Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Innvandring

Au pairer bør bli arbeidsinnvandrere

Debatten om utnyttelse av au pairer er i gang igjen. Ordningen bør heller anerkjennes for det den er: arbeidsinnvandring, blogger Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 15. juni 2015

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita

Debatten om utnyttelse av au pairer er i gang igjen. Etter Brennpunktdokumentaren i 2013 har det vært stille en stund, men nå er LO-leder Gerd Kristiansen ute og vil forby ordningen fordi den misbrukes. Jeg er uenig. Den bør heller anerkjennes for det den er: arbeidsinnvandring.

Au pair betyr å være «på likefot». Det er grunn til å reagere når det ikke er tilfelle. Det at man blir avhengig av vertsfamilien, for bosted, kost og arbeid, har problematiske sider. Vil man for eksempel vekk fra denne familien, må man dra tilbake til hjemlandet. En vanlig arbeidstaker kan i stedet bytte arbeidsplass.

I dag omtales au pairens lønn som lommepenger. Lommepengene, eller lønnen, er 5 400 kroner, hvorav det aller meste beholdes etter skatt. I tillegg vil dagens au pair-kontrakt maksimalt innebære en arbeidsdag på fem timer, og dessuten dekkes kost og losji, norskkurs og reise fra hjemlandet. Det er også vanlig å dekke billett til offentlig kommunikasjon. Hele denne pakken innebærer reelt sett en ganske høy lønn før skatt og en skyhøy lønn sammenlignet med det mange av au pair’ene kan få i sine hjemland.

Etter mitt syn burde de vært behandlet som arbeidsinnvandrere, slik at de kunne arbeide en vanlig norsk arbeidsdag og fått lønn deretter. Dermed kunne de betalt for blant annet kost og losji og andre kostnader som i dag dekkes av arbeidsgiver. Det ville også hatt den fordelen at arbeidsforhold og bosted ble adskilt og behandlet uavhengig av hverandre. Slik kunne au pairen hatt flere arbeidsforhold og kanskje fordelt sin tid mellom to eller tre arbeidsgivere.

For au pairen er det klart at motivasjonen som oftest ikke er kulturutveksling, men muligheten til å tjene penger. For familien er det samtidig klart at alternativet er dagmamma, barnehage eller vaskehjelp, altså et arbeidsforhold. Norge fremstår som et godt land å være au pair i, man tjener godt og jobber betydelig mindre enn i andre land det er vanlig å dra til. Bruken av au pairer har økt i Norge, og de kommer ikke lenger fra vest-europeiske land, men fra nye EU-land eller fra Filippinene. Likevel er Regjeringen mot å gjøre au pair-ordningen om til en ordning for ufaglært arbeidsinnvandring. De anser denne formen for arbeidsinnvandring som sosial dumping og utnytting av billig arbeidskraft.

Dersom au pair-ordningen anerkjennes som arbeidsmigrasjon, kan det legge grunnlag for bedre kontrakter, rimelige boforhold, arbeidstid og lønn, samtidig som det blir mulig for au pairen å finne seg en ny jobb, dersom arbeidsforholdet ikke fungerer. I Canada har man forbudt au pair-ordninger, men erstattet den med en vanlig innvandringsordning som tillater arbeidskontrakter i private husholdninger. Det bør også gjøres i Norge.

Medisinen er ikke forbud mot au pairer, men ordnede arbeidsforhold.

Innlegget er publisert på Fastnings blogg mandag 15. juni 2015.

Publisert: 6. september 2022
Arbeidsinnvandring Au pair-ordningen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arbeid
Henrik Bjørøen

Regjeringens politikk hever terskelen for inkludering

Fleksibiliteten i norsk arbeidsliv strammes inn på bekostning av de mest sårbare.
ØkonomiArbeid og sysselsetting
Skole
Kristin Clemet

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?

Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Kan AI overta jobben til en tenketank-arbeider?

Den nye chat-AI-roboten til Open AI gir gode svar på spørsmål om norsk politikk og ideologi. Men på spørsmål om Rødt er et sosialistisk eller kommunistisk parti, bommer den.
Arbeid og sysselsetting
arbeid fravær
Lars Kolbeinstveit

Sykelønnsdebatt på høyresiden

Hvis opposisjonen ikke makter å diskutere bedre, risikerer vi at Høyre i posisjon vil måtte fremme ugjennomtenkte kutt.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Kristin Clemet

Dumping og jumping

I Klassekampen for 10. september skriver redaktør Mari Skurdal at «høyresida mener at vi bør bytte ut ordet sosial dumping med sosial jumping, fordi en dårlig jobb bare er et springbrett til en bedre».
InnvandringInnvandring og integrering
Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]vita.no
Civita logo