Arbeid og sysselsetting

"Oljeinntektene faller, arbeidsledigheten stiger og opposisjonen krever. Regjeringen bør gjøre så lite som mulig", skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.

"Debatten om utnyttelse av au pairer er i gang igjen. Ordningen bør heller anerkjennes for det den er: arbeidsinnvandring", blogger Mathilde Fasting.

"Arbeiderbevegelsen har i mange tiår brukt 1. mai til å kjempe for kortere arbeidsdager. Det har man oppnådd, men fremover må parolene ta høyde for at vi totalt sett er nødt til å arbeide mer," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Streiken i Norwegian rammet over 200.000 reisende og kostet samfunnet flere hundre millioner kroner. Dette på grunn av en konflikt mellom ulike særinteresser. Hvor rimelig er det?" Morten Kinander i Civita skriver i VG med professor Geir Woxholth, UiO.

"Det er arbeidet som finansierer velferden. Demografiske endringer, som vi allerede vet mye om, fører til at færre må forsørge flere. Marte Gerhardsen i Agenda mener dette er «å skremme» og kaller det «dommedagsprofetier»". Kristin Clemet svarer i Dagens Næringsliv.

"Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ikke en like het potet som adgangen til midlertidige ansettelser. Heldigvis, for det er av stor betydning for et godt fungerende arbeidsliv at gjennomsnittsberegning av arbeidstid fungerer godt," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Når trenden er at vi stadig ønsker mer fritid, som turer i fjellheimen, eller som deltidsjobbing, blir det både viktig at så mange som mulig bidrar med arbeidstimer, og at de arbeidstimene vi produserer blir så produktive som mulig," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Torstein Ulserød svarer på Aftenpostens leder: "Hva skulle Eriksson ha gjort annerledes for å bygge tillit til en «part» som først jobbet iherdig, og brukte millionbeløp, på å forsøke å hindre at partiet hans kom i regjering, og som deretter nærmest erklærte krig mot Regjeringen fra dag én?"

"En lov der bestemmelser er vanskelige å fortolke, eller hvor mange bestemmelser må sees i sammenheng for å avgjøre hva som går an, er ikke en god lov for alle dem som kun har loven å støtte seg på i arbeidslivsspørsmål. Forslagene til endringer løser ikke de problemene. Den gir mer fleksibilitet, men ”forenklingen” gjenstår," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"«Sparkingen» av Max Hermansen handler vel så mye om synet på stillingsvernet som om synet på ytringsfrihet," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva: "Sjelden har noen på venstresiden argumentert så sterkt for arbeidsgivers rett til å sparke noen, som Lippestad på fredagens Dagsnytt 18."

Regjeringen har fremmet forslag om en rekke endringer i arbeidsmiljøloven, bl.a. når det gjelder midlertidig arbeid, aldersgrenser og arbeidstid. Vil endringene gi oss et bedre og mer fleksibelt arbeidsliv, eller blir det bare verre og mer brutalt? Se video fra møtet med arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (FrP), nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken, og adm.dir. i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Se live streaming fra frokostmøtet her med statssekretær i Finansdepartementet, Paal Bjørnestad, konkurransedirektør og medlem av produktivitetskommisjonen, Christine Meyer, og byrådsleder i Bergen, Martin Smith-Sivertsen.

"NordMod er opptatt av at fagforeningsgraden og velferdsstaten er viktige for å få med arbeidslivet på de omstillingene som vil komme. Det kan det være mye i. Men det er også viktig å anerkjenne betydningen av en åpen økonomi med konkurranse og mangfold, hvis vi skal få til omstilling," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Fremfor å forsøke å kompensere for problemet ved å tilby stadig flere velferdsordninger som skal finansieres, og som derfor egentlig krever at vi arbeider mer - burde noen ta mot til seg og fortelle om konsekvensene av å arbeide mindre. Jo mindre vi arbeider, jo mindre må velferdsstaten være - og jo mer ansvar må vi selv ta for vår egen velferd," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Norge sløser med ressurser og går glipp av verdifull kompetanseheving fordi altfor mange høyt utdannede innvandrere ikke får relevant jobb," skriver Mathilde Fasting hos Minerva. "God integreringspolitikk og god utnyttelse av innvandreres kompetanse betyr sosial jumping for dem som kommer til Norge. Men det avhenger av at vi benytter oss av det innvandreren har i bagasjen."

"Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil dagens uforståelige forskjellsbehandling av ansatte i staten og ansatte i resten av arbeidslivet opprettholdes, og til dels forsterkes. Vi vil da få den paradoksale situasjonen at terskelen inn i arbeidslivet, særlig for ressurssvake grupper, trolig blir lavere i privat og kommunal sektor enn i staten," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Dagbladet.

"Det er få forskjeller i lovgivningen av streik i privat og offentlig sektor, selv om de fungerer på ulike måter. I forhandlinger i privat sektor har begge parter noe å risikere, nemlig overskuddet, konkurransekraften og arbeidsplassene. Dette maner til en forholdsmessighet i bruk av virkemidlenes art og omfang. Denne forholdsmessigheten finner ikke sitt motstykke i det offentlige," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv.

"Arbeidsmiljøloven er en vernelov som gir arbeidstakere sterke rettigheter overfor arbeidsgiver, og det vil loven fortsatt være, også dersom disse forslagene blir gjennomført. Det er forståelig at LO misliker forslagene. Men det er ikke sikkert at den aggressive og uforsonlige stilen LO og resten av venstresiden møter disse forslagene med, vil mobilisere noe folkelig opprør," skriver Torstein Ulserød på Aftenposten.no.

"Nå skjer det noe i Arbeids- og sosialdepartementet. I dag varsler arbeidsminister Robert Eriksson endringer i arbeidsmiljøloven. I Civita har vi lenge argumentert for flere av endringene som nå foreslås," blogger prosjektleder Mathilde Fasting.

"I motsetning til streik i privat sektor rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter. I tillegg har de nesten utelukkende i oppgave å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Kort sagt, streik i offentlig sektor ser ut til å være noe man gjør for å vise seg, på bekostning av vanlige folk som ikke har noe med konflikten å gjøre. Er det greit?" Morten Kinander skriver i Aftenposten.

I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål.

"Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester. Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden," skriver Mathilde Fasting.

"Den nye analysen SSB-forsker Erling Holmøy presenterte i går legger til grunn en nullvekst i kvaliteten på offentlige tjenester. Holmøy la til i Ekko i dag at det ikke var realistisk, og dermed er jeg sikker på at skatteberegninger som legger inn kvalitetsvekst vil gi en skatteregning som er større enn hva vi er villige til å betale," skriver Mathilde Fasting om Brennpunkt-dokumentaren om kortere arbeidstid.

"Brennpunkt sender i kveld et program med tittelen Kampen om tiden. Her spør de hva som skjer med velferdsstaten om vi velger å jobbe mindre. Det korte svaret er at da får vi mindre velferd," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Forslaget om en moderat endring av reglene om midlertidige ansettelser er langt fra noe eksempel på brutal høyrepolitikk. Det er tvert imot en reform som er bra for omtrent alle parter. Men regjeringen kan likevel komme til å tape debatten hvis den fortsetter å la hensynet til en ”ryddig prosess” gå foran en troverdig og helhjertet argumentasjon for reform," skriver Torstein Ulserød i VG.

"I fremtiden må vi jobbe lenger. Velferdsstaten er ikke bærekraftig, og det blir færre som jobber i forhold til antall pensjonister de nærmeste tiårene. De gode nyhetene er at det blir flere i de eldre årskullene i yrkeslivet også. Derfor blir jeg overrasket når jeg hører historier om hvor vanskelig det er å bytte jobb etter at man er fylt 50," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Ulserød og Kinander skriver om dommen om skipsverftene: "argumentasjonen bærer preg av at man har tatt stilling til en modell, som er så sedimentert og uangripelig at enhver modifisering vil være et angrep på norsk ”offentlig orden”. Men står det til troende at dersom utenlandske arbeidstakere ikke får dekket utgifter, vil vi åpne for ”sosial dumping” til en slik grad at samfunnet nærmest vil bryte sammen?"

"Jeg etterlyste i mitt innlegg innspill fra Holden-utvalget til hvordan lønnsdannelsen kan bidra til at produktivitetsveksten opprettholdes. Reegård antyder at det viktigste vi gjør for å bevare produktivitetsveksten, er å hindre arbeidsinnvandring. Det er for defensivt," skriver Marius Doksheim hos Minerva, i et svar til LOs sjeføkonom.

"Det er viktig at partene anerkjenner borgernes legitime interesse av innsyn og debatt om hva som er avtalt og om hvordan arbeidsmiljøloven fungerer. Gode arbeidstidsavtaler er en forutsetning for at politiet, helse- og omsorgssektoren og skolen skal kunne løse sine oppgaver på en best mulig måte," skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

"Et utvalg satt sammen av representanter fra arbeidslivets organisasjoner konkluderer med at arbeidslivets organisasjoner gjør det meste rett. Det finnes åpenbare blindsoner i deres utredning." Marius Doksheim skriver hos Minerva om Holden III-utvalget.

"I Norge har vi mange arbeidsuføre og få arbeidsledige sett i forhold til den yrkesaktive befolkningen. Det skyldes ikke at vi har dårligere helse. VDet skyldes heller ikke at vi har et mer brutalt arbeidsliv. Kan det skyldes utforming av stønadssystemet?," spør Mathilde Fasting i et innlegg hos Minerva.

"Etter min mening er arbeidstidsavtalene i offentlig sektor meget viktige, fordi de betyr svært mye for hvordan de viktigste oppgavene blir løst. Jeg mener at avtalene både i skolen, i helse- og omsorgssektoren og i politiet bør forenkles, og at en forenkling vil gi en bedre bruk av ressursene – til beste for elever, pasienter og publikum generelt," skriver Mathilde Fasting i et svar på Utdanningsnytt.no.

"Helsearbeidere i turnus har en full uke på 35,5 timer. I tillegg er ubekvemme vakter kompensert med mer lønn. I politiet er all arbeidstid ut over vanlig arbeidstid fra mandag til fredag kompensert. Dersom disse to sektorene skal få mer grunnbemanning, noe som er et vanlig krav, bør det være en forutsetning at det sees i sammenheng med arbeidstidsavtalene og hvordan arbeidet organiseres," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

"Organiseringen har over tid ført til en stor sløsing med ressurser, både med mennesker og i form av administrasjonskostnader. Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for mange arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende. Arbeidsgiveren har ansvaret, men så lenge arbeidstakersiden har vetorett, har de ikke styring. Det bør de få," skriver Mathilde Fasting i DN, i et svar til Mette Nord i Fagforbundet.