Arbeidsliv

Nr. 13 2016: Arbeidstidsreguleringene i Norge – for mye vern og for lite fleksibilitet?

Arbeidstidsutvalget, som la frem sin utredning 6. januar, har foreslått enkelte endringer i reglene for regulering av arbeidstid. Men endringsforslagene må sies å være moderate. Er det riktig at det ikke er større problemer knyttet til arbeidstidsreguleringene enn det utvalget beskriver, eller at det ikke finnes argumenter for større reformer?

Torstein Ulserød

Publisert: 11. mai 2016

I dette notatet ser vi nærmere på det såkalte Arbeidstidsutvalgets vurderinger. Det er flere områder der det kan se ut til å være større og mer grunnleggende problemer knyttet til dagens arbeidstidsregulering enn hva utvalgets fremstilling tyder på.

Hvordan vi organiserer arbeidstiden har stor betydning for samfunnet, både når det gjelder verdiskaping og velferdstjenester. Samtidig er arbeidsmiljøspørsmål et av de mest polariserende temaene i norsk politikk. Men hensynet til å unngå opprivende politiske debatter kan ikke være en akseptabel grunn til å la være å utrede behovet for reformer. At et ekspertutvalg ikke har gått langt nok i å beskrive mulige problemer og foreslå endringer, fritar ikke regjeringen og lovgiver fra ansvaret de har for å sørge for at vi har arbeidstidsreguleringer som er gode nok for dagens og fremtidens arbeidsliv.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Henrik Lerstøl Bjørøen

Arbeidsinkludering: Tiltak for flere i arbeid

Dette notatet ser nærmere på utviklingen i det norske arbeidslivet, og hvilke tiltak som kan føre til et mer inkluderende arbeidsliv.

ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Mathilde Fasting

Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser

Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.

FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting

Jon Nicolaisen

De unge må i arbeid

Noen av våre yngste arbeidstakere står i fare for å bli satt varig utenfor arbeidslivet. Det vil i så fall ha alvorlige konsekvenser, både for dem det gjelder og for samfunnet. I dette notatet drøftes hvilke tiltak som kan settes inn for å møte denne utfordringen.

ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Guy Kiddey

The future of work: a policy perspective for the post-pandemic world

I dette essayet, som er skrevet på engelsk, utforsker Guy Kiddey, som blant annet skriver for The Economist, løsninger for fremtidens fagorganisering, for utdanning og for velferdspolitikken. Når grunninntekten er sikret, læringen skjer mer dynamisk og lokalsamfunnene har funnet en ny rolle, vil vi lettere kunne nå våre høyeste mål, både som enkeltpersoner og som samfunn.

ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Torstein Ulserød

Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn nesten alle andre land?

Hvis mangel på sykepleiere i Norge utgjør en nasjonal krise, hvordan klarer andre land å tilby sine befolkninger en helsetjeneste som ser ut til å levere omtrent tilsvarende resultater som den norske, med en betydelig lavere andel av både sykepleiere og leger? I dette notatet skal vi se nærmere på hva den mye omtalte mangelen på helsepersonell i Norge handler om.

ArbeidslivVelferdsstaten

Hege Moen

Garantiinntekt – En to-trinns velferdsmodell og forslag til ny velferdsløsning

Dette notatet presenterer en ny trygdepolitisk idé, en innføring av en garantiinntekt (GI) som en ny velferdsløsning i Norge. En garantiinntekt vil forenkle systemet og bidra til at mennesker som trenger det, vil få lettere tilgang til hjelp. 

VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting