Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
klima
Økonomi

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

Den som seriøst mener at vi bør ta markedet i bruk i klimaets tjeneste, bør engasjere seg for en grønn frihandelsavtale.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 18. mars 2023

Den senere tids tilløp til kappløp mellom EU og USA i offentlige støtteordninger og subsidier, for å fremme et grønt energi- og industriskifte, har gitt næring til trusselen om en ny grønn proteksjonisme.

Det er særlig enkelte betingelser for grønne subsidier i USAs Inflation Reduction Act (IRA) som har stått i sentrum. Det gjelder først og fremst minstekrav til produksjon på amerikansk jord og minstekrav til bruk av amerikanskproduserte komponenter, betingelser som bryter med prinsippet om ikke-diskriminering innenfor WTO. Dette prinsippet har utgjort en hjørnesten i internasjonale frihandelsavtaler helt siden 1860-tallet.

Selv om det skulle gå mot en forhandlingsløsning som lemper for diskrimineringen av EU, slik det kan se ut etter det nylige møtet mellom Europakommisjonens president Ursula von der Leyen og president Joe Biden i Washington, er neppe hovedproblemet løst: en internasjonal subsidiekonkurranse om å tiltrekke seg flere grønne investeringer og større nasjonale andeler av internasjonal verdiskaping.

Denne subsidiekonkurransen er i beste fall et nullsumspill som skaper nye grønne handelsbarrierer. Det betyr at det grønne skiftet vil koste mer, og at den innovative konkurransen om de beste løsningene hemmes.

Det som derimot burde kostet mer, er CO2-utslipp. En reell global minstepris på CO2 på et tilstrekkelig høyt nivå, ville gitt sterke impulser til et innovativt og kostnadseffektivt grønt skifte, basert på desentraliserte og teknologinøytrale markedsincentiver.

I et polarisert USA, hvor høyresiden instinktivt har for vane å avvise alle nye former for skatter, og venstresiden betrakter CO2-prising som en slags amoralsk avlatshandel, er det lite som peker i retning av en tilstrekkelig høy internasjonal CO2-pris med det første.

Selv om EU er et internasjonalt foregangsområde innen CO2-prising, har også EU for lengst lansert sine egne grønne subsidier og støtteprogrammer som på flere områder matcher USA. I tillegg planlegger EU å gjennomføre en karbontoll, i form av en carbon border adjustment tax, for å motvirke klimapolitiske gratispassasjerer og nøytralisere faren for karbonlekkasje til land som ikke skattlegger karbonutslipp like høyt som innen EU.

I dagens internasjonale samarbeidsklima er det en reell fare for at innføring av karbontoll kan bidra til ytterligere spredning av proteksjonistiske holdninger – stikk i strid med EUs hensikter. I bakgrunnen skimter vi også Kinas industripolitikk, som i tiltagende grad favoriserer nasjonalt næringsliv innen en rekke teknologinæringer.

I denne tilsynelatende fastlåste situasjonen vil en ny grønn frihandelsavtale blant alle land som ønsker å dra større nytte av globaliseringen i klimaets tjeneste, kunne skape en merkbar forskjell. En Green Free Trade Agreement, administrert innenfor rammene av WTOs regler og prosedyrer, kan avskaffe all toll og andre handelshindringer for handel med alle grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer.

En slik avtale vil ha potensial til å snu et truende grønt nullsumspill til en vinn-vinn-situasjon med betydelige positive ringvirkninger.

En grønn frihandelsavtale vil bidra til å fremme grønn omstilling gjennom mer innovasjon, konkurranse og kostnadseffektive klimaløsninger. Sannsynligheten er dessuten stor for at en grønn frihandelsavtale vil gjøre klimavennlige valg mer attraktive, gjøre EUs karbontoll mer spiselig for andre land, bidra til å bygge et sterkere samhold innen det globale Vesten og dessuten gi en viktig impuls til å videreutvikle og fornye WTO.

