Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Koronakrisen vil gjøre oss enda strengere

Det er få vestlige kulturer som er mer egnet til å skape et autoritært samfunn enn den norske, skriver Torkel Brekke.

Torkel Brekke

Publisert: 16. mai 2021

Jeg er redd for hva andre tenker om meg. Jeg er tross alt norsk. Det er 60 år siden Stanley Milgram publiserte en artikkel med tittelen Nationality and Conformity i tidsskriftet Scientific American. Her oppsummerte han funn fra psykologiske eksperimenter utført i Norge og Frankrike. Eksperimentene var designet for å sammenligne de to nasjonene med hensyn på konformitet. Hvem var mest tilbøyelige til å følge gruppepress? Milgram fant at nordmenn var betydelig mer konforme enn franskmenn, og han sa at det var «very puzzling that the Norwe­gians so often voted with the group, even when given a secret ballot».

Norge i 2021 er ikke det samme som i 1961 da Milgram publiserte sin artikkel. Og heldigvis er det psykologer som har gjort lignende forskning ganske nylig. Mest kjent er amerikanske Michele J. Gelfand, som i 2011 (sammen med et stort forskerteam) publiserte en studie som målte hvor 33 forskjellige land plasserer seg på en skala fra løs til stram (engelsk: tight) nasjonal kultur. I en stram kultur er det sterke normer og lav toleranse for adferd som avviker fra normalen, mens i en løs kultur er det svakere normer og mer toleranse for annerledes oppførsel.

Er det ikke Peer Gynt og Askeladden som kroppsliggjør den norske folkesjela? Individualisten og eventyreren? Tja. Norge var det klart strammeste av alle de vestlige landene i studien til Gelfand o.a. Bare fem land var strammere enn Norge blant de 33 som forskerne undersøkte, og alle disse ligger i Asia, som for eksempel Singapore og Sør-Korea. Den norske organisasjonsforskeren Vidar Schei har sammen med Gelfand diskutert Norges plass i forskningen i en åpent tilgjengelig artikkel i tidsskriftet Magma.

Jeg tror folk som er betalt for å forstå kultur, som sosiologer og antropologer, med fordel kunne vært mer på banen under covid-19-pandemien. Den har vist oss sider ved det norske samfunnet som er interessante og viktige, men kultur- og samfunnsviterne har stort sett latt medisinere få rampelyset. Det siste året har vært preget av råd og påbud gitt av leger. Det trenger vi selvsagt. Men noen ganger har rådene basert seg på implisitte argumenter om menneskelig adferd, eller om juss og moralfilosofi. Det er bare å se på de helnorske debattene om alkohol og pandemi. Det er ingen grunn til å anta at en medisiner, i hvert fall ikke en virolog, vet om alkohol påvirker smittesituasjonen. Den mest sosiale drikken i Norge er kaffe, men ingen har foreslått å forby kaffedrikking for å stoppe korona.

Det er en rekke grunner til at det er viktig å forstå norsk kultur. Den påvirker deg og meg hver eneste dag. Kulturen styrer hvordan vi oppfører oss og hva vi tenker og mener, selvsagt i samspill med biologiske prosesser. Kulturen er per definisjon noe vi deler, men den er også et operativsystem i hjernen og kroppen vår. Den kulturelle stramheten i vår norske kultur speiles i psykologiske prosesser på individuelt nivå. I Norge er dagliglivets situasjoner mer begrensede, de har rett og slett langt strammere regi, enn i løse kulturer. Det betyr for eksempel at det er sterke forventninger til hvordan du skal oppføre deg i en park, i en restaurant, i en bank, på en fest, eller i et klasserom.

Skal vi være stolte eller flaue over at vår kultur er stram og konform? Ingen av delene, spør du meg. Men vi bør være klar over det, vi bør forstå det. Stramhet og løshet har fordeler og ulemper på hver sin måte. Stramme kulturer er bedre skikket til å møte trusler fordi de er flinkere og kjappere til å koordinere folks adferd, til å få folk til å gå i takt, og gjøre det de blir fortalt. Trusler – som sult, krig, sykdom eller naturkatastrofer – tenkes å være en årsak til kulturell stramhet i Gelfands forskning. Vi snakker altså om tilpasninger til økologiske realiteter. Vi har nettopp gjennomlevd en trussel i form av sykdom, og kulturell stramhet er sannsynligvis en avgjørende brikke i en god forklaring på at Norge har klart seg relativt bra gjennom pandemien.

Men stramme kulturer har også mørke sider. Løse kulturer (som for eksempel Nederland, Estland eller Israel) er mer kreative fordi de tillater mer avvikende tenkning. Og stramheten handler om hverdagslivet vårt. Vi som lever i stramme kulturer, vil ofte ha en opplevelse av at vårt handlingsrom er begrenset, at handlingene våre overvåkes og vurderes av andre, og at det finnes straff, som for eksempel sosial utestenging, som konsekvens av å bryte normene. Det at Norge har en streng nasjonal kultur, kan være en relevant bakgrunn for å forstå en del av debattene vi har hatt om hvordan individer og grupper overholder regler under pandemien.

Men min bekymring handler om grenseflaten mellom kultur og politikk. Jeg tror covid-19 vil gjøre Norge enda strammere, enda strengere, som nasjonal kultur. Vi er blitt vant til å se stygt på dem som ikke har munnbind i butikken. Vi er blitt vant til å baksnakke bekjente som har en gjest for mye på besøk. Høie og Nakstad sitter på skulderen din og blir veldig skuffet om du klemmer bestemor eller glemmer håndspriten. Stramhet er ikke bare negativt, som sagt. Hvis vi i fremtiden opplever en ny stor trussel, som et langt farligere virus, kan den være til hjelp igjen.

Men vi bør ikke glemme at både Milgrams klassiske forskning om konformitet og Gelfands nyere forskning om stramhet har viktige politiske dimensjoner. Milgram ble berømt mest fordi han designet banebrytende eksperimenter for å vise hvordan folk følger ordre fra autoritetspersoner også når det innebærer å skade andre mennesker. Lydighet (obedience) var nøkkelbegrepet hans. Det store bildet er at stramme kulturer har større autoritære tendenser enn løse kulturer.

Faren er ikke overhengende her. Norge har solide institusjoner og et velfungerende politisk system. Og vi er rike. Alt dette beskytter. Men det siste året har vi sett urovekkende tendenser i flere land vi oppfatter som bunnsolide liberale demokratier. Det er fullt mulig å tenke seg en situasjon i Norge der det knaker i institusjonene og politisk populisme får bedre spillerom. Da er det faktisk få eller ingen nasjonale kulturer i den vestlige verden som er mer egnet til å skape et autoritært samfunn enn den norske kulturen.

Innlegget var publisert i Morgenbladet 14. mai 2021.

Publisert: 16. november 2022
Autoritære regimer Liberalt demokrati Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

The World in Winter
Bård Larsen

Vinteren kommer, 1962.

Hvor kom de fra, kaosrytterne som så intenst forsøker å overbevise oss om at verden ikke har gått fremover?
DemokratiPopulisme
Lys folkemord
Bård Larsen

Folkemord skal straffe seg

Glemsel og likegyldighet er folkemordets siste fase. Den norske regjeringen bør erkjenne Stalins menneskeskapte sultkatastrofe i Ukraina på 1930-tallet som et folkemord.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
likestilling, kvotering
Oda Oline Omdal

Vi kvinner kan hvis vi vil, og vi trenger ikke å kvoteres inn for å få det til

Jeg håper likestillingskampen i årene som kommer, ikke bare blir kvinnekamp, men også likestillingskamp, der kompetanse veier tyngre enn kjønn.
Likestilling og feminisme
Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme
gapestokk
Bård Larsen

Barbarene kommer

Moralfilosofene blir neppe enige om hvorvidt sadisme er tillært, eller om den må avvennes. Uansett er historien temmelig empirisk overbevisende: Mennesket er ikke bare nestekjærlig.
DemokratiTotalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheterPopulisme
Roal Dahl bøker
Skjalg Stokke Hougen

Et enkeltmenneske kan umulig gå gjennom et helt liv uten å bli krenket

Hvis vi er intolerante i møte med vår egen fortid, og som et resultat ignorerer det som engang har vært, kan vi heller ikke lære av erfaringene.
IdentitetspolitikkYtringsfrihet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo