Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Utviklingspolitikk

Publisert: 23. november 2017

Hva er utviklingspolitikk?

Det er få politikkområder som begrepsmessig har opplevd så mange språklige nyorienteringer som bistand. Feltet er preget av skiftende moteord som strekkes for å forsøke å ramme inn en rekke ulike målsetninger på en måte som er politisk forståelig og akseptabelt.

Derfor er det i dag ingen felles forståelse av hva som menes med utvikling eller utviklingspolitikk. Det omfatter arbeidet for å bidra til vekst og redusert fattigdom i lav- og mellominntektsland, men også internasjonalt arbeid for menneskerettigheter og demokrati, miljø- og klimaengasjement, fredsarbeid, humanitært arbeid og mye annet.

Bistand og utvikling

Begrepene bistand og utvikling benyttes i stor grad om hverandre, selv om det i dag er enighet om at bistand bare er ett av flere utviklingspolitiske verktøy. Andre virkemidler som handel, investeringer og næringsengasjement, samt arbeid for påvirkning av internasjonale organisasjoner (som FN), anses som minst like viktig for å skape økonomisk vekst og redusere fattigdom.

Begrepet «samstemt utviklingspolitikk» reflekterer en ambisjon om at man i alle politikkområder skal ta hensyn til de mulige effektene av norsk politikk på andre lands utvikling. Ofte brukes utviklingspolitikk om det mer politisk orienterte arbeidet, mens bistand på sin side brukes om mer tradisjonelt hjelpearbeid, selv om bistanden i høyeste grad også er politisk. Begrepet «utviklingssamarbeid» brukes ofte også om bistand i bred betydning.

Historisk utvikling

Historisk har utviklingsbegrepet endret seg i takt med vestlige ideer om hva som er de ønskede samfunnsendringer i verdens fattige land og globalt, og har derfor fått skiftende innhold etter hva som til enhver tid oppleves som viktig i giverlandene.

Historisk handlet det mye om modernisering, industrialisering og vekst, men etter den kalde krigens slutt ble demokrati, menneskerettigheter og miljø høyere prioritert. I dag dekker det områder som miljøvennlig energi, bredere skatteinntektsgrunnlag, fordelingspolitikk, kamp mot smittsomme sykdommer, utdanning for alle, god forvaltning av naturressurser, arbeid mot diskriminering og for rettigheter for marginaliserte grupper, effektiv statsadministrasjon og mye annet.

Politisk debatt om utvikling i Norge handler likevel ofte i praksis mye om aktiviteter og politikk som direkte er knyttet til posten «Internasjonal bistand» i statsbudsjettet. Bistandsbudsjettet er så komplisert at Stortinget flere ganger har klaget på at det er vanskelig å forstå, og derfor vanskelig å styre.

 

Artikkelen er sist oppdatert 22.11.18.

 

videre lesning

Temaside: Civita om utviklingspolitikk og bistand

Civita har de senere årene publisert en rekke notater og rapporter om bistands- og utviklingspolitikk. Her gis det en oversikt over større arbeider siden 2015.
Bistand og utvikling

Bistand og utvikling

Nikolai Hegertun

Nr. 10 2016: Norsk utviklingspolitikk frem mot 2030

Internasjonalt er utviklingssamarbeid i rivende utvikling, men også i Norge er betingelsene for utviklingspolitikken i ferd med å endre bistanden. Dette notatet presenterer viktige forutsetninger og anbefalinger for en effektiv og forutsigbar utviklingspolitikk.
Bistand og utviklingØkonomiGlobalisering

Kontakt

Nikolai Hegertun Tidligere medarbeider
Øyvind Eggen Tidligere medarbeider
Publisert: 10. mai 2022
Bistand Økonomisk vekst Utviklingspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo