Innvandring og integrering

En bedre flyktningpolitikk

Asyl- og flyktningpolitikken er preget av uforutsigbarhet, høyt konfliktnivå og et begrenset nasjonalt handlingsrom. I dagens debatt blandes spørsmålet om hvor mange Norge kan ta imot, med spørsmål om hvilke grupper som bør få komme til eller få bli i landet. Vi foreslår i dette notatet at det skal vedtas et måltall for hvor mange flyktninger som skal tas imot for å på den måten få en mer overordnet og prinsipiell styring av flyktningpolitikken. Notatet foreslår også nye kriterier for permanent opphold.

Haakon Riekeles

Torstein Ulserød

Publisert: 12. desember 2017

Flyktningpolitikken rommer mange vanskelige problemstillinger og dilemmaer. Det finnes ingen politikk som på en perfekt måte kan balansere alle hensyn på dette feltet.

Det er likevel mulig å se for seg noen løsninger som både kan bidra litt bedre resultater og et litt lavere konfliktnivå på dette politikkområdet. I dette Civita-notatet presenterer vi noen forslag til slike løsninger.

Hovedgrepet som foreslås er å sette en ramme, eller et måltall, for antall flyktninger Norge skal ta imot.

Norge har hatt stor suksess med en handlingsregel for oljepengebruk som setter rammer for hvilke disposisjoner som kan gjøres. Det har ført til en mer edruelig politisk debatt ved at uenigheter om nivå og sammensetning på offentlige utgifter, skatter og avgifter diskuteres innenfor en ramme det i prinsippet er bred enighet om. Ideen om et måltall for flyktninginnvandring er basert på en lignende tanke.

Et måltall som er troverdig vil gjøre det lettere å ta menneskelige hensyn overfor enkeltgrupper, uten at man dermed trenger å frykte at det vil øke den totale innvandringen. Samtidig vil det synliggjøre at å gi opphold til noen går på bekostning av andre som kan trenge det mer.

Et måltall vil således gjøre det mulig å ha en mer reell og helhetlig diskusjon om hvilke grupper som bør få komme til eller få bli i Norge, uten at dette samtidig er en kontinuerlig debatt om nivået på innvandringen.

Notatet foreslår også endringer i kriteriene for å få permanent opphold, som både vil gi sterkere incentiver til integrering, og vil åpne for at flere sendes hjem dersom beskyttelsesbehovet opphører.

LAST NED OG LES NOTATET HER:

Relatert

Helal Said

Liberale verdier bør stå sentralt i integreringen av flyktninger

Dette notatet viser at integrering i grunnleggende liberale verdier bør få en tydeligere plass i integreringsarbeidet.

Innvandring og integrering

Hans Jacob Huun Thomsen

Har vi tatt integreringen for gitt?

Dette notatet diskuterer integreringsutfordringene i Norge, og i hvilken grad integreringen er vellykket.

Innvandring og integrering

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En innvandringspolitikk for det kommende århundret

Norge vil ha knapphet på arbeidskraft i tiden fremover. Kan en ny og bedre innvandringspolitikk endre på dette uten å svekke den norske velferdsstatens bærekraft?

Økonomi og velferdInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Johan Kristian Meyer

Kan man forfølges av et klima? – En diskusjon om klimaflyktninger

I dette notatet kritiseres begrepet «klimaflyktninger», som er helt uegnet i norsk lovgivning. Det kan komme til å undergrave et flyktningregime som allerede er under sterkt press. Notatet forklarer hvordan klimarelatert flukt har kommet på dagsorden, og hva FN og toneangivende land i dag mener om dette spørsmålet.

Klima og miljø

Lars Kolbeinstveit

Mislykket integrering svekker tilliten

I dette notatet gis en kort drøfting av tillit og innvandring i Norge.

Innvandring og integrering

Torstein UlserødIven Opsahl

Nr. 8 2017: EØS-avtalen, arbeidsinnvandring og virkningene for norsk arbeidsliv

Dette notatet drøfter erfaringene med EØS-innvandringen til Norge. Notatet tar også opp noen av konsekvensene av økt mobilitet i EØS-området som helhet, og forsøker å vise hvordan politiske interessekamper på dette området utkjempes under dekke av å være kamp mot «sosial dumping».

Innvandring og integreringEU og EØSArbeid og sysselsetting