer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til å ta «et tydelig standpunkt mot opprettelsen av IFFEd». Det er en dårlig idé.

Mens den globale utviklingen går sin gang, har det siste året her hjemme vært preget av en betent reformdebatt og politiske omrokkeringer. Så lenge vi ikke får løst reformfloken og når målet om bedre kvalitet i bistanden, vil bistandspraksisen fortsette i samme spor. Fredrik Magnussen i Bistandsaktuelt.

Civita har de senere årene publisert en rekke notater og rapporter om bistands- og utviklingspolitikk. Her gis det en oversikt over større arbeider siden 2015.

"Bistanden har folkets støtte, men ikke dets tillit. Folks tro på at bistand gir gode resultater, har falt dramatisk på kort tid. Det er et alvorlig budskap til myndighetene og bistandsorganisasjonene," skriver Øyvind Eggen.

"En egen utviklingsminister vil bare være starten på en helt nødvendig omlegging," skriver Øyvind Eggen.

"Hvorfor får migrasjon da så lite oppmerksomhet i utviklingspolitikken? En grunn er kanskje at utviklingspolitikk ofte legger vekt på forbedring av stater framfor for enkeltmennesker – selv om sistnevnte er det endelige målet," skriver Øyvind Eggen