La ungdom få jobbe
Mange ungdommer har brukt sommeren på solsengen. Det kan få større konsekvenser enn vi liker å tro.
Publisert: 25. august 2025
Denne uken er det skolestart for mange tusenvis av norske elever.
Mediene vil – naturligvis – gi ekstra oppmerksomhet til de aller minste barna som begynner på skolen for første gang. Men det er også skolestart for de eldre elevene, både ungdomsskole- og videregående elever.
Noen av disse har kanskje også noen ekstra sommerfugler i magen – spesielt om de skal begynne på en ny skole – mens det for andre er vanlig skolehverdag igjen etter en lang og varm sommerferie.
Likevel er det noen elever som har hatt litt «hverdag» også i sommer, til tross for skolefri – for eksempel gjennom en sommerjobb.
Om du har hatt sommerjobb i år, eller kun har brukt sommeren til å «chille» på solsengen, kan det faktisk ha mye å si for hvordan det går med ungdommen senere i livet – både økonomisk, sosialt og helsemessig.
I et notat jeg skrev for Civita i fjor sommer, undersøkte jeg hva slags betydning det har at ungdom får tidlig arbeidserfaring, enten gjennom deltidsarbeid eller sommerjobb.
Konklusjonen er tydelig: Tidlig arbeidserfaring har en rekke positive effekter, både for den enkelte og for samfunnet.
Unge som jobber, bruker mer penger, sparer mer og presterer bedre på skolen. Arbeidserfaring i ungdomsårene gir også bedre forutsetninger for videre utdanning og høyere inntekt senere i livet – særlig for jenter.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har funnet at voksne som hadde sommer- eller deltidsjobb som ungdom, i snitt tjener 100.000 kroner mer i året som 34-åringer enn jevnaldrende uten slik erfaring.
Og effektene handler ikke bare om penger. Ungdom uten inntekt som 17-åring har dobbelt så høy risiko for å ende opp som mottaker av uføretrygd i ung voksen alder.
Likevel er det færre unge som jobber i dag enn før. På 1990-tallet hadde mellom 60 og 80 prosent av norske 17-åringer yrkesinntekt. I perioden 2010 til 2020 sank dette til mellom 50 og 60 prosent. De siste årene har andelen økt litt igjen, men vi er fortsatt langt unna tidligere nivåer.
Utviklingen er særlig urovekkende for guttene. På 1990-tallet var det flere unge gutter enn jenter som jobbet. I dag er det motsatt: Jenter har tatt igjen og gått forbi guttene også på dette området.
En mulig forklaring er at gutter tidligere ofte fikk jobb innen industri, bygg, lager og jordbruk – bransjer som nå i større grad preges av konkurranse fra arbeidsinnvandrere. Jenter har i større grad søkt seg til helse og omsorg eller andre serviceyrker, der etterspørselen har økt og konkurransen er mindre.
Bak tallene skjuler det seg også en sterk sosial skjevhet. Ungdom fra lavinntektshusholdninger og ungdom med innvandrerbakgrunn har klart lavere sannsynlighet for å ha yrkesinntekt enn andre.
Bare én av fire 15–17-åringer fra den laveste inntektskvartilen har jobb, sammenlignet med over 40 prosent i de øverste kvartilene. Og blant unge med innvandrerbakgrunn er andelen med yrkesinntekt bare halvparten av det den er for majoritetsbefolkningen.
Tilgangen til den første jobben går ofte gjennom foreldres nettverk. Har du foreldre med god inntekt, høy utdanning og et bredt kontaktnett, er sjansen for å få sommer- eller deltidsjobb mye større enn om foreldrene står utenfor arbeidslivet eller mangler språklig og kulturell kompetanse.
Arbeidsmarkedet i Norge har også endret seg. Det stilles høyere krav til kompetanse og produktivitet. Samtidig må arbeidsgivere forholde seg til strengere reguleringer når de ansetter unge.
Det betyr at ungdom møter et mer krevende og konkurransepreget arbeidsmarked – og med høyere terskler for å komme inn.
Unge, som naturlig nok har mindre erfaring, havner bakerst i køen.
Gitt de mange positive effektene av tidlig arbeidserfaring, er det all grunn til å gjøre mer for å få ungdom ut i arbeid.
Vi bør blant annet:
- Øke frikortgrensen og inntektsgrensen for småjobber i hjemmet.
- Gjennomgå forskriftene som regulerer ungdomsarbeid, og vurdere om aldersgrenser og arbeidstidsbestemmelser er til hinder for at ungdom får jobb.
- Se på hvordan kommunale virksomheter som SFO, barnehager, kulturskoler og idrettsskoler kan tilby flere deltids- og feriejobber.
- Vurdere om helseforetak og kommunale helsevirksomheter kan tilby ungdom sommerjobber, som ikke går utover pasientsikkerheten.
Minst like viktig er det at private arbeidsgivere kjenner sin besøkelsestid og åpner døren for ungdom. Med en aldrende befolkning og økende behov for arbeidskraft i framtiden, er det også en investering i egen rekruttering.
Å ha en jobb handler ikke bare om penger. Det handler om tilhørighet, ansvar, fellesskap – og erfaringer som bygger karakter og selvtillit.
Derfor bør vi ta det på alvor når færre unge får muligheten til å jobbe. Det er et samfunnsansvar å sørge for at flere ungdommer får sin første jobb – og med det, en bedre start på voksenlivet.
Teksten er publisert i Dagsavisen 21.8.2025.
Relatert
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Et forsvar for dem som jobber heltid
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
