Koronapandemien splittet ikke norsk politikk. Endringer i smittevernloven kan derimot bidra til svekket samhold ved neste pandemi.

Mollerins siste svar er en selektiv fremstilling av det jeg har skrevet.

Når hjemmet skildres som et farlig sted og skolen som en trygg havn, er det noen vi mister ut av syne.

Det er, som forskerne selv har sagt, viktig at vi ikke bagatelliserer vold og overgrep mot barn. Men det er også viktig at vi ikke dramatiserer og tegner et mer negativt bilde enn det er grunnlag for.

Inntrykket noen av mine motdebattanter etterlater, kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.

Regjeringen virker å ville handle veldig fort når det skal innføres tiltak, men ikke når det handler om å myke opp. I stedet for å dytte ansvaret over på byråkratiet, bør de svelge sin egen stolthet og vurdere tiltak kontinuerlig.

Vi har et godt helsevesen, men det er dyrt. Vi bruker mer penger på helse enn noe EU-land. Fremover må vi diskutere hvordan vi kan opprettholde kvaliteten med en bedre organisering av de menneskene som arbeider i helse- og omsorgssektoren.

Smitteverntiltak har svært inngripende konsekvenser. Derfor må det stilles krav til gode begrunnelser, både fra de som gir råd om smitteverntiltak og fra de som fatter vedtakene.

Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?

Vedtaket av lønnsstøtteordningen er et eksempel på hvordan mikromanagement i den økonomiske politikken gjør at en mister totaliteten av syne.

I verste fall leder svært unyansert formidling av forskning til at myndighetene ikke treffer godt med tiltakene for å hjelpe utsatte barn.

Jeg tror Nagell og jeg er enige om mye. På et par punkter må jeg likevel reservere meg mot det hun skriver.

Vi må trolig lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Det gir lavere vekstkraft. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg. Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Globaliseringen har vist seg å være motstandsdyktig i møte med koronakrisen.

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?

Det er få vestlige kulturer som er mer egnet til å skape et autoritært samfunn enn den norske, skriver Torkel Brekke.

Når tiltakene lettes på, er ikke politikerne vennlige som gir oss mer frihet. De bruker mindre makt inn i sivil- og privatsfæren.

"Det er selvsagt vanskelig å forutsi fremtiden, og dagens raske teknologiske utvikling gjør det kanskje vanskeligere enn noen gang. Men vi kan forberede oss på å møte det uventede. Det gjør vi blant annet ved å etablere et system der alle, uansett hva som skjer, har mulighet til å opprettholde en verdig levestandard."

Det er grunner til å drøfte Tvedts analyser kritisk, men vi bør kanskje ikke avfeie hans bekymring for demokrati og frihet som «hysterisk».

Hvor langt bør offentlige myndigheter kunne gripe inn i den enkeltes frihet i kampen mot covid-19? Hva kan vi lære om dette fra lignende situasjoner tidligere?

Det er naivt å tro at nordmenn følger tiltak bare basert på selvstendig overbevisning, samstemthet og tillit, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Den interessante diskusjonen starter først etter at mer trivielle spørsmål om ære og eierskap til store samfunnsoppgaver og politiske visjoner er lagt til side.

En retorisk konkurranse om hvem som er mest eller minst «aktive» bommer etter min mening på de helt avgjørende spørsmålene: hvilken politikk og hvilke spilleregler virker best og er mest produktive?

Effektiv pandemibekjempelse handler om å ta ansvar for et globalt fellesgode, og det krever både offentlig-privat samarbeid og internasjonal solidaritet.

Steinar Juel: "Det er faglige vurderinger jeg gjør, og som jeg ville ha gjort uavhengig av om jeg var knyttet til Civita eller ikke. Jeg skriver ikke med påholden penn."

Vi bør ikke institusjonalisere et system der vi har ett støttenivå når behovet for sikring er lite, og et høyere nivå når konjunktursvikten er stor nok, skriver Steinar Juel.

Støtteordningene bør være helt avviklet når samfunnet åpner opp igjen, det vil si at de bør trappes ned noe i forkant. Jeg er svært usikker på om det kommer til å skje når konkursene sannsynligvis øker, og flere av de permitterte blir helt ledige, skriver Steinar Juel.