Lista for god bistand bør legges høyere enn det som foreslås av Norad
Norad tøyser ikke, men de er heller ikke i mål.
Publisert: 7. juni 2024
Lisa Sivertsen, avdelingsdirektør i Norad, skriver i et debattinnlegg i Panorama at Norad ikke tøyser med 58 milliarder bistandskroner. Det er fint at hun poengterer både at bistand virker, og at pengene ikke blindt gis ut til tiltak med dårlig effekt.
Men det er ikke godt nok at bistand virker. Spørsmålet er om Norad prioriterer bistandstiltakene som fungerer aller best. De har nemlig mye å strekke seg etter når det kommer til bedre prioritering av bistanden.
Tendensiøs bistandsdebatt
Sivertsen etterlyser et mer nyansert bilde av norsk bistand enn det som ble presentert av «Sløseriombudsmannen», Are Søberg, på NRK Debatten 2. mai.
I et forsvar av bistanden ramser hun opp hvordan «tulleprosjekter» som jazzfestival på Madagaskar, eller en rockekonsert i Mostar, kan føre til positiv utvikling.
Det kan hende at det stemmer. Men det finnes mange andre bistandstiltak som vi faktisk vet med sikkerhet at vil hjelpe mange mennesker.
Det er blant annet mange beviser for at tiltak som kontantoverføringer reduserer fattigdom, sikrer matinntak, riktig ernæring og øker skoledeltakelsen til barn. Her er effekten av bistanden mye tydeligere.
Søkelyset bør heller rettes mot hvorfor Norad ser ut til å være fornøyd med «tiltak som virker», men ikke søker etter bistandstiltak som har eksepsjonelt god effekt. Vi bør ikke nøye oss med at bistanden er god, men heller prioritere den aller beste bistanden.
Grundige forhåndsvurderinger
Videre påstår Sivertsen at alle prosjekter som får støtte av norsk bistand blir grundig vurdert i forkant. Da kan man spørre seg hvordan slike vurderinger egentlig foregår. Det ligger det nemlig ingen systematikk i.
For selv om enkelte bistandsbyråkrater kan legge mye innsats i grundige forhåndsvurderinger, finnes det ingen mekanismer som sikrer at alle alternativer vurderes, og at det beste tiltaket velges. Det er for eksempel beskrivende at bistanden er det eneste statlige området som er unntatt utredningsinstruksen.
Utredningsinstruksen består forenklet sett av en rekke spørsmål som skal besvares før det bestemmes hvilket alternativ som er best egnet. Slik belyses alternativkostnader, og det blir lettere å konsekvent støtte tiltakene med best effekt. Å følge en slik instruks hadde ført til en nødvendiggjøring av gode forhåndsvurderinger.
Bistand kan virke enda bedre
Det er store forskjeller mellom hvor godt ulike bistandstiltak fungerer. Bare innenfor helse vil de aller beste tiltakene være omtrent ti ganger bedre enn de gjennomsnittlige tiltakene. Det vil si at å støtte de aller beste tiltakene vil føre til langt bedre utvikling for mange mennesker.
Så ja, bistand virker. Men ved å prioritere mer penger til de aller beste tiltakene kan bistanden virke enda bedre.
Sivertsen skriver selv at Norad heldigvis har mye kunnskap om hvilken bistand som fungerer best. Da er det viktig at de også systematisk prioriterer de aller beste tiltakene, fremfor de vi er mer usikre på.
Bra bistand er nemlig ikke bra nok, vi bør strekke oss etter å gi aller best mulig bistand.
Innlegget er publisert i Panorama Nyheter 5.6.2024.
Relatert
Aukrust vil prioritere. Men tør han å velge bort?
Senterungdommen har feil medisin for tillit til bistanden
Ti milliarder ingen må svare for
Uten prioritering, ingen tillit til bistanden
Grasrot er ikke en fredsstrategi
