Utviklingspolitikk

Publisert: 23. november 2017

Hva er utviklingspolitikk?

Begrepene “bistandspolitikk” og “utviklingspolitikk” brukes ofte om hverandre, og er som politikkområder svært sammenkoblet. Bistandens tradisjonelle hovedformål er å bekjempe fattigdom, og refererer hovedsakelig til pengestrømmer fra giverland til mottakerland med dette som formål. Samtidig favner bistand bredt, og inkluderer alt fra humanitær nødhjelp til formål som bidrar til økonomisk og sosial utvikling i fattige land, deriblant demokratisk utvikling, rettighetsarbeid og tilgang på utdanning og helsehjelp. Bistand omtales gjerne som en gavetransaksjon, fordi det ofte gis uten formelle forventninger om motytelser eller annet samarbeid.

Utviklingspolitikk betegner all internasjonal politikk som skal fremme økonomisk og sosial utvikling, hovedsakelig i lav- og mellominntektsland. Bistand er én viktig komponent av den globale utviklingspolitikken, men utgjør en nokså liten del av pengestrømmene som kan bidra til økonomisk og sosial utvikling. Mens bistand ses som en gavetransaksjon, er det mye innen global utviklingspolitikk som heller fremmer samarbeid og handel med lav-og mellominntektsland. Utvikling fremmes blant annet gjennom handelsavtaler som bidrar til økonomisk vekst gjennom økt internasjonal handel, eller gjennom ordninger som trekker mer privat kapital til lav-og mellominntektsland. Utvikling strekkes også videre til å omtale håndtering av u-landsgjeld, pengestrømmer som migranter sender tilbake til sine opprinnelsesland – såkalte remitteringer – og alle andre former for demokratisering og reformer som kan bidra til økt økonomisk og sosial velferd.

Utviklingspolitikk er med andre ord et overordnet begrep for både bistand, men også alle andre instrumenter for sosial og økonomisk utvikling i fattige land. Ofte oppfattes utviklingspolitikk som et mer politisert felt, siden det i større grad handler om gjensidige tjenester, mens bistand tradisjonelt anses som hjelpearbeid. Bistanden er derimot også svært politisk, men har historisk sett ikke vært begrunnet ut ifra interesser. Dermed har de politiske aspektene blitt mer indirekte.

Siden 2015 har bærekraftsmålene vært utgangspunktet for både utviklingspolitikken og bistanden. De 17 hovedmålene, med følgende 169 delmål, ble vedtatt av alle FNs medlemsland som en modell for verdensfred, håndtering av klimaendringer, og bekjempelse av fattigdom og annen nød. Bærekraftsmålene er en overordnet agenda for hele verden fram mot 2030, og sier noe om en felles retning, selv om landene jobber ulikt mot dette.

Norge er med i OECD sin giverkomité for utviklingshjelp, som koordinerer politikk og løsninger for å fremme bærekraftig utvikling. Denne komiteen setter felles standarder og prinsipper for den offisielle bistanden som gis over bistandsbudsjetter, som blant annet delvis bestemmer hva som kan regnes som bistand og ikke.

Begrepene “bistand” og “utvikling” brukes mye om hverandre, og er også svært overlappende da bistand kan ses som en del av en større utviklingsagenda. Samtidig skilles de da bistanden er et spisset verktøy, med en egen budsjettpost og innretning, mens utviklingspolitikken er tverrgående og overordnet.

Artikkelen er sist oppdatert 2.12.2025.