Det er heller ikke utenkelig at en vellykket grønn frihandelsavtale kan bidra til å senke de politiske kostnadene ved å innføre en internasjonal minstepris på CO2.

Som Gordon H. Hanson og Metthew J. Slaughter nylig minnet om i Foreign Affairs, finnes det en interessant, parallell suksesshistorie i form av Information Technology Agreement (ITA):

  • Denne WTO-avtalen fjernet all toll på it-produkter.
  • Avtalen ble opprinnelig signert av 29 land i 1996. Siden har antall tilsluttede land økt til 82.
  • Resultatet er at 97 prosent av all internasjonal handel i it-relaterte produkter er dekket av avtalen om tollfri handel.
  • I 2015 signerte 50 land en tilleggsavtale (ITA-2) som tilførte 201 nye produktkategorier.

En grønn frihandelsavtale vil også være en konkret måte å styrke WTO på.

Et vellykket grønt skifte trenger mer grønn globalisering, en ny grønn frihandelsavtale og et revitalisert WTO.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 15. mars 2023.

Mer om grønn omstilling

grønn landbruk salat
Lars Peder Nordbakken

Kan virkelig staten skape markeder og grønn omstilling?

Det ligger en uklarhet i Hilde Nagells forsvar for Mariana Mazzucato.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
Henrik Lerstøl Bjørøen

Miljøpartiet De Grønne: Fra ultimatum til kompromiss?

Dette notatet ser nærmere på hvilke implikasjoner omstillingen til MDG, med sakseierskap på flere områder enn klima og miljø, kan ha for partiets velgermobilisering de neste årene.
Norsk politikkKlima og miljø
Lars Peder Nordbakken

Vi får ikke grønn verdiskaping uten kreativ ødeleggelse

89 prosent av velgerne mener det er viktig at vi lykkes med å etablere flere vekstkraftige nye bedrifter i Norge. Vil velgerne snart få svar på hvordan politikerne har tenkt å få til dette?
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivØkonomiKlima og miljøNæringspolitikk
Lars Peder Nordbakken

Uten markedet blir det grønne skiftet et luftslott

Er det noe vi verken har råd til eller tid til nå, så er det vel nettopp å hemme det grønne skiftet med kontraproduktiv politikk. I stedet bør vi alle fatte mot til å ta i bruk mye mer seriøs markedstenkning i klimapolitikken.
Økonomiske systemerKlima og miljø
Aslak Versto Storsletten

Feil kurs for grønn næringsutvikling

«Heller enn å gi staten en større rolle bør politikerne konsentrere seg om enda bedre tilrettelegging for næringslivet – slik at norske næringer har rammevilkårene som er nødvendige for det grønne skiftet», skriver Aslak Versto Storsletten i Stavanger Aftenblad.
ØkonomiNæringspolitikk
Mats Kirkebirkeland

Rødgrønn «rent seeking»

En aktiv statlig næringspolitikk kan forkludre markedskonkurransen og gi næringslivet incentiver for mer subsidier fremfor å ta egen risiko. I verste fall blir det nok en historie om en enorm sløsing med skattebetalernes penger.
ØkonomiNæringspolitikk
Publisert: 16. mars 2023
Frihandel Klima WTO Grønn proteksjonisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arbeid resepsjon
Hege MoenMathilde Fasting

Arbeid må lønne seg

Dersom arbeidslinja skal fungere, må det faktisk lønne seg å arbeide.
VelferdsstatenØkonomiArbeid og sysselsetting
regnestykker
Kristin ClemetMathilde Fasting

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
bedrift
Kristin ClemetMathilde Fasting

Skattene for norske, private eiere har økt

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.
FormuesskattSkatt og avgifter
Strømnett og strømpriser
Mats Kirkebirkeland

Å gamble med fellesskapets Energi

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
flytte
Mathilde Fasting

Exitskatt og flytting til Sveits

Det er ikke femårsregelen eller flyttingen til Sveits som er problemet, men snarere rammebetingelser og skatt i Norge.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
paris frankrike
Skjalg Stokke Hougen

Konspiratorisk om Macron

Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo