Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
bistand
Bildet er tatt av erinbetzk fra Pixabay.
Bistand og utvikling

Bistanden må være mindre i omfang

Vi bør konsentrere bistanden om færre mål og prioritere det vi vet fungerer.

Hans Jacob Huun Thomsen
Maria Bakken

Publisert: 29. januar 2024

Det finnes knapt 50 milliarder kroner på det norske statsbudsjettet som vi debatterer mindre enn norsk bistand. Derfor er det et etterlengtet bidrag Norad-direktør Bård Vegar Solhjell kommer med i Morgenbladet 5. januar. Han mener den nye bistanden – bistand 2.0 som han kaller den – må «ha eit globalt målbilete, vere fundamentalt grøn, vere langt større og gå på tvers av offentlege og private kjelder, og gå der den har størst effekt».

Det er gode og omfattende ambisjoner som vi deler. Likevel er det viktig å erkjenne at Norge ikke kan gjøre alt samtidig. Derfor må bistand 2.0 først og fremst være mindre. Ikke i volum, men i omfang.

Naivt selvbilde

Altfor lenge har Norges bistandspolitikk vært preget av en naiv tro på vår egen fortreffelighet. Vårt overdrevne selvbilde som en altruistisk stat og en hvit ridder har imidlertid vært til hinder for en mer effektiv bistandspolitikk, der vi utretter mest mulig med ressursene vi har tilgjengelig.

Norske politikere har nemlig vært i verdensklasse når det gjelder manglende prioriteringer. Det skyldes den drastiske økningen i oljeformuen vår, som har muliggjort en massiv økning av bistandsbudsjettet de siste tiårene. Selv om økningen er positiv – jo mer vi gir, jo mer kan vi utrette – har det vanskeliggjort nødvendige prioriteringer. Dermed har skiftende regjeringer bare plusset på sine egne politiske satsinger. Slik har bistanden blitt spredt tynt utover på stadig flere innsatsområder.

I tillegg har den store økningen skapt et større press på forvaltningen. Enorme summer som skal utbetales hvert år, gir mindre tid og muligheter til å bygge på kunnskap og fakta. Spesielt når den store økningen i bistandsbudsjettet ikke har ført til nevneverdig flere hender eller hoder til å forvalte pengene. Det passer dårlig overens med Solhjells slagord om at «fakta skal ha makta».

Dersom vi vil få mer ut av hver krone vi bruker, trenger vi en overordnet og helhetlig strategi. Her er våre forslag:

1. Færre og tydeligere mål

Det regjeringsutnevnte Sending-utvalget pekte i 2023 på at en av hovedutfordringene ved dagens bistandspolitikk er at den strekkes over for mange og ulike mål. Selv om bærekraftsmålene tar innover seg kompleksiteten i utviklingsarbeidet, gir de et dårlig utgangspunkt for norske prioriteringer. 17 mål og 169 delmål er for ambisiøst og omfattende for norsk bistandspolitikk. Det advarte tidligere Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen om allerede i 2015. Vi trenger få, avgrensede mål for hva vi skal oppnå med vår innsats.

2. Konsentrere innsatsen

Til tross for gjentatte løfter om geografisk og tematisk konsentrasjon, er norsk bistand fremdeles svært fragmentert. Ifølge Norads oversikt har Norge i skrivende stund 1639 prosjekter, fordelt på 100 land og 869 partnere. Det er altfor omfattende. Vi får mer ut av vår kompetanse og våre ressurser, dersom innsatsen konsentreres på noen få utvalgte tematiske områder og samarbeidspartnere.

3. Benytte «benchmark» og «best i klassen»

Som Solhjell skriver, har bistanden vært gjenstand for en storstilt kunnskapsrevolusjon de siste årene. Forskningen viser at det er enorme forskjeller mellom ulike bistandstiltak. Derfor bør vi prioritere de tiltakene vi vet fungerer.

Én tilnærming er å bruke benchmark i bistanden. Det innebærer at man måler innsats og tiltak opp mot en felles standard for å avgjøre om pengene er vel brukt. For eksempel har USAID, en av verdens største bistandsaktører, bestemt at ingen programmer bør godkjennes dersom de oppnår mindre per krone enn kontantoverføringer – et av de mest effektive bistandstiltakene som finnes.

En annen sentral strategi bør være å benytte seg av såkalt «best i klassen». Det handler om å finne de «beste praksisene» innenfor tematiske sektorer og benytte tiltakene og kanalene som mest effektivt når gitte politiske mål.

Vi trenger en ny stortingsmelding

Det holder dermed ikke med små endringer eller påplussinger på et statsbudsjett. Norsk bistandspolitikk trenger en overordnet strategi der vi tar stilling til veivalgene vi står overfor. Da kan ikke Sending-utvalgets viktige rapport legges i skuffen. Nå må utviklingsministeren legge frem en stortingsmelding om Norges bistandspolitikk.

Teksten er publisert i Morgenbladet 26.1.24.

Publisert: 29. januar 2024
Bistand Utviklingspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-HenriksenEmma Strandbakke

Aukrust vil prioritere. Men tør han å velge bort?

Aukrust har sagt han vil prioritere. Nå må han si hva han vil slutte med.
Bistand og utvikling
Verdensbanken, bistand, penger, fattige, verden, verdenskart, mynter, pengesekk
Emma Strandbakke

Senterungdommen har feil medisin for tillit til bistanden

Å gjøre bistand til et verktøy for norske egeninteresser kan føre til mer sløsing, dårligere prioriteringer og svekket tillit.
Bistand og utvikling
Tørke
Torben Bjørke-Henriksen

Ti milliarder ingen må svare for

Jordskjelvet får penger. Tørken får vente. Det vet alle som har jobbet i humanitær sektor. Akutte kriser utløser midler – langvarige kriser faller ut, uten at noen må forklare hvorfor.
Bistand og utvikling
klode globalisering
Torben Bjørke-HenriksenEmma Strandbakke

Uten prioritering, ingen tillit til bistanden

Når bistanden spriker i alle retninger og rystes av tillitskriser, svekkes både legitimiteten hjemme og effekten ute. Nå må regjeringen prioritere.
Bistand og utvikling
fred
Torben Bjørke-Henriksen

Grasrot er ikke en fredsstrategi

Fred avgjøres ikke av om den forankres i «elite» eller «grasrot». Den avgjøres av makt, institusjoner og hva som faktisk virker.
Bistand og utvikling
penger
Torben Bjørke-Henriksen

Fortellingen om norsk bistand er ikke lenger helt sann

Den største trusselen mot bistandens legitimitet er ikke kritikken fra ytre høyre. Det er mangelen på en oppdatert og ærlig begrunnelse.
UtenrikspolitikkBistand og utvikling

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo