Institusjoner og forvaltning

Institusjoner for utvikling

Det er ingen tvil om at gode institusjoner er avgjørende for utvikling, men mulighetene for at utenlandsk bistand kan bidra til å styrke eller reformere institusjoner er svært begrenset. Mislykkes de, risikerer de å ha brukt mye ressurser til liten nytte – ressurser som kunne ha blitt brukt effektivt til å avhjelpe fattigdom og fremme utvikling.

Øyvind Eggen

Publisert: 5. februar 2018

Dette notatet ser på hvordan norsk utviklingspolitikk og bistand kan bidra til å styrke institusjoner i utviklingsland.

Det er ingen tvil om at gode institusjoner er avgjørende for utvikling, men mulighetene for at utenlandsk bistand kan bidra til å styrke eller reformere institusjoner er svært begrenset. Det åpner for et paradoks: Bistandsorganisasjonene bruker mye ressurser på et formål der det er stor usikkerhet om hvorvidt bistand vil virke. Om de lykkes med institusjonsutviklingen, vil det kunne utgjøre enorm forskjell. Mislykkes de, risikerer de å ha brukt mye ressurser til liten nytte – ressurser som kunne ha blitt brukt effektivt til å avhjelpe fattigdom og fremme utvikling.

Under hvilke forutsetninger kan bistand styrke institusjonene? Hvordan bør norsk utviklingspolitikk på dette feltet innrettes?

Notatet er skrevet av Øyvind Eggen, prosjektleder i Civita.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Torkel Brekke

BRICS-landene: Resten mot Vesten?

En verden hvor BRICS får en lederrolle vil være en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati vil møte enda dårligere levekår globalt. Hvis vi mener alvor med å forsvare demokrati og menneskerettigheter, bør BRICS motarbeides, mens interne motsetninger og svakheter innenfor BRICS-samarbeidet bør framheves og utnyttes.

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn

Theodor Barndon Helland

Tre prinsipielle debatter om Norges valgsystem

Dette notatet ser på de tre prinsipielle debattene rundt valgloven; sperregrensen, valgdistrikter og stemmerettsalder.

Norsk politikkDemokratiInstitusjoner og forvaltning

Aslak Versto Storsletten

Trenger vi fylkeskommunen?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Christian Hemmestad Bjerke

Sirkulærøkonomi for bærekraftig vekst i fremvoksende økonomier

Hvordan kan fremvoksende økonomier balansere behovet for økt vekst og konsum, uten å forverre klimakrisen og ta hensyn til planetens bæreevne? I dette notatet pekes det på ett av tiltakene som kan bidra til at fremvoksende økonomier kan løfte sin befolkning ut av fattigdom på en bærekraftig måte.

Bistand og utviklingØkonomi og velferd

Martine Aamås SmørdalEirik Løkke

STORTINGET 2021–2025: Hvem skal styre landet?

Spiller det noen rolle hvilken bakgrunn stortingsrepresentantene har og kan det påvirke holdningene deres? I dette notatet har vi sett på de kandidatene som, ifølge gjennomsnittet på meningsmålingene i juni 2021, kommer til å utgjøre det nye Stortinget etter valget i september.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk