Bistand og utvikling

Veier ut av fattigdom

Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030? Hvordan kan og bør Norge bidra til neste fase av kampen mot ekstrem fattigdom?

Øyvind Eggen

Nikolai Hegertun

Publisert: 5. juli 2017

Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030?

Aldri før har menneskeheten hatt så stor suksess i kampen mot ekstrem fattigdom som etter den kalde krigens slutt. Mens om lag 35 prosent av verdens befolkning levde i ekstrem fattigdom i 1990, er andelen nå under 10 prosent. Antallet ekstremt fattige er redusert med langt over hundre tusen – hver dag i hele denne perioden.

Inspirert av denne suksessen vedtok FN gjennom Bærekraftsmålene å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030. Basert på de siste års utvikling framstår det i utgangs-punktet som en overkommelig oppgave.

Men neste fase i arbeidet for avskaffelse av ekstrem fattigdom blir annerledes og vesentlig vanskeligere. En grunn til dette er at økonomisk vekst av ulike grunner ikke forventes å gi like gode bidrag til redusert fattigdom som de siste årene. Det gir grunn til å stille spørsmål om bistand bør spille en viktigere rolle. Størsteparten av den gjenværende fattigdommen vil være konsentrert i Afrika sør for Sahara, som er en viktig region for norsk utviklingspolitikk.

Hvordan kan og bør Norge bidra til neste fase av kampen mot ekstrem fattigdom?

Last ned og les Civita-rapporten her: 

Relatert

Jan Erik Grindheim

Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme?

Opplever land som er blitt styrt av sentrum-høyrepartier en politisk tillitskrise, høy arbeidsledighet, en følelse av utenforskap og manglende fremtidshåp blant velgerne, som igjen fører til økt støtte til høyrepopulistiske partier?

Politikk og samfunnPopulisme

Sony Kapoor

Perspectives on Financing for Development

Hvordan kan vi skaffe mer penger til utvikling og fattigdomsbekjempelse? I denne rapporten tar Sony Kapoor, Managing Director i den internasjonale tankesmien Re-Define, for seg hvordan vi kan legge til rette for finansiering av utviklingsprosjekter og hvordan utviklingsaktørene bør prioritere mellom de ulike finansieringsformene. Det foreslås en lang rekke løsninger, både for utviklingssektoren generelt og for norsk utviklingspolitikk.

Bistand og utvikling

Nikolai HegertunØyvind Eggen

INTERNASJONAL MIGRASJON – En reise mot utvikling?

Denne Civita-rapporten ser på forholdet mellom migrasjon og utvikling, og diskuterer hvordan norsk utviklingspolitikk kan bidra til å styrke de positive sidene og redusere ulempene ved migrasjon.

Bistand og utviklingInternasjonaltInnvandringMigrasjon

Kristian Tonning Riise

Trenger vi en ny prostitusjonspolitikk?

Denne Civita-rapporten har til hensikt å kritisk gjennomgå norsk prostitusjonslovgivning. Ettersom prostitusjonsdebatten er gjenstand for mye udokumentert synsing, har det vært et selvstendig poeng å sammenfatte mye av informasjonen som allerede finnes for å gi et nyansert bilde av sexmarkedet og de mange tilknyttede komplekse problemstillingene.

Demokrati og rettigheter

Nils Holme

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Fordi forsvarsplanleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Det har medført svekket ressursutnyttelse. Forsvarets evne til innsats har blitt lavere enn styrken og bevilgningene skulle tilsi.

ForsvarspolitikkReformerForsvar og sikkerhet

Ove Vanebo

Rettighetseksplosjonen

Rettighetsveksten innenfor velferdssektoren i Norge er stor. Rettigheter gir brukerne av offentlige tjenester et rettskrav på disse, slik at man i siste instans kan gå til domstolene for å få realisert dem. Dette kan virke forlokkende, og det kan sees som en endelig virkeliggjøring av den fullkomne velferdsstat. Målet med denne rapporten er å kartlegge hvordan rettighetsfestingen i velferdssektoren påvirker oss.

VelferdsstatenOffentlige utgifterRettsstatDemokrati og rettigheter