Institusjoner for utvikling
Det er ingen tvil om at gode institusjoner er avgjørende for utvikling, men mulighetene for at utenlandsk bistand kan bidra til å styrke eller reformere institusjoner er svært begrenset. Mislykkes de, risikerer de å ha brukt mye ressurser til liten nytte – ressurser som kunne ha blitt brukt effektivt til å avhjelpe fattigdom og fremme utvikling.
Publisert: 5. februar 2018
Dette notatet ser på hvordan norsk utviklingspolitikk og bistand kan bidra til å styrke institusjoner i utviklingsland.
Det er ingen tvil om at gode institusjoner er avgjørende for utvikling, men mulighetene for at utenlandsk bistand kan bidra til å styrke eller reformere institusjoner er svært begrenset. Det åpner for et paradoks: Bistandsorganisasjonene bruker mye ressurser på et formål der det er stor usikkerhet om hvorvidt bistand vil virke. Om de lykkes med institusjonsutviklingen, vil det kunne utgjøre enorm forskjell. Mislykkes de, risikerer de å ha brukt mye ressurser til liten nytte – ressurser som kunne ha blitt brukt effektivt til å avhjelpe fattigdom og fremme utvikling.
Under hvilke forutsetninger kan bistand styrke institusjonene? Hvordan bør norsk utviklingspolitikk på dette feltet innrettes?
Notatet er skrevet av Øyvind Eggen, prosjektleder i Civita.
Last ned og les notatet her:
Relatert
Derfor prioriteres det ikke i norsk bistand: Hvordan legge til rette for reell prioritering i bistands- og utviklingspolitikken
Hvordan prioritere bedre i bistanden?
En borgerlig utviklingspolitikk
Hva mener partiene om utviklings- og bistandspolitikk?
Bistand i en ny verdenssituasjon
