Ja til endringer i arbeidsmiljøloven
Nå skjer det noe i Arbeids- og sosialdepartementet. I dag varsler arbeidsminister Robert Eriksson endringer i arbeidsmiljøloven. I Civita har vi lenge argumentert for flere av endringene som nå foreslås, blogger prosjektleder Mathilde Fasting.
Publisert: 11. juni 2014
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Nå skjer det noe i Arbeids- og sosialdepartementet. I dag varsler arbeidsminister Robert Eriksson endringer i arbeidsmiljøloven. Det var på tide. Endringene bør ikke komme som noe sjokk på noen. I regjeringserklæringen skrev FrP og Høyre blant annet at de ville:
– Legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser slik at reglene for privat sektor blir mer like reglene i staten.
– Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid.
– Legge til rette for at eldre skal kunne stå lenger i arbeidslivet, blant annet ved å gå gjennom alle lovbestemte aldersgrenser i arbeidslivet i samråd med partene.
I Civita har vi lenge argumentert for flere av endringene som nå foreslås. Oppmykningen av bestemmelsene for midlertidig ansettelser har Morten Kinander begrunnet her. Det viktigste argumentet er at midlertidighet gir flere mennesker en mulighet til en fot innenfor arbeidslivet. Samtidig bør midlertidigheten begrenses i tid, slik det er foreslått.
Forslaget om at fagforeningene nå mister «vetoretten» er bra. Til nå er tvister mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om arbeidstidsorganisering lokalt blitt avgjort av sentrale fagforeninger med innstillingsrett. Det er mye bedre at en nøytral instans, som Arbeidstilsynet, avgjør tvister, enn at en av partene kan overstyre den andre ved uenighet. Glenn Nerdal har skrevet mer om det her.
Gjennomsnittsberegning av tid i turnus er også en viktig endring. AML brytes over en lav sko i helsevesenet på grunn av vanskeligheter i turnusarbeidet. I dette notatet om omsorg og deltid har jeg skrevet om de ulike utfordringene i helse, og mer spesifikt er nødvendige lovendringer for arbeidstidsorganisering i helse og omsorg omtalt her. At regjeringen i tillegg har varslet at de vil nedsette et arbeidstidsutvalg for å se nærmere på arbeidsorganiseringen fremover er bra.
Endringer for vikarbransjen har jeg skrevet om her. Jeg pekte på hva som ville kunne skje etter 1.1.2013, nemlig at de seriøse vikarbyråene med fast ansettelse og tarifflønn i byråene ble for dyre. Det har delvis skjedd. I stedet for få mer ryddige forhold, er man i ferd med å få en lite regulert underentreprenørbransje. Arbeidsministerens forslag om unntak fra likebehandlingsprinsippet ved tariffavtale er derfor også med på å sikre at seriøse vikarbyråer har livets rett.
Til sist er forslaget om aldersgrenser i AML og de ulike forslagene til justeringer også bra. Med lengre levealder og flere eldre, samtidig som vi vil kunne få store finansieringsutfordringer for velferdsstaten fremover, er det et viktig tiltak for å sørge for at vi i snitt står i jobb noen år ekstra.
Forslaget skal nå ut på høring, og reaksjonene vil mest sannsynlig følge de vanlige skillelinjene i arbeidslivet og i politikken. Det er å håpe at det blir flertall i stortinget og at lovendringene kan iverksettes i god til før neste stortingsvalg.
Innlegget er publisert på Fastings blogg 11.6.14.
Relatert
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Et forsvar for dem som jobber heltid
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
